JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rikke feiret jul på institusjon som ungdom. Nå jobber hun «alltid» på julaften

Miljøterapeuten vet godt hva det betyr for barna.
– Jeg har alltid med meg hvordan enhver situasjon kan oppleves fra ungdommens side.

– Jeg har alltid med meg hvordan enhver situasjon kan oppleves fra ungdommens side.

Erling Slyngstad-Hægeland

Saken oppsummert

simen@lomedia.no

– Jeg har alltid spurt om å få jobbe julaften. Da får jeg gitt tilbake det jeg fikk og ikke fikk som barn, sier Rikke Simonsen.

Barnevernspedagogen har 13 år bak seg som miljøterapeut på barnevernsinstitusjon. Til vanlig har hun jobbet nattevakt, men akkurat på julaften har Simonsen valgt å jobbe dagtid.

Hun har meldt seg til tjeneste hvert år. Det er det to grunner til:

– For det første er det en viktig dag for barna og ungdommene. Jeg vil at de skal få oppleve jul og få en pause fra hverdagen. For det andre har jeg ingen barn og en liten familie, så da kan mine kolleger som har barn få fri, sier Simonsen.

– Å jobbe på julaften er betydningsfullt for meg som tidligere barnevernsbarn.

Jul på institusjon som ungdom

47-åringen slet selv med rus og utagering i ungdommen.

Dagen før lille julaften da hun var 15, ble det så ille at hun ble hentet ut av hjemmet og plassert på akuttinstitusjon. Der ble hun til januar.

Hun husker godt sin ene julaften på barnevernsinstitusjon.

– Det er et godt, men rart minne, sier Simonsen.

Hun husker synet som møtte henne da hun gikk ut av rommet sitt på morgenen. Hjemme var hun vant til at det var julepyntet overalt: nisser i gangen, julekranser på dørene og juleduk på kjøkkenbordet. På institusjonen så det ut som en helt vanlig hverdag.

– Men da jeg kom inn i fellesstua var det jul. Det var en rar følelse. Alt blir litt kunstig på institusjon.

En miljøterapeut ble med Simonsen hjem til foreldrene på julaften for å spise middag, så dro hun tilbake til institusjonen.

– Jeg var en ufin ungdom som stjal og ruset meg. Heldigvis roet det seg for meg, så jeg var tilbake hos foreldrene mine i slutten av januar. Jeg har veldig sterke foreldre, sier Simonsen.

Erling Slyngstad-Hægeland

For mange valg

– Hvordan bruker du erfaringen du selv har med å feire jul på institusjon som ungdom?

– Jeg har nok et annet perspektiv. Jeg har alltid med meg hvordan enhver situasjon kan oppleves fra ungdommens side.

Simonsen opplever at mange barn og ungdommer på institusjon får for mange valg: om hva de skal spise, hvordan det skal pyntes og hva som skal skje.

– Hvis du er 13 år og bor i et ordinært hjem, så har det vært forberedelser på forhånd, og barnet skal ikke være med å bestemme hvordan det skal dekkes opp eller planlegge nøyaktig hva man skal spise, sier Simonsen.

Snakker mye om jul

Samtidig kan det være viktig for ungdommen å vite at ting faktisk kommer til å skje. At det blir gaver og julemat.

Simonsen har ofte spurt ungdommene om jula allerede i inntakssamtalene. Hvordan har de tidligere har feiret, hvilke minner har de og hva pleier de å spise?

– Så kan jeg bruke det jeg plukker opp til å skape en god jul for ungdommene.

Julaftenene på institusjon har vært varierte. Noen ganger har de feiret på institusjonen, med julemat og gaver. Andre ganger har Simonsen vært med en ungdom hjem til foreldrene og spist, og hun har laget pinnekjøtt med utradisjonelt tilbehør for ungdommer fra Afghanistan.

En gang brukte en ungdom de rastløse timene natt til julaften til å pakke inn de ansattes kontorstol i gavepapir.

– Det var utrolig kreativt. Heldigvis hadde jeg ekstra gavepapir i bilen til resten av gavene den dagen.

På jobb i pysjbukse

En julaften husker Simonsen ekstra godt. De andre ungdommene hadde reist hjem, og det var bare ei jente som skulle være på institusjonen.

Simonsen brukte ukene i forveien til å snakke med ungdommen om hvilke minner hun hadde fra julaften. Det beste jenta visste var å sitte i pysjamas hele dagen, se på julefilmer og spise godteri.

– Jeg som aldri har eid en pysjamas dro og kjøpte meg pysjamasbukse og møtte opp på jobb i den og en collegegenser, sier Simonsen.

Erling Slyngstad-Hægeland

Hun banket på døra til jenta og sa at hun skulle se en film i stua og at hun gjerne ville ha selskap. Etter en liten stund kom ungdommen ut. Der lå Simonsen i pysjamas.

– Hun ble nok litt overrasket, sier Simonsen og ler.

Ute pisket regnet mot vinduene. Inne i stua hadde Simonsen tent stearinlys, som var avklart med avdelingsleder flere dager i forveien. Nattevakta hadde varmet opp stua. Simonsen laget toast, hadde kjøpt inn brus, popkorn og sjokolade. Jenta krøp oppi sofaen. Der ble de to liggende til klokka fire.

– Denne dagen krøp hun opp i armene mine mens vi så julefilm etter julefilm. Det var ulikt henne å ta imot omsorg.

Det var også to andre på jobb denne julaftenen, men de holdt seg i bakgrunnen fram til middag. Tida i stua var bare Simonsen og jenta sin.

– Det var en helt spesiell julaften. Jeg har aldri gått i pysj på jobb verken før eller siden.

Warning