JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Regjeringen vil fjerne tillegg for uføre:

Uføre kan miste 7.000 i alderspensjon: – Rart at KrF kan være med på et slikt forslag

– Dette viser bare hvem som må betale for at vi har fått en flertallsregjering, sier Lise Christoffersen (Ap).
Lise Christoffersen (Ap) reagerer på at regjeringen vil fjerne tillegget som skal skjerme for for uføre for levealdersjusteringen i alderspensjonen.

Lise Christoffersen (Ap) reagerer på at regjeringen vil fjerne tillegget som skal skjerme for for uføre for levealdersjusteringen i alderspensjonen.

Jan-Erik Østlie

helge@lomedia.no

Regjeringen foreslår å fjerne tillegget som skal skjerme for uføre for levealdersjusteringen i alderspensjonen. Skjermingstillegget kompenserer uføre, som ikke kan øke sin alderspensjon ved å stå lenger i arbeid slik yrkesaktive kan.

Stortingsrepresentant Lise Christoffersen (Ap) reagerer kraftig på at regjeringen nå tar omkamp på en sak de tapte i Stortinget i juni 2014.

p

Da forsøkte mindretallsregjeringen til Høyre og Fremskrittspartiet å gjøre det samme, på bakgrunn av Sundvolden-erklæringen. Nå er det en flertallsregjering som styrer. Det tolker Lise Christoffersen slik at Venstre og KrF nå har snudd og støtter endringen.

– Denne skjermingen er begrunnet i at uføre ikke har den samme muligheten som de som er i jobb til å tilpasse seg levealdersjusteringen. Det er jo bare rett og rimelig at de har den skjermingen så lenge de ikke er i stand til å arbeide. Det er ikke noe de har valgt. Vi andre kan motvirke leveraldersjusteringen ved å stå lenger i arbeid, legger hun til.

Hun er forundret over at KrF kan være med på et slikt forslag.

– Dette er jo en gruppe som KrF sier at de har en spesiell omtanke for. Jeg regnet med at denne saken var død og begravet, men det er den tydeligvis ikke, legger hun til.

Lise Christoffersen mener listen over kutt regjeringen har gjort i løpet av sine seks år begynner å bli lang.

Dette er tillegget

Skjermingstillegget er knyttet opp mot det såkalte pensjonsforliket, og en del av den såkalte levealdersjusteringen.

Skjermingstillegget er et tillegg til alderspensjonen ved overgang fra uføretrygd for personer født i perioden 1944-1953. Tillegget gir denne gruppen en delvis skjerming mot levealdersjusteringen av alderspensjonen.

Det var Stoltenberg II-regjeringen som i sin tid innstilte på at uføres alderspensjon i utgangspunktet skulle levealdersjusteres etter samme regler som yrkesaktives alderspensjon, men at årskullene 1944–1951 fra 2011 skulle få en delvis skjerming for virkningen av levealdersjusteringen med 0,25 prosentpoeng fordi det knyttet seg usikkerhet til hvordan arbeidsføre ville tilpasse seg de nye reglene.

p

I 2018 skulle det så vurderes hvordan skjermingen skulle videreføres, basert på arbeidsføres faktiske tilpasning til den nye levealdersjusteringen og utviklingen i antall uføre.

Regjeringen Solberg foreslo allerede i 2014 å oppheve ordningen med skjermingstillegg for uføre født fra og med 1948. Det ville innebære at uføres alderspensjon heretter levealderjusteres på samme måte som alderspensjonen til arbeidsføre.

Flertallet i komiteen under behandlingen i 2014, støttet seg til en uttalelse fra Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) og opprettholdt Stortingets tidligere vedtak om delvis skjerming og ny vurdering før 2018, da man på det tidspunktet vil ha bedre kunnskap om hvordan arbeidsføre faktisk tilpasser seg den nye levealdersjusteringen av alderspensjonen.

Forslag på nytt

Nå kommer altså forslaget opp på nytt. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) poengterer at forslaget er «i tråd med arbeidslinjen».

Hvis skjermingstillegget blir fjernet vil det innebære en innsparing på 1,3 milliarder kroner i 2030.

– Selv om pensjonsreformen har bidratt til at vi står lenger i arbeid, er det fortsatt mange som går av tidlig, og et mindretall står i jobb til 67 år. Uføre er – selv uten tillegg – sikret et pensjonsnivå som er like høyt som en arbeidsfør som står i arbeid til 65–66 års alder, mener Hauglie.

p

Hun viser til at Stortinget ved innføringen av skjermingstillegget i 2011 forutsatte at det skulle revurderes «etter noen år». Det kan bli nødvendig å skjerme uføre for deler av virkningen av levealdersjusteringen, men regjeringen mener det ikke er behov for et tillegg de kommende årene, ifølge statsråden.

(Saken fortsetter under bildet)

Jan-Erik Østlie

Forslaget vil kun berøre uføres alderspensjon. Nivået i uføretrygden vil ikke bli berørt. Forslaget som er sendt på høring retter seg mot uføre født i 1954 eller senere.

KrFs medlem av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Geir Toskedal, er på utenlandsreise og svarer følgende på mail til FriFagbevegelse:

– Regjeringen har sendt ut sak på høring for å vurdere behovet for et tillegg som uføre født i 1944-1953 får når de går over på ordinær alderspensjon. Det skulle skjerme dem for om lag halvparten av levealdersjusteringen som ble innført med pensjonsreformen i 2011, og som gjelder for øvrige på alderspensjon. Pensjonsreformen ble iverksatt etter at et bredt stortingsflertall vedtok reformen i rødgrønn regjeringsperiode. I den samme reformen forutsatte både Ap, Sp og SV-regjeringen og stortingsflertallet at tillegget skulle vurderes på ny i lys av hvordan de yrkesaktive tilpasser seg reformen. På bakgrunn av erfaringer etter flere år sendes nå saken på høring med et forslag om endringer. Høringsfrist er 17.12.19. For KrF er det en forutsetning at saken får en grundig og bred gjennomgang. KrF vil lytte oppmerksomt og legge vekt på de innspillene og den dokumentasjon som kommer. KrF vil vurdere grunnlaget og konsekvensene nøye før konklusjon og vedtak om eventuelle endringer fattes.

Her er departementets regnestykke:

• En person født i 1954, som har jobbet fra 22 til 62 års alder og tjent i snitt 550 000 kroner, vil få 214 000 kroner i pensjon fra folketrygden.

• En person med samme alder og lønnshistorie, men med uførhet en del av sine senere år, ville ha fått 265 000 i folketrygd fra 67 år. Uten å fjerne det spesielle skjermingstillegget for uføre ville pensjonen øke med ytterligere 7 000 kroner i året. Tjenestepensjon kan komme i tillegg.

Arbeids- og sosialdepartementet/Dagens Næringsliv

Warning
Annonse
Annonse

Her er departementets regnestykke:

• En person født i 1954, som har jobbet fra 22 til 62 års alder og tjent i snitt 550 000 kroner, vil få 214 000 kroner i pensjon fra folketrygden.

• En person med samme alder og lønnshistorie, men med uførhet en del av sine senere år, ville ha fått 265 000 i folketrygd fra 67 år. Uten å fjerne det spesielle skjermingstillegget for uføre ville pensjonen øke med ytterligere 7 000 kroner i året. Tjenestepensjon kan komme i tillegg.

Arbeids- og sosialdepartementet/Dagens Næringsliv