Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Så langt har minst 350.000 norske arbeidstakere fått varsel om permittering. Et av regjeringens krisetiltak som følge av koronautbruddet, var å gjøre midlertidige endringer i permitteringsregelverket. Det kom fram i regjeringens forslag 16. mars, og ble vedtatt av Stortinget etterpå, med virkning fra 20. mars.

Det vil si at de som ble permittert før denne datoen omfattes kun delvis – eller ikke i det hele tatt – av de nye endringene.

For noen kan dette gi tap i inntektsgrunnlaget, dersom du for eksempel ble permittert tidlig i mars.

– Har man fått innvilget dagpenger før 20. mars, og permitteringen har med koronakrisen å gjøre, er det viktig at man søker på nytt. Vedtak som er fattet før 20.03.2020 blir ikke automatisk oppjustert, sier Marit Håvemoen, jurist i LO.

Saken fortsetter under bildet.

SØK PÅ NYTT: – Har man fått innvilget dagpenger før 20. mars, og permitteringen har med koronakrisen å gjøre, er det viktig at man søker på nytt, sier Marit Håvemoen, jurist i LO.

Sissel M. Rasmussen

Tidligere og nye regler

Håvemoen er ekspert på permitteringsregelverket, og har gjennom de siste dagene bistått med informasjon om de nye endringene.

Hun påpeker at det er en viktig forskjell mellom dagene før og etter 20. mars.

– Hvis man har fått innvilget dagpenger før 20, mars, og permitteringen ikke har med koronakrisen å gjøre vil de tidligere regler, om minsteinntekt, størrelse på dagpenger, kravet om reduksjon i arbeidstid, og ventetid gjelde, sier Håvemoen til FriFagbevegelse.

– Mange er usikre på hvilke rettigheter de har når det kommer til å få utbetalt lønn mens de er permittert. Hva har du krav på?

– Arbeidsgiver må betale full lønn i perioden fra varselet blir sendt og fram til iverksetting av permitteringen. Men det er viktig å skille mellom lønn i tiden fra varsel til permitteringen iverksettes, og lønn etter at permitteringen iverksettes, forklarer Håvemoen.

14-dagers varslingsfrist

De tidligere reglene, før koronakrisa inntraff, tilsa at arbeidsgiver som hovedregel skal varsle permittering 14 dager før permitteringen blir iverksatt.

Men under visse omstendigheter kan varslingsfristen reduseres til 2 dager.

– En 2-dagers frist er aktuell ved uforutsette hendelser. Eksempler på uforutsette hendelser er ulykker og naturhendelser som gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften, sier Håvemoen.

Det er imidlertid en viktig forskjell på hva som karakteriseres som uforutsett hendelse, påpeker juristen:

– Koronaviruset har nå vært et problem i flere uker, og er ikke i seg selv tilstrekkelig for at en virksomhet kan permittere med 2-dagers varsel, sier Håvemoen og legger til:

p

– Hvis imidlertid myndighetene, uten forvarsel og med umiddelbar virkning, legger ned forbud mot en bestemt type virksomhet kan det være en uforutsett hendelse som er omfattet av dette unntaket. Også i slike situasjoner må imidlertid de de øvrige vilkårene for å permittere være oppfylt.

Arbeidsgiver betaler full lønn

Etter varslingsfristens utløp starter arbeidsgiverperioden.

– Den er med virkning fra 20. mars redusert fra 15 til 2 dager. I denne perioden, altså i 2 dager etter iverksetting av permitteringen, skal arbeidsgiver betale full lønn, sier Håvemoen.

Permitteringslønnen beregnes på samme måte som sykepenger, og baseres på årsinntekten din. Det er imidlertid ingen begrensning inntil 6G, om lag 600.000 kroner i året, som for sykepenger og dagpenger.

– Etter arbeidsgiverperioden overtar staten ansvaret for å betale lønn i 18 dager før vedkommende går over på dagpenger, sier Håvemoen.

Permitterte skal sikres 100 prosent lønn inntil 6G (om lag 600.000 kroner) fra dag 3 til og med dag 20.

– Helt nøyaktig hvordan denne beregningen vil foregå, er ikke helt klart ennå – men avklares snarlig, sier Håvemoen.

Må merke seg den 20. mars

LO-juristen påpeker de viktigste forskjellene mellom en permittering som skjedde før og etter 20 mars:

• Dersom en arbeidstaker allerede var permittert 20. mars, så vil arbeidsgiveren som har utbetalt lønn etter permitteringslønnsloven i minst to dager, slippe flere dager med lønnsplikt. Fra og med 20. mars betaler staten lønn i det resterende antall dager (maks 18).

• Fra og med 20. mars 2020 skal ansatte som blir permittert sikres minimum 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G (nær 300.000 kroner) og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G (opp til 600.000 kroner).

Dette vil også gjelde de arbeidstakerne som allerede var permittert, men som ikke hadde påbegynt perioden de mottar dagpenger.

– For eksempel kan noen enten være i varslingsperioden eller i den perioden hvor arbeidsgiver har lønnsplikt. Dette gjelder bare de som søker dagpenger med virkning fra 20. mars 2020 eller senere, sier Håvemoen.

• Har man fått avslag på søknad om dagpenger før 20. mars 2020, og mener å være omfattet av de nye regler, må man søke på nytt.

p

• Kravet til arbeidstidsreduksjon for å ha rett til dagpenger reduseres fra og med 20. mars 2020 fra 50 prosent til minimum 40 prosent. Reduksjonen relaterer seg til den stillingsprosent man er ansatt i – det kreves ikke at man er permittert i 40 prosent sett i forhold til full stilling.

• Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter, er midlertidig opphevet fra og med 20. mars. Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt.

• Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger er fra og med 20. mars senket til 0,75G (nær 75.000 kroner) for inntekt i løpet av de siste 12 måneder eller 2,25 G (nær 225.000 kroner) for inntekt i løpet av de siste 36 måneder.

Ansatte selv har et ansvar

– Det er viktig at de ansatte selv kontakter Nav og registrerer seg som arbeidssøker og søker om dagpenger, påpeker Håvemoen.

Hun understreker også viktigheten av å undersøke hvis en fortsatt har tvil:

– Dersom en ansatt er i tvil om arbeidsgiver har saklig grunn til å permittere, eller mener at utvelgelsen av hvem av de ansatte som har mottatt permitteringsvarsel er feil, er det hensiktsmessig å ta dette opp med tillitsvalgte dersom det er en tillitsvalgt i bedriften.

p

Selv bistår Håvemoen gruppen LO-advokatene i å besvare spørsmål. Der er det et bredt spekter av spørsmål som dukker opp, hvor folk blir henvist til riktig informasjon og får besvart spørsmål.

– LOs informasjonsside blir oppdatert fortløpende, og inneholder svar på mange spørsmålene som har blitt stilt. Det er også mange tillitsvalgte som lurer på om det var korrekt å bruke 2-dagers varsel istedenfor 14. dager, sier Håvemoen.