Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

De fleste postene i forslaget til statsbudsjett som har betydning for de med dårligst råd, får en prisjustering, men ikke særlig mer.

Unntaket er maksprisen for en plass i barnehage. Som tidligere annonsert av regjeringen, skal denne kuttes til 2000 kroner i måneden for de fleste og til 1500 kroner i de 189 kommunene med størst spredning i bebyggelsen.

Bostøtten, som er en viktig post å se til for de mest vanskeligstilte, økes i tråd med anslått prisvekst, men ikke noe utover dette. De det gjelder, kan glede seg over at den ekstra utbetalingen på 1000 kroner måneden som ble innført i år, videreføres etter nyttår. Men bare i tre måneder.

Sosialhjelpssatsene økes i tråd med kostnadene ellers i samfunnet, og barnetrygden står på stedet hvil. Det siste betyr at den i realiteten blir mindre verdt. Andre satser, som uførepensjon og arbeidsavklaringspenger (AAP) tar høyde for en økning i grunnbeløpet i folketrygden, og står dermed tilnærmet på stedet hvil.

– Fjerner ikke matkøene

SV, som regjeringen i utgangspunktet skal forhandle med for å få flertall for forslaget, etterlyser mer hjelp til familier som sliter:

– Dette budsjettet får ikke folk ut av fattigdom, sier SV-leder Kirsti Bergstø til FriFagbevegelse.

– Når dyrtiden tynger og folk sliter med høye priser, regninger og renter, da er det omfordeling som trengs. De som har minst sliter mest, samtidig som de med vanlige inntekter ikke får endene til å møtes. Det er en situasjon som krever store grep, sier SV-lederen.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen er ikke mindre kritisk.

– Budsjettforslaget er blottet for nye tiltak for folk med dårleg råd, sier hun.

– De øker ikke velferdsstatens minsteytelser for pensjonister, uføre og folk på arbeidsavklaringer. De øker ikke barnetrygden. De som tjener minst får kanskje en femtilapp i måneden i skattekutt. Og strømstøtten justeres fra 70 til 73 øre, slik at strømprisene må bli enda høyere, påpeker Sneve Martinussen.

KrF ville hatt mer til barnefamiliene

KrF mener også at regjeringen burde gjort mer for de som sliter med å få endene til å møtes.

– De burde økt barnetrygden, innført en bedre strømstøtte, gjeninnført fritidskortet for barn og unge og økt minstepensjonen for enslige minstepensjonister, sier finanspolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad og føyer til:

– Økt barnetrygd ville med et pennestrøk gitt økt handlingsrom for barnefamiliene og redusert barnefattigdom. Regjeringens forslag om reduserte barnehagepriser får virkning først om nesten ett år og gir mindre effekt for de som har minst og som allerede har gratis kjernetid i barnehagen.

– Alt handler om å få folk i jobb

Elisabeth Thoresen, leder av Aksjonen for bedre arbeidsavklaringspenger (AAP) synes det er trist å se at regjeringen bare er opptatt av å få flest mulig ut i jobb. Hun ville hatt mer til de som er syke og uføre.

– Alt handler om arbeidslinjen. Det er ingen fattigdomsbekjempelse, og det gjøres ikke noe for at det skal bli lettere for de mest sårbare. Det snakkes om skattelette, men for disse gruppene handler det kanskje om noen få kroner, sier hun til FriFagbevegelse.

Thoresen er spesielt bekymret for de enslige. Hun er glad det gjøres noe for å bedre forholdene for småbarnsfamiliene, men skulle gjerne sett at andre også kunne fått et løft.

– Må mer til enn dette

Norges største fagforening for sosialarbeidere er også skuffet over at regjeringen ikke øker statlige ytelser, sosialhjelp og midler til matsentralene

– Dette budsjettet løser ikke de store sosiale problemene folk opplever, sier Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO)

Satsene for økonomisk sosialhjelp ble oppjustert fra 1. juli 2023. Denne ekstraordinære prisjusteringen beholdes, men det er ikke nok, mener Kvisvik.

– Når vi vet at folk dropper måltider og sitter og fryser, må det mer til enn dette. Her har vi forventninger til budsjettforhandlingene med SV, sier hun.

Også Redd Barna er misfornøyd med at satsene for sosialhjelp ikke økes.

– Dette er både skuffende og urovekkende når vi vet at barnefamilier i hele Norge i dag står i matkøer. Det regjeringen foreslår i dag holder rett og slett ikke for sultne barn med tomme kjøleskap, sier Monica Sydgård, leder for Redd Barnas norgesprogram. 

Noen av de aktuelle postene

Bostøtte

Denne videreføres på samme nivå, men med kompensasjon for forventet prisvekst. Ekstra utbetalinger på 1000 kroner i måneden for å kompensere for høye strømpriser, videreføres i januar, februar og mars, i tillegg til 150 kroner per ekstra husstandsmedlem.

Sosialhjelp

Fra 1. juli 2023 ble de statlig veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp økt med 10 prosent. For 2024 er denne økningen videreført, og satsene blir ytterligere økt i tråd med anslått prisvekst.

Uføretrygd

Her økes satsene i tråd med veksten i grunnbeløpet, som justeres hvert år i forbindelse med lønnsoppgjøret. Altså blir økningen omtrent på nivå med prisstigningen og gir ingen reell økning.

Samtidig ønsker regjeringen å finansiere et avgrenset Nav-forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for uføre under 30 år, som ellers ville fått 100 prosent uføretrygd. Målet er å få flere uføre over i jobb.

Arbeidsavklaringspenger – AAP

Budsjettet tar høyde for en økning i grunnbeløpet i folketrygden, og ytelsen står dermed tilnærmet på stedet hvil.

Barnetrygd

Denne ble økt i revidert budsjett for 2023, men står på stedet hvil i budsjettet for 2024. Siden det forventes at prisene på mat og klær øker, betyr det mindre rom for å kjøpe slikt på barnetrygden neste år.

Kontantstøtte 

Regjeringen foreslår å videreføre kontantstøtten for de første sju månedene av støtteperioden og avvikle støtten for de fire siste månedene.

Husbanklån

Lånerammen økes med 3 milliarder kroner. Dette skal bidra til at flere kan eie en bolig, og til å øke tilgangen på egnede boliger i hele landet.

Det blir ikke gitt tilskudd til utleieboliger i 2024

Strøm

Regjeringen foreslår strømstøtte til husholdninger ut hele 2024, og setter av 9,75 milliarder kroner til dette i budsjettet.

Skatt

Personer med lave og middels inntekter får i gjennomsnitt redusert eller om lag uendret skatt, mens personer med inntekter over 800.000 får noe økt skatt.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA)

En økt bevilgning på 82 millioner kroner skal gi rom for om lag 500 nye plasser i 2024, der uføre får tilrettelagte arbeidsoppgaver. Dette er ledd i en fireårig opptrappingsplan, der VTA styrkes med om lag 2000 nye plasser innen utgangen av 2027.

Egenandeler

Regjeringen foreslår å øke egenandelene med 4,35 prosent for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, og pasientreiser.