JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Hans-Christian Gabrielsen ble valgt som til ledervervet på LO-kongressen i 2017.

Hans-Christian Gabrielsen ble valgt som til ledervervet på LO-kongressen i 2017.

Tri Nguyen Dinh

Hans-Christian Gabrielsen (1967-2021):

Papirarbeideren som ble LO-leder

Hans-Christian Gabrielsen ble så godt som født inn i arbeiderbevegelsen. Men guttedrømmen var å bli trommis.

frifagbevegelse@lomedia.no

Hans-Christian Gabrielsen ble født 27. juli 1967, inn i en familie med dype røtter i arbeiderbevegelsen. Han sovnet inn hjemme på Slemmestad 9. mars 2021.

En industriens mann, med 11 år som prosessoperatør på papirfabrikken på Tofte med seg i bagasjen da han tok steget inn i lederverv i fagbevegelsen. Han tilbrakte 17 år med tillitsverv i Fellesforbundet før han i 2013 tok veien fra Fellesforbundets jernborg på Lilletorget til nestledervervet i LO på Youngstorget.

Gabrielsen ble valgt som nestleder på LO-kongressen i 2013.

Gabrielsen ble valgt som nestleder på LO-kongressen i 2013.

Kristian Brustad

Hørte Gerhardsen

I et portrett med LO-aktuelt i 2013 fortalte Gabrielsen om sin oppvekst på Slemmestad, i det som i dag er Viken. Hans bestefar Thorleif gikk på ski med Haakon Lie på Sørmarka. Han lagde takstein på Eternit-fabrikken, var Ap-mann og satt i herredsstyret i to perioder. Hans-Christian slektet mest på ham, selv om det er oldefedrene han er oppkalt etter.

Som ung tillitsvalgt i treforedlingsindustrien på Tofte fikk han selv høre Einar Gerhardsen fortelle om arbeiderbevegelsens historie på Sørmarka. Ap-mann ble han også, og satt to perioder i Røyken kommunestyre.

Jonas Gahr Støre i dyp sorg: – Hans-Christian var en bauta

Et arbeidsjern

Hans-Christian Gabrielsen var et arbeidsjern og la ned alt han hadde for medlemmene, sier flere om han. Men han hadde også andre interesser enn politikk og fagbevegelse. Særlig musikk. Når han skulle tømme hodet og koble av, fant han fram trommestikkene.

Han spilte trommer fra han var 7 år. I time etter time etter time. På ett tidspunkt var gutterommet fylt opp til randen. En seng og 13 trommer. Midt i satt unge Hansa og øvde. Hver dag, med stiften «skrudd ned» i LP-platen og volumet på full guffe.

– Jeg er mine foreldre evig takknemlig. Aldri en klage på tromminga mi. At de holdt ut. Det beundrer jeg dem for. Det gikk ikke akkurat stille for seg, sa han til LO-Aktuelt i 2013.

Han tok med seg musikkinteressen inn i voksen alder.

Han tok med seg musikkinteressen inn i voksen alder.

Sissel M. Rasmussen

Seriøs og morsom

Gabrielsen fortsatte å bo på Slemmestad etter at Oslo sentrum ble hans arbeidssted. Bestefaren Kristofers hus i «Kinabyen» på Slemmestad ble etter hvert hans. Det kaltes slik, fordi det var så trangbodd. Tomta er på tre mål.

Ordtaket «Stilleste vann har dypest grunn» kan være et bilde på Hans-Christian Gabrielsens natur. Han beskrives som like grundig og seriøs som en offentlig utredning.

Med sine 1,96 cm over bakken syntes han selv det kunne bli litt mye om han slo i bordet og hevet stemmen. Han ble hørt likevel. Dessuten syntes han ikke noe om å snakke i overskrifter.

Men de som kjente Hansa – kallenavnet som ble hengende igjen fra barnsbein – skjønner ikke helt karakteristikken. Hansa var morsom og kjapp i replikken, med energi og temperament. En populær toastmaster som alltid stilte godt forberedt.

