Sissel og Line ville se hva Folkets Hus brukes til i dag. Nå har 53 ulike besøk blitt bok

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Journalist Line Scheistrøen og fotojournalist Sissel M. Rasmussen har oppsøkt steder i Norge de ellers ikke ville ha gjort. Det skyldes interessen for lokalbefolkningens kjærlighet til Folkets Hus. Nå er reportasjene fra disse historiske husene for arbeiderbevegelsen samlet mellom to permer.

Blir kjent med ildsjelene

Praktboka i rødt og hvitt, illustrert med bilder og tekst fra 53 Folkets Hus på tettsteder og i byer, inviterer leseren til å bli kjent med ildsjelene som Scheistrøen og Rasmussen har møtt på sine reiser over en periode på sju år.

– At dette skulle bli en bokutgivelse var ikke i tankene våre i det hele tatt. Å få holde boka for første gang var en skikkelig wow-følelse. Vi fikk det til og klarte å holde oss fast i prosjektet. Det er vi stolte av, sier Line Scheistrøen og Sissel M. Rasmussen til FriFagbevegelse.

Kolleger i LO Media har også bidratt med reportasjer og bilder i boka – i tillegg til at redaktør i LO Aktuelt, Svein-Yngve Madsen, har trodd på dette bokprosjektet fra første stund, ifølge forfatterne.

Den første bok-dråpen dryppet ned i redaksjonen da Line og Sissel kom over en svensk fotobok om Folket Hus i nabolandet. De reiste til Sverige, møtte forfatteren Lina Haskel, lagde en sak og ble inspirert.

Året var 2013. Haskel hadde i sju år, fra 2006 til 2013, reist Sverige på langs og tvers og besøkt Folkets Hus. Hun hadde fotografert 66 Folkets Hus. Resultatet ble fotoboken Folkets Hus. Space in Common.

Ekte kjærlighet til husene

Knut i Namsos, Daffy på Moelv, Toini i Dalsbygda og Kjell Basse i det gamle gruvesamfunnet Sulitjelma.

Line og Sissel har møtt og snakket med det brede lag av befolkningen på sin Folkets Hus-ferd – fra de som ikke er politisk aktive og ikke medlem av noen fagforening, til de som er ildsjeler, bidragsytere i en dugnadsgjeng eller gamle fagforeningshelter.

Husene kan også gjøre inntrykk på forfatterne, men det stikker dypere for alle de som har et forhold til nettopp disse stedene.

Lene Mogseth i Råbygda i Orkdal er en av dem. Opplevelsen hun har av Folkets Hus Gjølme var overveldende. For Mogseth er det som om huset ønsker henne velkommen:

«Så hyggelig at du kom. Nå slipper jeg å være alene».   

Lene er en av mange hverdagshelter i boka. På dugnad i huset, alene eller sammen med andre, har hun et mål om å fylle salen med folk og skape liv i gangene, på kjøkkenet og på scenen. Omsorgen for huset er stort.

En givende reise

Forfatteren Kjartan Fløgstad er også en bidragsyter. Det han forteller om sine Folkets Hus-opplevelser, fordeler seg over tre sider i boka.

«Stillferdig fagforeningskontor på dagtid, folkemøte om kvelden og liv og leven i helgen,» skriver Fløgstad i forordet om sitt Folkets Hus i Sauda.

Fløgstads skildring av huset som en gang i tiden ble reist av medlemmene i Sauda Fabrikkarbeiderforening på dugnad, er bare ett av 53 hus i Folkets Hus Landsforbund som er viet plass i boka.

Alle de 81 medlemshusene er avbildet i et 14-siders register helt bakerst i den LO-støttede boka på over 300 sider.  

– Det har vært veldig givende å få reise rundt på denne måten. Ikke minst å få treffe folkene som benytter seg av Folkets Hus i dag og få et innblikk i hva disse stedene har stått for og hvilken betydning de har nå, understreker Scheistrøen.

Bildene av de 81 medlemshusene i Folkets Hus Landsforbund er viet plass i et register bakerst i boka.

Sissel M. Rasmussen

Fundament for arbeiderbevegelsen

Husene er en viktig del av arbeiderbevegelsens historie, men verken Line eller Sissel har gitt fortida mye oppmerksomhet. Det er et prosjekt for seg selv. De har vært mer opptatt av nåtiden.

– Hva brukes husene til i dag og hvilken betydning har de for folk? Det er spørsmål som har fulgt oss hele tida. Vi har hatt et ønske å om å vise hvor levende et Folkets Hus kan være, sier Rasmussen.

