Synnøve sultestreiket mot kraftutbygging i 1979. Dette sier Alta-demonstrantene 40 år etter

Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

29 år gamle Synnøve Persen sitter i en taxi i Oslo sentrum. Datoen er 15. oktober 1979 og den nyutdannede billedkunstneren har sovet på et «hemmelig sted» for å skjerme seg fra journalister og alt oppstyr rundt teltleiren utenfor Stortinget.

Hun er på vei tilbake til leiren igjen når en radiostemme forteller at statsminister Oddvar Nordli fra Arbeiderpartiet sier ja til kravet om å utrede samenes rettigheter. Makta har snudd!

– Myndighetene kunne ikke fortsette å si nei etter alle støtteerklæringene som strømmet til oss fra inn- og utland, forteller Synnøve Persen.

Med Nordlis «ja» var den seks dager lange sultestreiken over. Urtete istedenfor mat, steilende politihester i folkemengden, politiaksjoner, opphold på glattcelle, en bot på 500 kroner som Persen nektet å godta. Alt dette var med ett historie.

Saken fortsetter under bildet.

KUNSTNER: Synnøve Persen var politisk aktiv på 1970-tallet, nå vil hun helst ha ro til å konsentrere seg om kunsten.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Siste skrik for å bli hørt

Alta-saken ble den mest debatterte kraftutbyggingssaken i Norge. Tusenvis dro til Alta, hundrevis ble arrestert.

Hele sommeren 1979 var det demonstrasjoner og politiaksjoner på det lille stedet Stilla i Alta, i nærheten av det som noen år senere skulle bli Alta kraftverk.

Finnmark trengte mer kraft, mente Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Naturvernere og samiske aktivister mente de ikke ble hørt, til tross for at delegasjoner med folk og utallige skriv hadde blitt sendt for å overtale landets myndigheter.

NVE ble møtt med knallhard kritikk straks de i 1968 presenterte planer om å bygge ut Alta-Kautokeinovassdraget. Samiske innbyggere, reindriftseiere og miljøvernere sa et rungende nei. De mente utbyggingen ville være svært negativ for samisk reindrift. De advarte også mot at utbyggingen ville gå utover laksen i elva og et rikt plante- og dyreliv i området.

Synnøve Persen beskriver sultestreiken i 1979 som en siste desperate handling.

– Når politikere er både døve og blinde må en gjøre noe ekstraordinært, sier Persen.

Aksjonistene var enige om en klar ikke-voldslinje. Indiske Mahatma Gandhi, kjent for sine ikke-voldelige metoder i frigjøringen fra Storbritannia, var deres store forbilde i kampen om oppmerksomhet.

• «Den billigste strømmen får vi fra vindkraft», mener tilhengere. Nå står sterke interesser mot hverandre i Mosjøen

Saken fortsetter under bildet.

AKSJON: Politiet fjerner demonstranter som sperrer anleggsveien ved Stilla. Tusenvis av demonstranter reiste til Alta i forsøket på å hindre utbygging av vassdraget.

Eva-Lill Bekkevad

Fagforening til støtte

LO-foreningen på Norzink, Odda Kjemiske Arbeiderforening avdeling 61, skilte seg fra andre fagforeninger da de sendte støtteskriv og penger til demonstrantene. Det var noe nytt at fagforeninger i kraftkrevende industri gikk mot kraftutbygging. Det fikk de da også pepper for fra sitt eget forbund, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.

Flere andre lokale fagforeninger i Odda og Tyssedal, samt Odda og Omland faglige Samorganisasjon, støttet også demonstrantene. Rune Voie var lokallederen med den veldige naturinteressen, og særlig for fugler.

– Fagforeningene her har alltid vært rødgrønne. Det var naturlig at vi støttet vannkraftmotstanderne og samenes sak, forteller Voie.

