Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Flertallet på Stortinget tvang regjeringen til å jobbe for at fagforeningene skal få flere medlemmer. Mot sin vilje måtte regjeringen anerkjenne betydningen av å være organisert, etter forslag fra Rødt, og før KrF gikk inn i regjering.

Siden vedtaket 31. januar 2018 har opposisjonen ventet på tiltak fra regjeringen for å oppnå dette målet.

Nå mener flere at håpet svinner hen.

Som nærmest en parentes i det store statsbudsjettet som ble lagt fram mandag, gjemt på side 55 i budsjettet til arbeids- og sosialdepartementet, annulleres vedtaket om å «anerkjenne det organiserte arbeidslivet og jobbe for å styrke organisasjonsgraden».

Ifølge arbeids- og sosialdepartementet er dette bare «en teknisk vri». Det vises til to andre steder i statsbudsjettet hvor dette er omtalt, og hvor det henvises til arbeids - og pensjonspolitisk utvalg, samt partene i arbeidslivet for arbeidet med dette temaet.

Men:

p

– Det er ingen ting i statsbudsjettet som sier noe om hvordan departementet har tenkt å følge opp dette vedtaket overfor Stortinget, sier arbeidspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Rigmor Aasrud til FriFagbevegelse.

– Det står at dette skal følges opp i løpende dialog med partene i arbeidslivet, men altså ikke hvordan det skal følges opp overfor Stortinget. Det tyder vel på at regjeringen ikke ønsker en slik debatt i Stortinget, legger hun til.

Opphever vedtaket

Det var Bjørnar Moxnes (Rødt) som la fram forslaget som ble vedtatt i Stortinget i 2018, etter at regjeringa i Jeløya-plattformen skrev at «regjeringen anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert»,

I forslaget fra Moxnes sto det: «Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som bidrar til at organisasjonsgraden kan økes, som en anerkjennelse av betydningen av at mange arbeidstakere velger å være fagorganisert».

– Jeg savner en regjering som tar sosial dumping og arbeidslivskriminalitet på alvor. I stedet anerkjenner regjeringen den som velger ikke å organisere seg, sa Bjørnar Moxnes i sitt hovedinnlegg under debatten om regjeringserklæringen i januar 2018.

– Også NHO ønsker et mer organisert arbeidsliv, så her bør det være mulig faktisk å få enstemmighet i stortingssalen om Rødts forslag i dag som en anerkjennelse av betydningen av at mange arbeidsgivere velger å være fagorganisert, la han til.

Enstemmighet fikk han ikke, men flertall fikk han.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne stemte alle for, mens de tre regjeringspartiene stemte mot.

Nå er imidlertid ikke vedtaket mye verdt. Rødt-leder Bjørnar Moxnes har nesten ikke ord for hva han mener om dette.

– Dette har regjeringen trenert lenge og ikke fulgt opp. De gir blaffen. Når de så har fått en flertallsregjering, bruker de makten til å oppheve dette vedtaket, sier Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.

– Her gir regjeringen et klart signal til alle landets arbeidstakere på hvilken side de står, mener Rødt-lederen.

– En provokasjon

– Dette er rett og slett en provokasjon mot fagbevegelsen, som har tapt terreng over flere år. Det er dramatisk fordi hele grunnmuren i den norske modellen forvitrer uten sterke klubber og en sterk fagbevegelse, sier Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.

– Tre av fem nye jobber går ikke til fast ansatte i Norge, men til arbeidsinnvandrere på korttidsopphold. Vi burde hatt en regjering som tok et krafttak for fagorganisering. I stedet opphever regjeringen stortingsvedtaket fra 2018, sier Bjørnar Moxnes.

Rigmor Aasrud forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med sak om hvilket tiltak de vil sette inn.

p

– Jeg registrerer at regjeringen foreslår å oppheve vedtaket, og at det er ingen ting som tyder på at de har tenkt å fortelle Stortinget noe om dette arbeidet og hvordan Stortinget skal involveres, sier Rigmor Aasrud.

Arbeids- og sosialdepartementet påpeker at arbeidet med å øke organisasjonsgraden utgjør et kontinuerlig arbeid, som inngår i den løpende dialogen med partene i arbeidslivet.

Det er videre nedsatt en særskilt arbeidsgruppe med hovedorganisasjonene, under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. Arbeidsgruppen, som ledes av statssekretær Vegard Einan, skal være en arena for dialog mellom myndighetene og partene om hvilke tiltak som det kan være aktuelt å samarbeide om og hva organisasjonene selv kan gjøre for å bidra til økt organisasjonsgrad i arbeidslivet.

Oppfølgingen innebærer med andre ord et løpende arbeid, og det er bakgrunnen for at forslaget om å fremme en egen sak for Stortinget formelt oppheves.

Arbeidsgruppen om organisasjonsgradene i arbeidslivet fortsetter sitt arbeid fremover og skal etter planen legge fram en sluttrapport for rådet høsten 2020. Departementet har i tilknytning til arbeidsgruppens arbeid utlyst et eget forskningsprosjekt om arbeidsgivere og tariffavtaler, med sikte på å innhente mer kunnskap om arbeidsgiveres bruk av, og holdninger til tariffavtaler. Rapporten fra dette prosjektet vil foreligge tidlig høst 2020.

Tirsdag møtes kontaktutvalget mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Her møter statsminister Erna Solberg (H), finansminister Siv Jensen (Frp) og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) partene i arbeidslivet.

Det er forventet at denne saken vil bli fulgt opp av arbeidstakersiden på dette møtet.