Postdirektivet vil koste staten opptil en milliard mer
Staten må regne med å betale mye i de kommende årene for å dekke inn kostandene ved ulønnsomme posttjenester. Blir postdirektivet vedtatt, vil staten måtte regne med å bruke opp mot 50 prosent mer.
DYRERE OG STØRRE FORSKJELLER: Forbundsleder Odd Christian Øverland mener rapporten fra Oslo Economics viser at regjeringen tar feil når de mener fri konkurranser vil føre til billigere og bedre posttjenester.
Morten Hansen
morten.hansen@lomedia.no
Regjeringens ønsker med forslag til ny postlov å gi næringslivet bedre og billigere tjenester.
Postkoms forbundsleder, Odd Christian Øverland, advarer med at det motsatte vil skje.
Utregninger gjort av Oslo Economics anslår at det vil koste opp mot en milliard mer.
– Postmarkedet er annerledes, sier Øverland.
Han trekker sammenlikninger til andre markeder, hvor ny farge, flere funksjoner og liknende, vil føre til at flere kjøper et produkt.
– Verken jeg eller andre kommer til å sende flere brev, selv om det blir flere distributører, legger forbundslederen til.
Les også: Folk flest vil ikke ha postdirektivet
Utdatert politikk
Han mener konkurranse i et marked med så åpenbare stordriftsfordeler, ikke er oppskriften på billigere og bedre tjenester.
– Det er det motsatte. Direktivet ble konstruert mens markedet var i vekst. Det ble satt ut i livet da markedet hadde snudd og ble mindre. Dette er politikk som er utgått på dato. Derfor har EU satt bremsene på. Likevel velger regjeringen å iverksette den feilslåtte politikken, sier Øverland.
Må bruke mye mer penger
Oslo Economics (OE) har sett på utviklingen i postvolumet, og beregner at nedgangen i volum vil være på åtte prosent årlig. Dette vil føre til at statlig kjøp må økes betydelig i årene som kommer. OE beregner at «… statlig kjøp i 2025 vil utgjøre ca. 2 milliarder kroner per år, dersom Postens enerett på brev under 50 gram opprettholdes».
Går regjeringens forslag til ny postlov gjennom, vil det føre til at statens kostnader vil øke enda mer. Staten vil måtte regne med å bruke opp mot tre milliarder, isteden for to milliarder.
«Våre beregninger indikerer at økningen i statlig kjøp som følge av det tredje postdirektivet vil utgjøre mellom 130 millioner kroner og ca. 1 milliard kroner per år i 2025, avhengig av hvor sterk konkurransen blir. Jo sterkere konkurransen blir, jo mer øker behovet for statlig kjøp av posttjenester.»
OE legger til grunn at forslaget om å gå fra seks til fem omdelingsdager blir vedtatt.
Større forskjeller
I tillegg antar OE at prisforskjellene vil øke ved full liberalisering. Det antas at Posten i snitt taper 12 eller 30 prosent av markedet for adressert post.
Tap av markedsandeler i Oslo vil antakelig være langt høyere.
Når det antas en årlig økning på tre prosent i pris per brev, så vil denne økningen antakelig være høyere for adresserte brev mellom for eksempel Oslo og Lofoten, enn innad i Oslo.
– En full liberalisering antas å medføre økt konkurranse om posttjenester i lønnsomme områder, det vil si for utvalgte kundegrupper i sentrale strøk av landet. Her vil prisene gå ned, mens de fleste vil måtte forholde seg til maksprisen myndighetene fastsetter. Prisforskjellene i markedet vil derfor etter all sannsynlighet øke, sier Ove Skaug Halsos, samfunnsøkonom og partner i Oslo Economics.
Les mer:
Postdirektivet:
Direktivet ble vedtatt av EU i 2008, og innebærer fri konkurranse på posttjenester i det indre markedet.
Direktivet var det siste steget i en prosess med gradvis reduksjon av eneretten, som fra 2006 var redusert til brevpost under 50 gram.
Direktivet ble gjort gjeldende fra 31. desember 2010, med mulighet for enkelte medlemsstater til å utsette liberaliseringen til 31. desember 2012.
Bondevik II-regjeringen vedtok å innføre direktivet fra 2007, et vedtak som den rødgrønne regjeringen omgjorde etter valgseieren i 2005.
Den rødgrønne regjeringen besluttet i 2009 å utsatte innføring av direktivet.
I 2011 vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å bruke reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen mot postdirektivet, og regjeringen fulgte opp med å varsle EU om at Norge ville reservere seg.
I regjeringserklæringen fra Høyre og FrP lover partiene å oppheve reservasjonen mot direktivet.
Flere saker
Postdirektivet:
Direktivet ble vedtatt av EU i 2008, og innebærer fri konkurranse på posttjenester i det indre markedet.
Direktivet var det siste steget i en prosess med gradvis reduksjon av eneretten, som fra 2006 var redusert til brevpost under 50 gram.
Direktivet ble gjort gjeldende fra 31. desember 2010, med mulighet for enkelte medlemsstater til å utsette liberaliseringen til 31. desember 2012.
Bondevik II-regjeringen vedtok å innføre direktivet fra 2007, et vedtak som den rødgrønne regjeringen omgjorde etter valgseieren i 2005.
Den rødgrønne regjeringen besluttet i 2009 å utsatte innføring av direktivet.
I 2011 vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å bruke reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen mot postdirektivet, og regjeringen fulgte opp med å varsle EU om at Norge ville reservere seg.
I regjeringserklæringen fra Høyre og FrP lover partiene å oppheve reservasjonen mot direktivet.