Han ble pensjonist for et par år siden og engasjerer seg nå i Norsk Ornotologisk Forening. Voie ser med skrekk på den økende vindkraftutbyggingen landet over, på virvaret av anleggsveier som snor seg gjennom til nå urørt natur og vindturbiner som tar livet av rovfugler.

– Jeg er ikke prinsipielt mot vindkraft, men jeg mener det ikke gjøres godt nok arbeid for å finne egnede steder, sier Rune Voie.

Saken fortsetter under bildet.

40 ÅR ETTER: Musiker Ella Marie Hætta Isaksen og Niillas Aslaksen Somby foran Stortinget på dagen 40 år etter at sultestreiken startet. Somby var selv en av de sultestreikende. I 1982 deltok han i et mislykket sprengningsforsøk av ei bru i Alta, som svar på at Høyesterett sa ja til regjeringens vedtak om å demme opp Altaelva.

Jan-Erik Østlie

– Alta var bare blåbær

Billedkunstner og poet Synnøve Persen har flyttet tilbake til hjembygda Bevkop ved Porsangerfjorden i Finnmark, der hun arbeider i storslåtte naturomgivelser. Hun bruker naturen som metafor i diktene hun alltid skriver på nordsamisk, førstespråket hennes, som hun kaller et «fantastisk ordrikt språk».

I 1978 var Persen med og stiftet den samiske kunstgruppen Masi-gruppen. I fjor ble hun utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og fått ærespriser.

Hun sier hun er møkk lei av all bråket rundt sultestreiken. Alle spørsmålene om streiken har stått i veien for hennes kunstneriske virke. Samtidig er hun stolt over å ha stått fredfullt i frontlinjen de historiske dagene da de klarte å snu opinionen og endre norsk samepolitikk.

– Sametinget ruver som et symbol på hele denne saken, sier Persen.

Selv om vassdraget ble utbygd, fikk samene tilkjempet seg Sametinget. I 1989 åpnet deres folkevalgte organ i Karasjok. Men har myndighetene egentlig lært? undrer hun.

Persen mener vannkraftutbyggingen i Alta nærmest bare var blåbær sammenlignet med pågående og planlagte utbygginger i dag: Gruvedrift i reinbeiteområder og dumping av gruveavfall i Repparfjorden i Finnmark, vindkraftutbygging i samiske områder fra Trøndelag og nordover, og fjorder som ødelegges av oppdrettsanlegg.

(September 2019:) Ny optimisme for norske gruver: Permitterte arbeidere er tilbake i jobb og nye stillinger lyses ut

Alene i LO

Terje Kollbotn (67) var gruppetillitsvalgt på den gamle aluminiumsfabrikken i Tyssedal i Odda kommune på slutten av 1970-tallet. I likhet med Rune Voie støttet han Alta-demonstrantene med brev og penger.

– LO sentralt hadde liten forståelse for at vi engasjerte oss, for det var jo en direkte kritikk av Ap-regjeringen, sier Kollbotn, som i dag leder LO i Indre Hardanger.

Saken fortsetter under bildet.

STØTTE: LO sa ja, men fagforeninger i Odda støttet kampen mot utbygging av Alta-Katokeinovassdraget.

Faksimile

På 1970-tallet reiste fagbevegelsen i Odda diskusjonen om hvordan norsk kraft skal bli til. De ville satse på å energieffektivisere kraftverk og linjenett som allerede var utbygd heller enn å «sløse» ved å bygge nye og ta i bruk enda mer natur.

– Vi har det vi trenger hvis vi forvalter kraften riktig, mener Kollbotn.

Fra 1973 og ti år fremover sto det en nasjonal kamp i Tyssedal om hvorvidt de skulle beholde lokal kraft til lokal industri, eller selge den ut. Til slutt fikk de beholde den, en seier ifølge Kolbotn.

