JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kredittkort

Politiker googlet forbrukslån. Det som skjedde etterpå, gjør ham forbannet

Andreas Sjalg Unneland vil ha slutt på at kredittkort veives foran ansiktet til mennesker med betalingsproblemer.   
Andreas Sjalg Unneland (SV) brukte trontaledebatten på Stortinget til å ta opp problemet rundt mobilreklame for forbrukslån.

Andreas Sjalg Unneland (SV) brukte trontaledebatten på Stortinget til å ta opp problemet rundt mobilreklame for forbrukslån.

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

SV-politikeren på Stortinget har sett seg kraftig lei på hvordan aktører pusher forbrukslån på sårbare mennesker.

Nå ønsker han å tøyle bransjen gjennom å innføre forbud mot personlig rettet reklame av forbrukslån.  

Forslaget blir fremmet i trontaledebatten og skal stemmes over torsdag kveld.  

– Den økonomiske situasjonen med dyrtid gjør at flere som strevde fra før, har det enda vanskeligere. Forbrukslånsbransjen står klar til å «hjelpe» med skyhøye renter, aggressiv reklame og en bunnløs gjeldsspiral, sier Andreas Sjalg Unneland.  

Googlet forbrukslån

Han deltok nylig i en debatt om forbrukslån i regi av Forbrukerrådet.

Under forberedelsene til debatten søkte han på kredittkort for å se på tilbudene i markedet.

Da begynte det plutselig å poppe opp en rekke tilbud om forbrukslån på hans mobil.

I løpet av få minutter fikk han opp sju reklamer for forbrukslån, og tilbud fra 20 långivere.

Et lån på 440 000 kroner ville for eksempel fått en effektiv rente på 11,5 prosent.

Han ble mildt sagt sjokkert.

Må bli slutt

Dette mener Unneland det må bli slutt på.  

– Om du for eksempel søker på forbrukslån, men bestemmer deg for å droppe det, da står likevel kyniske forbrukslånsbanker klar med målrettet reklame til deg som du ser hver gang du går inn på telefonen. Da er det lett å hoppe på likevel, mener SV-representanten.

Det er gjennom cookies (informasjonskapsler lagret på forbrukerens pc eller mobil) aktører kan gå etter de som har betalingsvansker.

Økt med 7,4 milliarder

Bare på ett år har forbruksgjelden i Norge økt med 7,4 milliarder kroner. Det skriver Norsk Gjeldsinformasjon i en pressemelding.

– Du skal ha en viljestyrke av stål for å stå imot et slikt trykk. Det vet bankene godt. Det er derfor de bruker så mye penger på slik reklame. Det gjør meg rett og slett forbanna, sier han.

Unneland viser til at nordmenns inkassogjeld knyttet til boliglån har økt med over 15 prosent første halvår i 2023, sammenlignet med nivået ved nyttår.

Krav om tvangssalg av boliger i Oslo har økt med nesten 30 prosent.

Antall biler på tvangssalg har økt med over 130 prosent.

Nytt forslag

Unneland mener regjeringen må få fortgang i arbeidet med en ny inkassolov. Tidligere har SV foreslått totalforbud mot reklame for forbrukslån, uten å få flertall.

– Nå rekker vi ut en hånd til de andre partiene og håper de i hvert fall kan støtte et forbud som gjør at forbrukslånsbankene ikke målrettet går etter folk på denne måten, sier han.  

– Er det en ting Stortinget burde kunne samle seg om, er det å forby personlig reklame av forbrukslån, mener han.

Ikke være aggressiv

Direktør for forbrukerpolitiske spørsmål i Finans Norge, Gry Nergård, er usikker på hvor på mobilen reklamen Unnelands viser til popper opp.

Hun er på generelt grunnlag enig i at reklame for forbrukslån ikke skal være aggressiv og påpeker at det er et generelt forbud mot aggressiv reklame i markedsføringsloven.

– Vi er også enige i at reklame for forbrukslån må gi god informasjon om hva det koster og så videre, noe som er regulert i finansavtaleforskriften. Det aller viktigste er likevel å sørge for at de som ikke kan betjene lån ikke får ta opp lån selv om de har sett reklame for forbrukslån og gjerne vil ha det, sier hun.

– Til det har vi noe som heter Utlånsforskriften, og vi har gjeldsregistrene. Det er veldig viktig at disse regelverkene er svært gode, legger hun til.

Hun er bekymret for at barne- og familiedepartementet ennå ikke har etterkommet det Stortinget har spurt om og departementet har lovet for halvannet år siden, nemlig å utvide gjeldsregistrene til å omfatte også pantsikret gjeld, slik at de vurderingene bankene skal gjøre etter Utlånsforskriften kan bli så gode som mulig med hensyn til å ikke gi lån til forbrukere som ikke skal ha det.

Annonse
Annonse