De streikende havnearbeiderne i Tromsø og Mosjøen nektes adgang til havnene, men selv om det betyr fritt fram for streikebrytere, vil ikke Kystverket ta stilling til havnenes egen vurdering av å stenge havnearbeiderne ute.
Jan-Erik Østlie
Overprøver ikke utestengning
Transportarbeiderforbundet mener Kystverket beskytter streikebrytere ved å nekte de streikende havnearbeiderne adgang til havnene. Kystverket svarer at ikke vil legge seg opp i hvordan havnene tolker regelverket.
res@lomedia.no
Onsdag i forrige uke sendte Transportarbeiderforbundet et brev til Kystverket der forbundet stilte spørsmål til om havnene i Mosjøen og Tromsø tolket ISPS-koden som er ment som antiterrortiltak ved internasjonale havner riktig når de utestengte havnearbeiderne fra ISPS-havnene. Forbundet hevder at utestengelsen fungerer som en beskyttelse av streikebrytere som havnene har satt til å gjøre arbeidet til de streikende havnearbeiderne. Derfor ville NTF også vite om Kystverket var komfortabel med at et regelverk som skal hindre terror i stedet blir brukt for å hindre aksjoner mot streikebrytere.
Eier ansvarlig
I svaret fra Kystverket som kom rett før helgen, bekrefter sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen og rådgiver Kristine Runde at det er Kystverket som fører tilsyn med at regelverket følges.
– Men det er eier av havneanlegget som er ansvarlig for at forpliktelsene blir fulgt, skriver de.
Samtidig blir det påpekt at ISPS-regelverket gjelder også under arbeidskonflikt.
– Formålet med adgangsbegrensningen er at kun de som har et begrunnet eller nødvendig tjenestlig ærend på området får adgang, heter det videre.
I tråd med regelverket
Ifølge Kystverket skal den vurderingen gjøres av eieren av havneanlegget og anleggets sikringsleder.
– Ved streik og plassfratredelse vil de streikende normalt ikke ha et nødvendig tjenestlig ærend inne på områdene som er regulert etter ISPS-regelverket. Adgangsbegrensningen kan derfor ligge innenfor formålet med regelverket fortsetter Dimmen og Runde.
Tar ikke stilling
I svarbrevet fra Kystverket understrekes det at både Tromsø og Mosjøen havn har gjort en vurdering av at havnearbeiderne ikke lenger har et nødvendig tjenestlig behov for å ha adgang til områdene.
– De vurderingene kan ikke Kystverket ta stilling til, avslutter Arve Dimmen og Kristine Runde i Kystverket.
LOs juridiske
Leder Roger Hansen i Transportarbeiderforbundet er ikke overrasket over svaret fra Kystverket.
– Nei, det var dessverre helt i tråd med det vi forventet skulle komme derfra. De gjør hva de kan for å unngå å ta stilling til saken, men ved å la utestengelsen bli stående, så er det nettopp det de gjør. Dette er mer enn indirekte støtte til streikebryteri, sier Hansen.
Noen langvarig offentlig debatt med Kystverket ønsker han imidlertid ikke.
– Vi holder nå på å forberede en sak for juridisk avdeling i LO, så skal de få vurdere hva som bør gjøres, sier Roger Hansen til Transportarbeideren.
Svaret fra Kystverket
Vi viser til spørsmål i brev av 13. mai 2014 om adgangen til å inndra ISPS-adgangskort i arbeidskonflikter. Bakgrunnen for problemstillingen er at i flere norske havneanlegg er
laste- og lossearbeidere fratatt adgangen til havneanlegget og adgangsbegrensede områder i havneanlegget som en del av en arbeidskonflikt, blant annet i Tromsø og Mosjøen.
Havneanlegg som tar imot ISPS-skip er forpliktet til å følge ISPS-regelverket. Kystverket fører tilsyn med at regelverket følges, men det er eier av havneanlegget som er ansvarlig for at forpliktelsene blir fulgt. ISPS-regelverket gjelder uavhengig av om det foreligger en arbeidskonflikt eller ikke, og må derfor praktiseres på samme måte under en arbeidskonflikt som i en normalsituasjon.