Kommentar: «Et stort tap for arbeiderbevegelsen og fellesskapet»

Tofte i hjertet

Da Hans-Christian Gabrielsen flytta inn som nestleder i Folkets Hus, dekorerte han det nye kontoret sitt med et maleri av den gamle arbeidsplassen på Tofte. Han fikk det med på flyttelasset fra forbundet. Maleren er svensk og heter Henry Bjur. Bjur var skiftmekaniker sammen med Gabrielsen på Tofte.

Lenge etter at han selv forlot produksjonen, engasjerte Gabrielsen seg for fabrikken han hadde startet yrkeslivet sitt og tatt fagbrev, også etter at den endret navn til Södra Cell og med tiden ble lagt ned som tradisjonell produksjonsbedrift.

Arbeidslivs-toppene sender sine hilsener: – Gabrielsen var en god og nær venn, sier NHO-sjefen

LOs framtid

Det var mange som så på Hans-Christian Gabrielsen som LOs framtid da han overtok det viktigste vervet i norsk arbeidsliv etter Gerd Kristiansen på LO-kongressen i 2017. Norges mektigste mann, skrev mange aviser om den yngste LO-lederen på lang tid, og det var ventet at han skulle prege organisasjonen i en hel mannsalder.

Nestleder Peggy Hessen Følsvik og Gabrielsen gratulerer hverandre på LO-kongressen i 2017.

Nestleder Peggy Hessen Følsvik og Gabrielsen gratulerer hverandre på LO-kongressen i 2017.

Tri Nguyen Dinh

Gabrielsen hadde vært nestleder i én periode da han ble LO-leder. Han kom fra vervet som andre nestleder i Fellesforbundet, og ble sett på som kronprinsen i organisasjonen.

Hvis Gabrielsen hadde fått åpne LO-kongressen som opprinnelig skulle vært holdt i vår, kunne han sett utover en organisasjon som aldri har vært større. Det har lenge vært et mål for LO å nå én million medlemmer. Under Hans-Christian Gabrielsens ledelse har aldri målet vært nærmere. Medlemsveksten har både kommet som en følge av at medlemmene har strømmet til under koronaen, men også fordi uavhengige fagforeninger har sett på LO som den beste hovedorganisasjonen å høre til.

Forbundsledere i LO: Slik husker vi Hans-Christian Gabrielsen

Året med korona

Det siste året har LO-lederens virke naturlig nok vært preget av koronaen, og han var vært klar når han snakket om hvem som har vært rammet under krisa.

– Erfaringer fra tidligere økonomiske kriser er at mennesker med kort ansiennitet eller løs tilknytning til arbeidslivet, er de som taper jobbene først. Koronakrisen følger dette mønsteret, sa Hans-Christian Gabrielsen da han ble intervjuet av LO-Aktuelt i september i fjor. Han pekte på at lavinntektsfamilier i større grad ble permittert i den første fasen av krisen. De som mistet jobbene, var økonomisk sårbare. Forsinkede utbetalinger av dagpenger var derfor dramatisk for mange.

Under koronaen var han opptatt av dem som er hardest rammet av krisa.

Under koronaen var han opptatt av dem som er hardest rammet av krisa.

Martin Guttormsen Slørdal

– Det jeg frykter mest av alt, er at denne langvarige krisen vil gjøre en vanskelig situasjon enda mer krevende for de mest sårbare, sa Gabrielsen.

Det var særlig tre konsekvenser han var redd: at flere skulle skyves ut av arbeidslivet, en forsterket todeling av arbeidslivet og flere fattige familier.

– Vi må gjøre alt vi kan for å bekjempe dette. Ulikhet og økende forskjeller er som gift for den norske modellen, slo LO-lederen fast.

Røe Isaksen om Gabrielsens bortgang: – Han var utrettelig engasjert for arbeidsfolk i Norge