Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

75 år etter at den første gang ble etterlyst i Stortinget, er kapittelet om sivilbeskyttelsesloven vedtatt.

Dermed er en lang prosess kommet i land for regjeringen - godt på overtid.

Saken ble imidlertid først omstridt i det brede lag etter at den var vedtatt i Stortinget første gang. Da ble bølgende rundt loven også så høye at andre gangs behandling ble utsatt.

Nå har Ap, Høyre, Frp og Sp med hjelp av justis- og beredskapsdepartementet fått fram en lov man kan leve med.

Har tatt 75 år

I 1950 ble beredskapslovens opprinnelse vedtatt i Stortinget, som en del av oppfølgingen av andre verdenskrig og utbruddet av Korea-krigen.

Da ble det også ytret ønske om en regulering av loven som skulle sikre arbeidskraft ved en krisesituasjon.

Tirsdag – 75 år senere – ble det altså en realitet, selv om tre partier egentlig skulle sett at det ikke skjedde nå heller.

– Nå får vi endelig på plass en lovregulering som gir rammer for mobilisering av sivil arbeidskraft i tilfelle det verste skulle skje – at landet vårt er i en sikkerhetspolitisk krise eller krig. Dette ble faktisk etterlyst av Stortinget allerede i 1950 da beredskapsloven ble vedtatt. Noen vil si at det var på høy tid, sa justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) under Stortingets behandling.

Hun er glad for at lovforslaget nå er i boks – etter en lang ferd i Stortinget.

– Vi må dessverre være forberedt på den verst tenkelige situasjonen hvor freden vår er truet i lys av dagens situasjon. Vi må være rustet hvis det utenkelige skjer, sa justisministeren under behandlingen i Stortinget tirsdag.

Hun har registrert at lovforslaget har engasjert, og synes det offentlige ordskiftet har gjort loven bedre.

I siste liten

Lovforslag må behandles to ganger i Stortinget. Førstegangs behandling gikk regjeringens vei, men andre gang ble saken utsatt og sendt tilbake til regjeringen.

Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet har i etterkant gått sammen for å forbedre det opprinnelige lovforslaget. Og sørget for flertallet i Stortinget.

Noen mener imidlertid at dette burde tatt enda lengre tid. SV, Rødt, KrF og Venstre stemte primært for at loven skulle sendes tilbake til departementet og regjeringen nok en gang, men stemte subsidiært for loven.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) sa under behandlingen at det har vært en demokratisk bevisstløshet under behandlingen av denne saken.

– Man har tatt det for langt. Og ser på demokratiet nesten som et problem i krisesituasjoner, ikke som en avgjørende viktig forankring også i en krise, sa han.

– Det bevitner kanskje at man ikke tenker gjennom at demokratiet er en grunnleggende styrke også i en krise, mente Torgeir Knag Fylkesnes.

Mye nytt

I forhold til førstegangsvedtaket, har det nå blant annet satt terskelen for bruk av fullmakter opp noen hakk.

Stortinget har også fått litt mer makt.

Kjernen i saken er blant annet at Kongen, det vil si regjeringen, kan gi forskrift om at myndige personer mellom 18 og 72 år pålegges å fortsette i eller etablere et arbeidsforhold (arbeidsplikt).

Det er gitt noen unntak i arbeidsplikten og arbeidslivets innflytelse har økt, selv om LO mener man burde gått enda lenger.