Som en del av forpliktelsene etter ISPS-regelverket skal det opprettes et adgangskontrollsystem til havneanleggene og de adgangsbegrensede områdene i havneanlegget. Formålet med adgangsbegrensningen er blant annet å sikre at uvedkommende ikke får adgang til områdene, men at kun de som har et begrunnet eller nødvendig tjenestelig ærend på området får adgang.
Det er opp til eier av havneanlegget og havneanleggets sikringsleder (PFSO) å avgjøre hvem som har et begrunnet eller tjenestelig ærend på områdene, og hvem som da får
adgang. Det kan være flere grunner til at sikringsleder nekter adgangen til områdene som reguleres av ISPS-regelverket. Det kan enten være sikringsmessige årsaker til dette eller at vedkommende ikke har et begrunnet tjenestelig behov for å ha adgang til områdene.
Ved streik og plassfratredelse vil de streikende normalt ikke ha et nødvendig tjenestelig ærend inne på områdene som er regulert etter ISPS-regelverket. Den adgangsbegrensning som finner sted i disse tilfellene kan derfor ligge innenfor formålet med regelverket. Både i Tromsø havn og Mosjøen havn er det gjort en vurdering av at laste- og lossearbeiderne ikke lenger har et nødvendig tjenestelig behov for å ha adgang til områdene. Kystverket kan ikke ta stilling til disse vurderingene.
Med hilsen
Arve Dimmen
sjøsikkerhetsdirektør
Kristine Runde
rådgiver
Kystverket
Svaret fra Kystverket
Vi viser til spørsmål i brev av 13. mai 2014 om adgangen til å inndra ISPS-adgangskort i arbeidskonflikter. Bakgrunnen for problemstillingen er at i flere norske havneanlegg er
laste- og lossearbeidere fratatt adgangen til havneanlegget og adgangsbegrensede områder i havneanlegget som en del av en arbeidskonflikt, blant annet i Tromsø og Mosjøen.
Havneanlegg som tar imot ISPS-skip er forpliktet til å følge ISPS-regelverket. Kystverket fører tilsyn med at regelverket følges, men det er eier av havneanlegget som er ansvarlig for at forpliktelsene blir fulgt. ISPS-regelverket gjelder uavhengig av om det foreligger en arbeidskonflikt eller ikke, og må derfor praktiseres på samme måte under en arbeidskonflikt som i en normalsituasjon.
Som en del av forpliktelsene etter ISPS-regelverket skal det opprettes et adgangskontrollsystem til havneanleggene og de adgangsbegrensede områdene i havneanlegget. Formålet med adgangsbegrensningen er blant annet å sikre at uvedkommende ikke får adgang til områdene, men at kun de som har et begrunnet eller nødvendig tjenestelig ærend på området får adgang.
Det er opp til eier av havneanlegget og havneanleggets sikringsleder (PFSO) å avgjøre hvem som har et begrunnet eller tjenestelig ærend på områdene, og hvem som da får
adgang. Det kan være flere grunner til at sikringsleder nekter adgangen til områdene som reguleres av ISPS-regelverket. Det kan enten være sikringsmessige årsaker til dette eller at vedkommende ikke har et begrunnet tjenestelig behov for å ha adgang til områdene.
Ved streik og plassfratredelse vil de streikende normalt ikke ha et nødvendig tjenestelig ærend inne på områdene som er regulert etter ISPS-regelverket. Den adgangsbegrensning som finner sted i disse tilfellene kan derfor ligge innenfor formålet med regelverket. Både i Tromsø havn og Mosjøen havn er det gjort en vurdering av at laste- og lossearbeiderne ikke lenger har et nødvendig tjenestelig behov for å ha adgang til områdene. Kystverket kan ikke ta stilling til disse vurderingene.
Med hilsen
Arve Dimmen
sjøsikkerhetsdirektør
Kristine Runde
rådgiver
Kystverket
Mest lest
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
Over 3000 ansatte i kjemisk industri får ny lønn. Her er tallene
Morten Holm / NTB
Nav tapte rettssak
Ekofisk-feltet var Norges første oljefeltet som ble satt i produksjon i 1971. Flere av oljearbeiderne som jobbet her på 70- og 80-tallet har fått skader og sykdommer i etterkant av dette arbeidet.
Arkivfoto: Håvard Sæbø
