NTB

De borgerlige partiene på Stortinget ble i løpet av pinsen enige om innføring av en ny bemanningsnorm i alle landets barnehager fra 1. august. Det vil da bli krav om maksimalt tre barn per voksen i alderen 0–3 år og maksimalt seks barn per voksen i alderen 3–5 år.

Normen blir imidlertid mottatt med sinne og hoderisting fra både opposisjonen, barnehagesektoren og Kommune-Norge.

KS mener normen vil være underfinansiert med 1 milliard kroner i 2021 og er svært skuffet over at det ikke følger med friske midler. De frykter de må kutte i andre kommunale tilbud fremover. Virke, som organiserer mange av de ideelle barnehagene, og Private barnehagers landsforbund (PLB) etterlyser også finansiering. De frykter at mange små barnehager må legge ned.

• Kommunene krever 1 milliard for å innfri barnehagenorm

KrF krever 100 millioner kroner

KrF varsler at de i de kommende forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett vil kreve 100 millioner kroner i en overgangsordning for å hjelpe barnehagene å iverksette normen, skriver Dagbladet. Dette er langt fra nok mener KS, PBL og Virke.

– Dette vil koste betydelig mer, sier Inger Helene Venås, direktør i Virke ideell og frivillighet, til NTB. Hun sier Virke stiller seg bak KS' beregninger på 1 milliard kroner.

Fra KrF presiseres det at de 100 millionene kun er ment å dekke merkostnadene høsten 2018.

– Så må vi komme tilbake til finansieringen i 2019 under høstens budsjettforhandlinger, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson, Hans Fredrik Grøvan til NTB.

Full norm blir dyrt

Redd Barna er også kritiske til hva regjeringspartiene og KrF har blitt enige om.

– Dette vil ikke føre til høyere kvalitet eller høyere voksentetthet i barnehagene, sier seksjonsleder Thale Skybak i Redd Barna.

– Å pålegge kommunene en bemanningsnorm som i realiteten har vært en uskreven regel i flere tiår, er langt ifra godt nok. Redd Barna har ønsket en forsterket bemanningsnorm som sikrer at barnehagene kan ha nok voksne i hele åpningstiden så de ansatte slipper å være alene på jobb på de mest sårbare tidspunktene, nemlig ved levering- og hentetidspunkter, og også resten av barnehagehverdagen når det er avvikling av lunsjpauser, plantid og lignende, sier Skybak.

Hans Fredrik Grøvan sier en slik bemanningsnorm vil kreve en tilleggsbevilgning på 14 milliarder kroner per år.

– Vi i utdanningskomiteen har felles forståelse for at det ikke er økonomisk handlingsrom for å bevilge det nå. Etter vår oppfatning må det være en målsetting på sikt, sier han til Dagbladet.

Den rødgrønne opposisjonen på Stortinget gjentar kritikken mot det de mener er manglende finansiering av normen. Ap anklager regjeringen for «oppsiktsvekkende ansvarsfraskrivelse», og SV mener KrF har latt regjeringen slippe for lett unna.

• Bråket om barnehagenormen: Over 100 ordførere har startet et opprør

Strammer inn

Høyres utdanningspolitiske talsmann Kent Gudmundsen (H) mener de borgerlige partiene langt på vei har kommet barnehagesektoren i møte, og viser til at de nå gir barnehagene ett ekstra år for å oppfylle kravene.

De ber også regjeringen se på de særegne utfordringene private barnehager i dag har, ved at de får tilskudd basert på to år gamle regnskapstall. Partene ber regjeringen finne modeller som reduserer dette etterslepet.

Partiene har også strammet inn regjeringens opprinnelige forslag på flere punkter. Blant annet ved å be om tydeligere krav på at det skal være en stedlig leder i barnehagene, samt strengere retningslinjer for bruk av vikar ved sykdom. De er også enige om å innføre et uavhengig tilsynssystem for barnehagene, noe som har vært et viktig krav fra de private barnehagene.

Når det gjelder kommunesektorens innsigelser, påpeker Gudmundsen at endringene har vært varslet lenge, og han sier finansieringen er i tråd med hvordan lignende tiltak har blitt finansiert tidligere.

– Kommunene har pengene, men må prioritere ressursene sine, sier han til NTB.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside