Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

I januar 2018 tvang opposisjonen, den gang medregnet KrF, mindretallsregjeringen til å komme med tiltak som skal øke organisasjonsgraden i arbeidslivet. Men nå har regjeringen flertall bak seg og sørger derfor, med KrFs hjelp, for å parkere det gamle stortingsvedtaket.

– Hvis regjeringen faktisk har til hensikt å komme med konkrete tiltak for å få opp organisasjonsgraden, er det svært oppsiktsvekkende at regjeringen opphever et stortingsvedtak om det samme, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse. I det aktuelle vedtaket fra i fjor ble regjeringen bedt om å «fremme sak til Stortinget med forslag som bidrar til at organisasjonsgraden kan økes, som en anerkjennelse av betydningen av at mange arbeidstakere velger å være fagorganisert».

Følg oss på Facebook

Forslaget til vedtak, som ble fremmet av Rødt, var elegant formulert som et spark til en setning i regjeringens politiske plattform. Her heter det nemlig at regjeringen «anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert». Arbeidsdepartementet forklarer nå i dag at vedtaket følges opp i den løpende dialogen med partene i arbeidslivet. Departementet viser også til at det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som arbeider fortløpende med å finne tiltak for å øke organisasjonsgraden. Dette prosjektet skal ikke være ferdig høsten 2020.

Mens gresset gror, så dør kua. Samtidig har skattefradraget for fagforeningskontingent stått stille på 3.850 kroner siden regjeringen tiltrådte i 2013. Dermed har verdien av dette fradraget blitt svekket. Det skulle ha vært på 4.350 kroner dersom beløpet hadde fulgt prisstigningen. Økt organisasjonsgrad fører til økt produktivitet i bedriftene. Det igjen gir grunnlag for lønnsomme arbeidsplasser og høyere lønnsvekst. NHO-sjef Ole Erik Almlid burde derfor aktivt støtte fagbevegelsens kamp for økt fagforeningsfradrag.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Andelen organiserte er svakt synkende og nå i snitt under 50 prosent. Andelen er relativt høy i offentlig sektor, men svært så lav i store deler av privat sektor. Den norske arbeidslivsmodellen baserer seg på stor tillit partene imellom og en sterk disiplin lønnsmessig basert på tålegrensen i den konkurranseutsatte industrien.

Frp-leder Siv Jensen brukte sin landsmøtetale i 2013 til et oppgjør med den norske modellen, som ifølge Jensen da «sto i veien for det norske folk». Innerst inne mener hun sikkert det samme i dag. Det hjertet er fullt av, renner munnen over med. Trepartssamarbeidet fordrer at fagbevegelsen, arbeidsgiverne og regjeringen alle bidrar til å skape kollektiv fornuft. Regjeringens oppheving av vedtaket fra 2018 er et utslag av politisk uforstand.