Godtgjørelse som meddommer
Arbeidsløse taper penger på å være meddommer. Nå griper Brenna inn
Eivind Haugen tapte 12.640 kroner på å stille opp som meddommer. Nå tar arbeidsministeren affære.
Tonje Brenna vil rette opp slik at de som går på dagpenger skal slippe å tape på å være meddommer.
Kasper Holgersen
helge@lomedia.no
Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) vil ta grep og sikre at meddommere ikke taper penger på å gjøre sin samfunnsplikt.
For to uker siden skrev Aftenposten om arbeidsløse Eivind Haugen som stilte som meddommer i lagmannsretten. Da mistet han dagpenger fra Nav i to uker, og tapte 12.640 kroner.
Brenna vil nå endre regelverket. Hun vil gi unntak fra avkortingsreglene hvis man er meddommer.
Hun vil sende saken ut på høring allerede i høst.
«Jeg vil legge opp til en så rask prosess som mulig» skriver Brenna i sitt svar på spørsmålet fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp).
Silje Hjemdal har utfordret arbeidsministeren.
Wikimedia Commons
Også SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, har tatt opp denne saken med justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), som ikke har svart ennå.
Tapte 12.640 kroner
Eivind Haugen (62) stilte opp som meddommer i Borgarting lagmannsrett gjennom sju dager, men mistet samtidig dagpenger fra Nav i to uker.
Han var klar over at han ikke ville få dagpenger for de sju dagene han møtte som meddommer, men ikke at dette også skulle gjelde for de andre dagene. Dette fortalte han til Aftenposten, som var først ute med å fortelle hans historie.
Haugen ble arbeidsledig tidligere i sommer. Han understrekte overfor Aftenposten at det ikke var av økonomiske årsaker han tok opp saken. Men at det handler om prinsippet.
Som meddommer får man 750 kroner hver dag. Det fikk han beskjed om å føre som arbeid på meldekortet. Det gjorde han.
Det betød samtidig at han «jobbet» over 50 prosent i denne perioden på to uker, og mistet dermed dagpengene.
Haugen fikk 5.250 kroner for denne perioden, men mistet 17.890 kroner i dagpenger. Dermed tapte han 12.640 kroner på oppdraget som meddommer, ifølge Aftenposten.
Er en utfordring
SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, viser til at det har vært en utfordring at meddommere ikke i tilstrekkelig grad speiler befolkningen.
Andreas Sjalg Unneland har stilt spørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl.
Jan-Erik Østlie
– Derfor var det viktig for SV i forhandlinger med regjeringen å øke godtgjørelsen for meddommere. Gjennom forhandlingene ble den tredoblet, etter at ordningen hadde stått på stedet hvil siden 1983. Dette var et viktig bidrag for å gjøre det mer attraktivt for arbeidsledige, studenter, pensjonister og andre grupper å påta seg dette viktige arbeidet, skriver han i sin begrunnelse for sitt spørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Borgerplikt
Til arbeidsministeren spurte Silje Hjemdal (Frp) om statsråden har forståelse for at det oppleves sterkt urimelig å tape penger på å utføre sin borgerplikt som meddommer, og om statsråden vil foreslå nødvendige endringer i systemet slik at denne uretten kan rettes opp.
Slik får du dagpenger:
Dagpengene beregnes og utbetales hver 14. dag på bakgrunn av opplysninger på meldekort (e-melding). For å ha rett til dagpenger, må tapet av arbeidstid i meldeperioden ha vært minst 50 prosent sammenlignet med arbeidstiden før ledigheten («vanlig arbeidstid»).
Hvis antallet timer i arbeid i meldeperioden utgjør mer enn 50 prosent av den tidligere arbeidstiden, er ikke kravet til arbeidstidsreduksjon oppfylt, og man får ikke noe utbetalt i meldeperioden.
«Hvis antallet timer i arbeid i meldeperioden utgjør mer enn 50 prosent av den tidligere arbeidstiden, er ikke kravet til arbeidstidsreduksjon oppfylt, og man får ikke noe utbetalt i meldeperioden. At dagpengene blir avkortet på bakgrunn av timer i arbeid, har sammenheng med vilkåret om å være reell arbeidssøker og tilgjengelig for ethvert arbeid. I dag er det ingen hjemmel for avkorte dagpenger på grunnlag av inntekt. Derfor vil hver time i arbeid føre til lik reduksjon av dagpengene, uavhengig av om eller hvor mye man får betalt for arbeidet», forklarer arbeidsministeren.
«Dette er et regelverk og en praksis vi har hatt i mange år, under ulike regjeringer. Jeg har imidlertid stor forståelse for at regelverket i noen tilfeller kan oppfattes som urimelig, slik som i denne saken», poengterer Brenna.
