Regjeringen vil fjerne tillegg for uføre: – En politisk plyndring av de svakeste, raser LO-lederen

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Når arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) foreslår å fjerne tillegget som skal skjerme uføre for levealdersjusteringen i alderspensjonen, rokker hun med noe som fagbevegelsen kjempet for i sin tid, sier Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

p

– Da pensjonsforliket ble gjort, var det fagbevegelsen som kjempet for å skjerme uføre fra levealdersjusteringen. De som er for syke til å jobbe skal ikke straffes dobbelt fordi de ikke er i stand til å være i jobb, legger han til.

Levealdersjusteringen innebærer at alderspensjonen blir justert etter forventet levealder for hvert enkelt årskull. Når levealderen i befolkningen øker, sikrer det at pensjonssystemet forblir bærekraftig.

Uføretrygdede født i perioden 1944-1953 får en delvis skjerming mot levealdersjusteringen ved overgang til alderspensjon fra 67 år.

Grunnen til dette er at arbeidsføre kan kompensere for virkningen av levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb og utsette uttaket av alderspensjon. Uføre har ikke denne muligheten.

Opprørt LO-leder

Forslaget som nå er sendt ut på høring om å fjerne dette tillegget gjør LO-lederen oppriktig opprørt. Han kaller det politisk plyndring.

– Dette kommer altså samtidig som folk flest sitter og ser på et politisk sirkus uten sidestykke på nyhetene. Samtidig rulles stadig nye kutt ut bakveien med største mulige stillhet. Dette er enda et ledd i de mange useriøse kuttene fra regjeringen som rammer stadig større grupper i befolkningen. Og først og fremst de svakeste, mener Gabrielsen.

Ifølge arbeidsminister Anniken Hauglie (H) er forslaget helt i tråd med arbeidslinjen. Besparelsen vil være hele 1,3 milliarder kroner i 2030. For hver enkelt som rammes blir det et tap på 7.000 kroner i året.

Arbeidslinja innebærer at velferdsytelser skal utformes slik at de stimulerer folk til å arbeide framfor å leve på trygd eller sosialhjelp.

Arbeidsministeren sier at pensjonsreformen har bidratt til at vi står lenger i arbeid, men at mange fortsatt går av tidlig. Et mindretall står i jobb til fylte 67 år. Målet er altså å få flere til å jobbe lenger. LO-lederen mener det er helt absurd å bruke arbeidslinja som argument for dette forslaget.

– De som rammes er jo for syke til å jobbe. Det vil alltid lønne seg å stå i arbeid, selv om uføre skjermes for levealdersjusteringen. De som jobber fra fylte 62 får jo en avtalefestet pensjon i tillegg til folketrygden, poengterer han.

Lang kuttliste

LO-lederen mener regjeringen har en trist liste med det han kaller smålige kutt for de svakeste.

– Økt skatt på jobbreise i form av mindre pendlerfradrag. Kutt i bostøtte for utsatte grupper, kutt bilstønadsordningen for funksjonshemmede, kutt i kjøpekraften for pensjonister grunnet underreguleringen, kutt i arbeidsmarkedstiltak, egenandel for de som trenger fysioterapi, kutt i støtten til de som trenger tannlegebehandling, økt makspris for barnehageplass, skatt på kost og losji. Mindre verdi av fagforeningsfradrag. Og kutt i pensjon for uføre. Det er en lang liste av politiske plyndringer fra arbeidsledige, pensjonister, uføre, funksjonshemmede og vanlige arbeidsfolk, mener Hans-Christian Gabrielsen.

LO-lederen håper KRF tenker seg om før de støtter en så usosial politikk.

– Vi lyktes med å stoppe dette forslaget i 2014, med hjelp av KrF og Venstre. Vi skal mobilisere for å stanse dette igjen, lover LO-lederen.

Lytter oppmerksomt

KrFs medlem av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Geir Toskedal, bekrefter overfor FriFagbevegelse at forslaget ikke er skrevet i stein selv om det er sendt på høring.

– Det er nettopp sendt ut på høring, og det ligger også i det som ble vedtatt i 2014 at dette skal vurderes på nytt, kommenterer han overfor FriFagbevegelse.

– Pensjonsreformen ble iverksatt etter at et bredt stortingsflertall vedtok reformen i rødgrønn regjeringsperiode. I den samme reformen forutsatte både Ap, Sp og SV-regjeringen og stortingsflertallet at tillegget skulle vurderes på ny i lys av hvordan de yrkesaktive tilpasser seg reformen. På bakgrunn av erfaringer etter flere år sendes nå saken på høring med et forslag om endringer. For KrF er det en forutsetning at saken får en grundig og bred gjennomgang. KrF vil lytte oppmerksomt og legge vekt på de innspillene og den dokumentasjon som kommer. KrF vil vurdere grunnlaget og konsekvensene nøye før konklusjon og vedtak om eventuelle endringer fattes, er kommentaren fra Geir Toskedal.

– Er ikke kutt

Høyres arbeidslivspolitiske talsperson, Heidi Nordby Lunde, understreker at dette ikke er et kutt til skjermingen av eksisterende årskull, men at regjeringen ikke utvider skjermingen til nye årskull.

– Pensjonsreformen la til rette for at det ville lønne seg mer å stå lenger i arbeid enn tidligere, men forutsetter selvsagt at flere da faktisk gjør dette. Dette var bakgrunnen for et skjermingstillegg for uføre, som nettopp ikke kan velge å stå lenger i arbeid og da skulle kompenseres for dette, sier hun til FriFagbevegelse.

– Uføre har uføretrygd frem til fylte 67, hvor de da går over på alderspensjon. Når vi ser at det foreløpig kun er et mindretall av arbeidsstyrken som står i arbeid frem til 67 år, betyr det at en som går fra uføretrygd til alderspensjon ved fylte 67 faktisk får en høyere pensjon enn en som har vært i full jobb frem til vedkommende slutter ved 62 år.

p

Det betyr at skjermingstillegget ikke så mye blir en kompensasjon for tapt mulighet til å jobbe lenger, men et rent tillegg som gjør at uføre får høyere pensjon enn de som har vært i arbeid. Selv om jeg skjønner at noen umiddelbart reagerer på det som kan oppfattes som usosialt kutt, tror jeg de fleste ser urimeligheten i at du får mindre pensjon som arbeidstaker gjennom et langt liv enn en som ble ufør før pensjonsalder, legger hun til.

– Spørsmålet tilbake til venstresiden og LO blir jo da om de faktisk mener at de som har stått utenfor arbeidslivet skal ha bedre pensjon enn de som har arbeidet hele livet, og hva de tror det gjør med oppslutningen om og tilliten til velferdsstaten vår for vanlige arbeidstakere, spør Heidi Nordby Lunde.