Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Norsk Folkehjelp er blant forholdsvis få utenlandske organisasjoner som arbeider i Honduras. De har drevet solidaritetsarbeid i landet siden 1985. Denne uka er seks sentralt tillitsvalgte fra EL & IT Forbundet på besøk i den mellomamerikanske republikken for å møte Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere.

Inntrykkene fra besøket deles med tillitsvalgte og medlemmer over hele landet via egne blogger som det er mulig å følge via EL & IT Forbundet eller Norsk Folkehjelps hjemmesider.

Når ambassadørene er tilbake i Norge, skal klubber, fagforeninger og distrikter over hele landet få besøk, slik at prosjektet blir kjent.

Negativ spiral

Over halvparten av Honduras’ befolkning regnes som fattige og landet har vært inne i en negativ spiral de siste årene. Krisen i verdensøkonomien og et statskupp i 2009 har gjort situasjonen svært vanskelig for millioner av honduranere. Arbeidsledigheten har steget voldsomt.

LES OGSÅ: Sterke kvinner tenner håp

I tillegg har volden i landet nådd ekstreme høyder, mye takket være at landet har havnet i sentrum for den økende narkotikatrafikken mellom Latin-Amerika og USA. Byen San Pedro Sula i nordøst, som har vært utgangspunkt for EL & ITernes opphold, er regnet som verdens mest voldelige by, med en drapsrate i fjor på 187 mord per 100.000 innbyggere. Oppslag om rene likvidasjoner og folk som er skutt fordi de var på feil sted til feil tid preger nyhetssendingene på TV hver dag. Og det er blant de aller fattigste at volden er verst.

Et paradis?

På dagtid kan man fristes til å tro at alt er ved det normale, at man nærmest er i et paradis med tropisk klima og sol fra skyfri himmel, glade skolebarn og folk i gatene, men væpnede vakter rundt hoteller og restauranter forteller en annen historie. Langs gater og veier er sikkerhetsstyrker og soldater et vanlig syn. Hvem som er venn eller fiende kan synes vanskelig å skille. I dette landet kan en leiemorder koste så lite som 1000 dollar.

Etter mørkets frembrudd er gatene nærmest folketomme, selv i storbyen San Pedro Sula. Folk holder seg innendørs om de kan. Der er de fleste trygge.

Mange inntrykk

Inntrykkene har vært mange og sterke for ambassadørene fra EL & IT Forbundet under besøket i Honduras. De har besøkt jordløse bønder som kjemper for retten til land, alt mens tungt væpnede sikkerhetsstyrker og soldater vokter de store jordeiernes interesser. De har møtt kvinner i tekstilindustrien som står opp mot mektige multinasjonale selskap og som opplever tøff kamp for tariffavtaler og lønns- og arbeidsvilkår de kan leve av, karibiske urfolk som har mistet landområder og som trues av en voksende turistindustri og narkotikakarteller som etablerer seg langs kysten.

De skal senere besøke CDM – Centro de Derecho de Mujeres eller Senter for kvinners rettigheter på norsk – som særlig er engasjert innenfor den voksende maquilla-sektoren, der flertallet av de ansatte er kvinner. Store internasjonale klesmerker som Reebok, Fruit Of The Loom og Nike får sine klær produsert på slike maquilla-fabrikker der lønningene er svært lave og der organisering av arbeiderne ses svært negativt på. Takket være innsatsen til noen iherdige lokale representanter og internasjonalt press har det likevel lyktes å etablere fagforeninger i sektoren.

Likhetstrekk

Leder i forhandlingsavdelingen i EL & IT Forbundet, Jan Olav Andersen, er en av EL&IT-ambassadørene. Han ser mange likhetstrekk mellom situasjonen i Honduras og det som skjer blant annet i Sør-Europa i kjølvannet av finanskrisen.

– Det er ikke én enkelt ting som har gjort inntrykk, det har vært mange sterke opplevelser. Felles for opplevelsene er de ulike gruppenes evne til å organisere motstandskamp under svært vanskelige forhold. Det er imponerende, forklarer Jan Olav Andersen.

– Selv om dette er folk som står med ryggen mot veggen, fremstår de først og fremst som sterke.

– Det er forholdsvis få i Norge som står i fare for å miste eksistensgrunnlaget sitt, slik man kan se her. Den store forskjellen er at vi i Norge har etablert et nedre gulv, mener Andersen.

Mot veggen

I tillegg til møter med lokale organisasjoner og folk som opplever store vanskeligheter og utfordringer på kroppen, har EL & ITerne også truffet representanter fra det honduranske energiforbundet. I tillegg er det blitt tid til politiske samtaler, blant annet med fagforeningsleder og tidligere presidentkandidat, Carlos H. Reyes, som var motstandsbevegelsens kandidat ved valget i 2009. En skarp analytiker av situasjonen i Honduras.

– De samtalene vi har hatt synliggjør de utfordringene fagbevegelsen i Honduras og fagbevegelsen verden over står foran de neste ti-femten årene. Det er på mange måter vinn eller forsvinn. Taper man kampen om det organiserte arbeidslivet globalt taper man den etter hvert også i Norge, sier Andersen.

Solidaritet

EL & IT Forbundet vektlegger at Norsk Folkehjelp ikke er en bistandsorganisasjon. Det er norsk fagbevegelses solidaritetsorganisasjon. Støtten til de lokale organisasjonene i landene folkehjelpa er engasjert i er tenkt langsiktig.

– Jeg skal ikke forskuttere hva landsmøtet bestemmer seg for å gjøre, men det ville overraske meg mye hvis samarbeidet med Norsk Folkehjelp skulle bli avsluttet neste år, sier Jan Olav Andersen.