«Folkets Hus er et fundament for arbeiderbevegelsen,» skriver forfatterne i boka.

Da de første husene ble bygget på dugnad på slutten av 1800-tallet, var det fordi arbeiderbevegelsen manglet lokaler til møter, til kontorer for faglig arbeid og ikke minst sosialt liv. Mer enn 120 år senere er denne dugnadsviljen like fremtredende og helt avgjørende for Folkets Hus-bevegelsen.

Alle slags mennesker bruker disse gamle, fargerike husene til alskens gjøremål. Det være seg bingo, barnehage, dansekurs, konfirmasjoner, loppemarked, rockekonserter eller skytekonkurranser.

Vil du leser mer om Folkets Hus? Her er alle reportasjene.

Nostalgi og engasjement

Mangfoldet som er representert i Folket Hus fascinerer også de to forfatterne av boka.

Dette er folk som puster nytt liv inn i husene og omfavner stedene med ekte kjærlighet. Møtene med disse menneskene og ildsjelene har vært blandet med mye nostalgi og engasjement.

– Hvor lenge folk har vært med har fascinert meg opptil flere ganger, sier Scheistrøen.

– Tilknytningen går i arv, fra besteforeldre og foreldre, og kan strekke seg over 25–30 år. Folkets Hus holdes i live nettopp fordi mange ildsjeler har et sterkt forhold til disse stedene, føyer hun til.

Den politiske ringreven Alf Daniel Moen er pensjonist og bruker mye tid på Folkets Hus Hegra.

Sissel M. Rasmussen

Åpne dørene for gaming

Forfatterne av boka setter sin lit til at både fagbevegelsen, Arbeiderpartiet og næringslivet ser verdien av å beholde Folkets Hus. Ap er til og med eneeiere av huset flere steder.

Å ta det for gitt at den yngre generasjonen vil overta er utopi. Uten pensjonistenes hyppige bruk ville husene mange steder ha utspilt sin rolle.

– De som driver med gaming må også få slippe til dersom Folkets Hus skal være med inn i framtida. Det er ikke tilstrekkelig å ta i bruk huset på 1. mai og la det stå tomt ellers i året, sier Sissel.

Ingen opplyste vinduer, rullegardiner som er trukket ned. Maling som flasser av. Stemoderlig behandling i flere år. Det er ikke et ukjent fenomen for flere av de historiske husene i dag.

– Håpet er at det er liv laga for Folkets Hus også i årene som kommer, men det betinger at man må snu om på måten husene drives på og hva de brukes til. Få med de yngre og sørg for at et slikt sted kan huse mange aktiviteter for folk i lokalmiljøet, lyder oppfordringen fra Line.

På bokas forside er det preget inn ekte logoer fra Folkets Hus.

Sissel M. Rasmussen

Graverte logoer  

Når Line og Sissel nå har lukket døra til Folkets Hus for siste gang, står de i takknemlighetsgjeld til flere folk. Blant andre designer og illustratør Eivind Stoud Platou.

– Vi har tenkt på reportasjene, han har tenkt på boka, som Line selv sier.

På rød og hvit bakgrunn på forsida av boka er det preget inn ekte logoer fra husene.

– Det skulle være norsk, det skulle være ekte. Han har begrunnet hver minste detalj i boka, sier Sissel.

Parhestene har med egne øyne sett hva som er gjengangere i husene. Det er jubileumsklokka for Folkets Hus Landsforbund, det er tegninger av historiske storheter og det er gamle protokoller og fagforeningsfaner.

Sissel og Line har startet på sine reportasjereiser lenge før folk flest har våknet. De har latt seg fascinere av folks ekte kjærlighet til husene og de har funnet plakater, bannere, protokoller, flagg og gamle bilder. På loft, i boder og i kalde kjellere. De har sett hvor mye Folkets Hus betyr på arbeidernes dag 1. mai.

– Alt i denne boka er øyeblikksbilder. Det skjedde da vi var der. Vi har laget reportasjer og dratt igjen, men Folkets Hus rommer så mye mer enn det, sier Line Scheistrøen og Sissel Rasmussen.

Folkets Hus i Narvik er mer en kulturinstitusjon enn en politisk bastion. Her fra reportasjen i boka.

Sissel M. Rasmussen

Rashid Nawaz startet som renholder i Folkets Hus i 1999: Nå er han «bydelsordfører» for 33.000 innbyggere