JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Offentlige anbud

Nytt lovforslag: Lønns- og arbeidsvilkår skal telle mer i offentlige anbud

Slik vil regjeringen skjerpe innkjøpsmakta.
Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland og næringsminister Cecilie Myrseth gjør offentlig anskaffelser mer seriøse.  

Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland og næringsminister Cecilie Myrseth gjør offentlig anskaffelser mer seriøse.  

Leif Martin Kirknes

Saken oppsummert

helge@lomedia.no

leif@lomedia.no

Siden Jonas Gahr Støre tiltrådte som statsminister i 2021, har regjeringen arbeidet målrettet med å forbedre regelverket for offentlige anskaffelse – altså kjøp av varer og tjenester til statsetater, kommuner og offentlig kontrollerte foretak.

Dette arbeidet har nå resultert i et nytt lovforslag.

På vei til en grønn lunge i hovedstaden presenterer næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) og statssekretær Vegard Grøslie Wennesland (Ap) nyheten: Lov om offentlige anskaffelser, som nå også inkluderer bestemmelser om sikkerhet og beredskap.

Loven ble vedtatt i statsråd torsdag, men det er usikkert om den blir behandlet i Stortinget før sommerferien.

Hovedpunktene

Regjeringen vil øke fokuset på lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anbud. Samtidig inkluderer et nytt lovforslag bestemmelser om sikkerhet og beredskap.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) understreker at statens innkjøpsmakt bør brukes for å bedre arbeidsvilkår, styrke miljøhensyn og bekjempe sosial dumping.

Dette er nytt i lovforslaget:

• Bedre arbeidsvilkår: Lønns- og arbeidsvilkår får større betydning i offentlige anskaffelser.

• Økt sikkerhet: Nye regler skal sørge for bedre kontroll over kritiske leveranser.

• Forenklet regelverk: Lokale leverandører får bedre konkurransevilkår.

Lovforslaget bygger videre på den såkalte Norgesmodellen for et seriøst arbeidsliv. Det ble nylig vedtatt i statsråd, men det er usikkert om det blir behandlet i Stortinget før sommeren.

LO er skeptiske til enkelte deler av loven. LO-sekretær Trude Tinnlund mener at begrepet «effektiv bruk av samfunnets ressurser» bør tydeliggjøres.

LO frykter også at enkelte regelendringer kan føre til færre lærlinger i bygg- og anleggsbransjen.

Regjeringen har nedsatt et utvalg for å vurdere anskaffelsesreglene, og vil vurdere videre justeringer når Europakommisjonen har revidert anskaffelsesdirektivene.

Videre prosess

I november 2022 nedsatte regjeringen et offentlig utvalg for å gjennomgå regelverket og foreslå endringer.

Utvalget har levert to delrapporter, som har vært på bred høring.

Regjeringen følger nå opp flere av forslagene, men vil avvente Europakommisjonens revisjon av anskaffelsesdirektivene før ytterligere EØS-baserte regelverksendringer foreslås.

Både arbeidstakerorganisasjoner, det vil si fagbevegelsen, og arbeidsgiverorganisasjoner, representert med blant andre NHO og KS, har vært med på arbeidet knyttet til dette.

Ikke fullt gjennomslag

Statssekretær Wennesland erkjenner at ingen har fått fullt gjennomslag for sine ønsker, men mener loven ivaretar gode arbeidsvilkår og viktige samfunnshensyn.

– Alle vil se at de har fått gjennomslag for noe, sier han.

Wennesland har rett. Blant annet skryter ikke LO uhemmet over forbedringene.

LO-sekretær Trude Tinnlund er for eksempel usikker på hva «en effektiv og bærekraftig bruk av samfunnet ressurser betyr». LO mener formålet bør være «Bærekraftig bruk av samfunnets ressurser».

– Hva er effektiv bruk? Lavest pris? Dersom bærekraftig bruk defineres som sosial, klima/miljø og økonomisk er vel effektiv bruk en del av dette, sier Tinnlund.

Regjeringen sier at forslaget er en justering og presisering av dagens formålsbestemmelse, ved at man tar begrepet inn i ordlyden.

– Men er det sterkere? spør Tinnlund.

Samfunnshensyn

Hun mener lovforslaget er bra fordi det ønsker å samle og tydeliggjøre bestemmelsene om samfunnshensyn inn i loven.

– Dette vil forenkle arbeidet for innkjøperne, men styrker ikke selve seriøsitetsbestemmelsene, mener hun.

– Det er positivt at man har fokus på sikkerhet og beredskap, og tydeliggjør handlingsrommet for innkjøper. I en urolig verden blir dette stadig viktigere og viktigere. Det er bra at regjeringen vil utarbeide en veiledning. Økt kompetanse er nødvendig, mener Tinnlund.

At man opphever EØS-rettslige prinsipper for anskaffelser som ikke omfattes av EØS-retten, synes hun er positivt.

– Det vil kunne bety mer fleksibilitet for innkjøper. LO håper dette også vil gjøre det enklere for innkjøpere å sette krav til samfunnshensyn, mener hun.

– For krav om lærlinger og krav som gjelder kunngjøringspliktige anskaffelser heves innslagspunktet til 3 millioner for bygg og anlegg. Dette er en svekkelse fra dagens regelverk i bygg- og anleggssektoren. Dette kan bety færre lærlinger i bransjen. Det er ikke ønskelig, mener hun.

– LO er positiv til forenkling, men man må ikke forenkle bort et seriøst arbeidsliv, mener hun.

Dette er nytt

• Ny bestemmelse som pålegger oppdragsgiver en plikt til å ha en anskaffelsesstrategi og -rutiner. Bestemmelsen kan bidra til at oppdragsgiver følger opp samfunnshensyn på en mer helhetlig og effektiv måte, og kan bidra til økt ivaretakelse av samfunnshensyn i offentlige anskaffelser.

• Innslagspunktet for når regelverket kommer til anvendelse heves fra 100 000 kroner eksklusive merverdiavgift til 300 000 kroner eksklusive merverdiavgift.

• Endringer som skal legge til rette for å vedta enklere regler for mindre anskaffelser i forskrift. Forslaget om å oppheve anskaffelsesloven § 4 om grunnleggende prinsipper, medfører at de EØS-rettslige prinsippene ikke lenger skal gjelde for de mindre anskaffelsene som ikke omfattes av EØS-retten.

Dette vil kunne innebære forenkling og redusert ressursbruk.

Warning