Regjeringens forhold til fagbevegelsen:
Røe Isaksen hyller fagbevegelsen. Det får LOs sjeføkonom til å reagere
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad mener samarbeidet med regjeringen blir stadig tyngre.
– Det verste er at det er slutt på at fagbevegelsen blir invitert med når nye utvalg blir satt ned, sier LOs sjefsøkonom Roger Bjørnstad.
Tori Aarseth
helge@lomedia.no
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier til FriFagbevegelse at han heier på fagbevegelsen og hyller den kollektive lønnsdannelsen. Nå svarer LO.
p
– Regjeringen sier noe og gjør noe helt annet. Den skryter av resultatene. Men anerkjenner ikke virkemidlene, sier LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, til FriFagbevegelse.
Stadig tyngre
Bjørnstad mener man ikke behøver ikke lete lenge før man oppdager at trepartssamarbeidet er tyngre enn det har vært. Regjeringen stritter mot pensjon fra første krone, og ble ikke enig med partene i forhandlingene om særaldersgrenser. Han opplever ikke at myndighetene oppfører seg slik de bør gjøre.
– I stedet for å sikre pensjon fra første krone sparket bare regjeringen ballen over til et nytt utvalg, som vi vet ikke vil føre til noe som helst. Det verste er imidlertid at det er slutt på at fagbevegelsen blir invitert med når nye utvalg blir satt ned. Det er veldig mange sentrale utvalg og utredninger hvor vi er satt på sidelinja, sier Roger Bjørnstad til FriFagbevegelse.
Eksempler på det siste er arbeidstidsutvalget, EVU-utvalget, livsoppholdsutvalget, sysselsettingsutvalget del én, produktivitetsutvalget, Liedutvalget om videregående opplæring, Stoltenbergutvalget om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp og Utvalg om konkurranseutsetting.
– Det er en motsats
– Med tanke på skatte- og avgiftspolitikken, og å bekjempe økt ulikhet, går regjeringen en helt annen vei enn de lovordene de snakker om. Det er en motsats mellom hva regjeringen sier og hva de gjør. Regjeringen anerkjenner og setter pris på det kollektive i fagbevegelsen, men angriper samtidig fundamentet, grunnlaget og detaljene i hvordan dette kommer i stand. For eksempel fagforeningsfradraget, legger han til.
Han sikter også til at regjeringen stadig forsøker å flytte lønnsdannelse fra sentralt til lokalt nivå og at det ikke produseres like mye statistikker som skal til for at fagbevegelsen skal drive med sentrale forhandlinger. Det er rett og slett et misforhold mellom hvordan regjeringen hyller resultatene uten at de anerkjenner virkemidlene, mener Roger Bjørnstad.
Røe Isaksen slår tilbake
Arbeidsminister Røe Isaksen mener i en kronikk på FriFagbevegelse at Arbeiderpartiets fokus på fagforeningsfradraget er overdrevet:
– Man kan nesten få inntrykk av at den eneste målestokken for om en regjering er fagforeningsfiendtlig eller ei, er om fagforeningsfradraget øker. I så fall er det mange prominente statsråder fra Arbeiderpartiet som er i samme båt som Høyre: Fradraget ikke økte med en krone mellom 1980 og 1998.
(Saken fortsetter etter bildet.)
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen sier han skal fortsette å snakke om verdien av det organiserte arbeidslivet, og om trepartssamarbeidet.
Håvard Sæbø
Røe Isaksen poengterer også at fagforeningene aldri har hatt så mange medlemmer som nå og at organisasjonsgraden holder seg på et stabilt, høyt nivå. Det er bra og viktig.
– Samtidig er jeg bekymret for at deler av arbeidslivet har lav organisasjonsgrad. Dette snakker vi med fagforeningene om, og vi kan bidra.
Han trekker frem strategien for arbeidslivskriminalitet, som kom under denne regjeringen.
– Et av bidragene var at vi lovfestet en lærlingklausul som innebærer et krav om lærlinger for dem som selger varer til det offentlige. I åtte år med Ap i regjering fikk vi høre at det var vanskelig og ikke kunne gjøres. Høyre i regjering gjorde det.
