NTB

Med ledigheten på vei ned og full fart i økonomien, er det en tilfreds Jan Tore Sanner (H) som legger fram sitt siste statsbudsjett. Men noen mørke skyer truer.

– Vi har lyktes med det som var viktig: Å sørge for at vi fikk et sterkt næringsliv på vei ut av krisen og vi fikk ledigheten raskt ned, sier Sanner til NTB.

Tirsdag legger han fram den borgerlige regjeringens statsbudsjett for 2022. Så må han overlate nøkkelen til sitt kontor i Finansdepartementet til en etterfølger vi får vite navnet på senest torsdag. Da vil påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presentere sin nye regjering sammen med forbundsfellen Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Sanner understreker at regjeringen, opposisjonen og partene i arbeidslivet har stått sammen om å få Norge gjennom krisen. Men etter åtte år med varianter av borgerlig styre, der Frp hadde ansvar for Finansdepartementet i seks av dem, er Sanner tilfreds med arven de etterlater seg.

– Det føles veldig godt å overlevere en økonomi som er i enda bedre stand enn da vi overtok.

Slutt på krisepakkene

Bekymringen var at koronakrisen skulle føre til økt utenforskap og flere langtidsledige. Men i stedet er sysselsettingsandelen blant bosatte i Norge nå er på det høyeste nivået siden 2012, sier Sanner og viser til tall fra SSB.

Han gjentar budskapet om at bruken av oljepenger bør bremses når økonomien nå skyter fart.

Fondet har hjulpet Norge gjennom koronakrisen, som sammenfalt med et kraftig oljeprisfall i fjor vår. Enorme beløp er brukt til å hjelpe næringsliv og permitterte arbeidstakere.

– Nå er tiden for å fase ut de midlertidige krisetiltakene. Aktiviteten har tatt seg kraftig opp, da kan vi ikke fortsette med statlig støtte, konstaterer Sanner.

Han tilføyer at det fortsatt vil være behov for tiltak i enkelte bransjer og for folk som er særlig rammet. Han nevner spesielt langtidsledige, folk med psykiske helseutfordringer og elever som har mistet skolegang.

Støre og Vedum har på sin side varslet i VG at de vil forlenge støtteordningene for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende ut året.

Svingende oljefond?

Men nå må altså oljepengebruken ned. Sanner har varslet at under 3 prosent av oljefondet skal brukes i budsjettet neste år.

Hvordan det ser ut etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fått hendene i budsjettet, gjenstår å se.

Sanner kommer med en advarsel: Vi ikke kan forvente at oljefondet vil fortsette å vokse like fort som det har gjort de siste 20 årene.

– Vi har gått fra en tid hvor veksten i fondet primært var knyttet til inntektene fra olje og gass. Nå betyr situasjonen i de globale finansmarkedene mer. Den er preget av usikkerhet. Fondsverdien kan svinge og det må vi ta høyde for når vi planlegger for framtidig oljepengebruk, sier han.

Den Høyre-ledede regjeringen er blitt kritisert for å bruke oljepenger til å smøre samarbeidet med Frp, KrF og Venstre. Men Sanner sier de har brukt mindre oljepenger enn om de hadde fulgt den langsiktige rettesnoren i handlingsregelen slavisk.

Vekk med ostehøvelen?

En del av den borgerlige arven er også den omstridte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen). Den har betydd at offentlige etater har måttet kutte budsjettene med 0,5 prosent hvert år. Ostehøvelkuttene har vært på rundt 1,8 milliarder kroner årlig. Kritikere mener den har utarmet viktige offentlige tjenester, og både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de vil skrote reformen.

– Vi får se hva de gjør i praksis, sier Sanner.

Han mener det er helt riktig at offentlig sektor, på samme måte som privat sektor, hele tiden må drive mer effektivt for å få mer ut av pengene.

– Det kan være lettere sagt enn gjort å kutte mer målrettet enn det man gjør gjennom et generelt effektiviseringskrav.

(©NTB)