– Vi sto ganske så alene i 1979 i vår miljøkamp. LO og forbundene har modnet noe, de klarer mer enn før å ha to tanker i hodet på en gang. Fagbevegelsen er ikke liv laga uten at den også er en viktig miljøbevegelse, mener Kollbotn.

Gro Harlem Brundtland var miljøvernminister frem til 1979 og statsminister i en kort periode fra februar til oktober i 1981. I 1990 uttalte hun til avisen Vårt Land at Alta-utbyggingen hadde vært «unødvendig». Utbyggingen baserte seg på feilaktige prognoser over det framtidig kraftforbruket, sa hun.

– Hun skulle hørt på oss, kommenterer Kolbotn.

• Dagsnytt radio (1990): Gro Harlem Brundtland om utbyggingen av Alta/Kautokeino-vassdraget

Elendig utredet

Per Flatberg hadde sagt til seg selv at han aldri ville reise nordover og se demningen med sine egne øyne, men sist sommer gjorde han det. Og han sier at han angrer. Flatberg var generalsekretær i Naturvernforbundet fra 1978 til 1980.

– Det var vondt å se demningen, og Nord-Europas største canyon som heller skulle vært nasjonalpark, sier Flatberg.

Han deltok nylig på 40-årsmarkeringen for den samiske sultestreiken. For fire tiår siden gikk han rundt på Karl Johan og samlet inn penger til rettssak mot staten.

I en artikkel i bladet FriFagbevegelse, forløperen til LO-Aktuelt, står artikkelen «Finnmark har stort udekket behov for elektrisk kraft». Det var direktøren i Finnmark Kraftforsyning som sto bak disse opplysningene. Per Flatberg sier fortsatt at Finnmark fint kunne fått kraft andre steder fra enn via Alta-Kautokeinovassdraget.

Videre står det i en rapport fra Fylkesmannen i Finnmark i 2011 at såkalte voksesteder for flere svært sjeldne plantearter ble demmet ned under utbyggingen. Flatberg mener Alta-saken var elendig utredet, og at den nettopp derfor har hatt svært stor betydning for hvordan vannkraftsaker har blitt behandlet i Norge i ettertid.

– De botaniske undersøkelsene var altfor dårlige. I ettertid har det gått bedre enn vi fryktet, men jeg tilgir fortsatt ikke myndighetene for at de gikk inn for utbygging, sier Flatberg.

Saken fortsetter under bildet.

AKSJON: Politiet fjerner demonstranter som sperrer anleggsveien ved Stilla. Tusenvis av demonstranter reiste til Alta i forsøket på å hindre utbygging av vassdraget.

Eva-Lill Bekkevad

Grønn kolonisering

«Det grønne skiftet» er et populært uttrykk. «Det grønne skiftet» har blitt til «grønn kolonisering» gjennom utbygging av vann- og vindkraft, mener den en gang sultestreikende Synnøve Persen. Et uttrykk også sametingspresident Aili Keskitalo har brukt.

– Vi ser at landskap ødelegges for alltid. Det begrenser seg hvilke inngrep som kan gjøres uten at den samiske kulturen også tvinges til å endre seg, sier Persen, og fortsetter:

– Det er klart, den samiske kulturen endrer seg som andre kulturer. Jeg sitter ikke med det fulle svaret her, men vi må diskutere hvordan vi bygger ut for en «grønn» omstilling uten at primærnæringene reindrift, fiske og jordbruk må lide, fortsetter hun.

Persen er ikke klar for nye aksjoner. Hun visste ikke hva hun gikk til da hun sultestreiket, dramatikken ble sterkere enn hun var forberedt på. Hun sier likevel at hun støtter kampen om land og vann.

Nå håper kunstneren og poeten at norske barn snart får lære noen enkle samiske ord på skolen. At de lærer hvordan man hilser på samisk.

– Jeg håper det norske skolevesenet kommer så langt at barna kan få minimumskunnskap om samisk språk og kultur.

• 6 spørsmål og svar om vind- og vannkraft