Debatt: Boye Ullmann

Da Roar Abrahamsen fra avdeling 5 i Fellesforbundet frontet kravet om utmelding av EØS høsten 2018, ble det full panikk i NHO, Høyre, Venstre og i kommentarer og ledere i Dagbladet, VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv. Dråpen som fikk begeret til å renne over for avdeling 5, var at Tariffnemnda trosset norsk Høyesterett og gav etter for ESA (dvs EØS-regler) om reise, kost og losji (RKL).

ph

Nå kunne ikke Norge allmenngjøre kompensasjon for RKL for utenlandske arbeidere. RKL kunne ikke allmenngjøres for polske arbeidere som skulle dra fra Polen til et norsk verft på vestlandet. En polsk verftsarbeider kan etter dette allmenngjøringsvedtaket ha polske vilkår for RKL. Når arbeideren går på flyet og så jobber på verftet skal han ikke lenger ha norske vilkår på kost og losji. Selvsagt kan partene avtale bedre ordninger på verftene, det blir også blir gjort der fagforeningene har styrke til det.

Avdeling 5 reagerte, som mange andre, på vedtaket i Tariffnemnda. De sa at nok var nok og at Fellesforbundet nå måtte si nei til EØS. Roar Abrahamsen mente at det ikke bare var vedtaket om RKL, men helheten i EØS som var bakgrunnen for at Avd. 5 vedtok «nei til EØS». Roar beskrev virkeligheten som at hans medlemmer mistet oppdrag fordi 600 billige polske verftsarbeidere ble fløyet inn til verftene. Det var utrolig viktig at Roar Abrahamsen frontet «nei til EØS» så lenge det varte. Etterpå har pipa fått en annen lyd, og kravet er endret til krav om en ny offentlig utredning (NOU), som altså regjeringen Solberg eventuelt skal nedsette. Kan vi forvente en «nøytral» utredning?

Hva gjør Fellesforbundet? De setter ned en gruppe tillitsvalgte og ansatte i forbundet som lager en beskrivelse av EØS som er omstridt på vesentlige punkter. Gruppa konkluderer med å kreve en offentlig utredning (NOU) om alternativer til EØS. Flere av oss mener at også sentrale tillitsvalgte som har frontet «nei til EØS» burde fått delta i den gruppa for å få bedre balanse i framstillinga av EØS-spørsmålet. Da ville forslaget speilet de ulike syn som finnes i Fellesforbundet. Det var kun 3 stemmer unna at Fellesforbundet sa «nei til EØS» på landsmøtet i 2015 (229 mot 226 stemmer). Representantskapets vedtak om utredning (NOU), blir av noen tolket som et «kompromiss». Andre mener at motivet er å unngå et flertallsvedtak for utmelding av EØS, ikke minst nå når Norsk Transportarbeiderforbund har kommet inn, med sitt «nei til EØS»-vedtak på grunn av at bransjen sliter med EØS-avtalen.

ph

Det kan hende at Jonas Gahr Støre «overrasker» årets landsmøte med å godta kravet om en utredning siden dette kan bidra til å unngå nei-vedtak, samtidig som Ap-toppen er livredd for at en ny EØS-debatt skal føre til økt motstand mot EU og EØS.

EU/EØS-opposisjonen var fornøyd på LO-kongressen i 2001, siden det ble vedtatt at LO skulle komme med en rapport i 2004, etter 10 år i EØS, som kunne føre til EØS-debatt.

LO fikk en Fafo-rapport skrevet av EU-tilhengere. Den var 288 sider med mye klage over at Norge ikke ble medlem av EU. Alternativet var kun medlemskap mens handelsavtale utenfor EØS ikke ble berørt.

Opposisjonen «vant» igjen på LO-kongressen i 2009, som krevde offentlig utredning (NOU) om ulike alternativer til EØS. Det var kun EU-medlemskap og EØS som ble drøftet i «Europa-utredningen» på 911 sider i 2012. Utvalget ble nedsatt av en rød-grønn regjering og besto, med to unntak, av stort sett entusiastiske tilhengere av EU/EØS. Nok en gang var det uaktuelt å utrede Norge utenfor EØS. Det het at EØS-avtalen hadde «tjent Norge godt».

Utvalget og NOUen var såpass ensidig at blant annet Fagforbundet og El og IT Forbundet, sammen med 17 andre organisasjoner nedsatte et utvalg som vurderte ulike alternativer til EU og EØS. Dette munnet ut i Alternativrapporten i 2013. Også Fellesforbundet deltok, etter landsmøtevedtak i 2011.

Manifest har laget pamfletten EØS på 1-2-3 der både motstandere og tilhengere av EØS har bidratt. Agenda har laget utredning som er ensidig «ja til EØS» foran Industri Energis landsmøte i 2017. De Facto har laget en rekke utredninger med motsatt syn av Fafo og Agenda, dvs. mot EU-direktiver og kritiske til EØS.

Den rød-grønne regjeringa og seinere Solberg-regjeringa har laget en rekke offisielle utredninger som skal oppnå en «aktiv», «offensiv» eller «effektiv» Europapolitikk overfor EU. Det finnes mange artikler på regjeringens hjemmeside.

Konklusjon: Det mangler ikke offisielle utredninger om EU/EØS, heller ikke andre rapporter med ulike syn på EØS.

For ja-siden vil det være taktisk lurt at Ap «gir etter» for kravet fra Fellesforbundets ledelse. Selvsagt vil vi ønske en kunnskapsbasert debatt om EØS velkommen. Men å vedta en «nøytral» utredning om ulike alternativer til EØS er i beste fall naivt.

ph

Hele 22-24 millioner arbeidstakere fra hele Øst-Europa, også utenfor EU, har flyttet vest- og nordover. Land i Øst og Sør har mistet mange arbeidstakere med viktig kompetanse. Den frie flyten innen EU/EØS har skapt dramatisk lønnskonkurranse og har resultert i sterkt fallende organisasjonsgrad i hele Vest- og Sør-Europa. Viktige bransjer i Fellesforbundet som transport, verftsindustrien og bygg og anlegg merker dette mer og mer med pendlere på kortidsoppdrag i Norge. 25 år innafor EØS er mer enn nok. Problemene i arbeidslivet forsvinner ikke utenfor EØS, men da kan vi i Norge bestemme sjøl hvilke tiltak som er nødvendige. Det kan for eksempel være forbud av bemanningsbransjen slik vi hadde før 2000. Vi kan ta nasjonal styring over norsk energipolitikk uavhengig av ACER og EU. Flere overføringskabler der EUs Energipakke 4 betyr høyere strømpriser, vil sette 11.000 industriarbeidsplasser i fare.

Det blir EØS-debatt på Fellesforbundets landsmøte 11.-16. oktober.