Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

– Ansatte i barnevernet er gode til å snakke om det som er vanskelig, men akkurat tematikk knyttet til seksualitet og kjønnsidentitet, synes de er vanskelig å gå innpå.

Det sier Veronika Paulsen, forskningsleder ved NTNU Samfunnsforskning, om et av hovedfunnene i den ferske rapporten «Skeive barn og unge i barnevernet». laget på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– De ansatte opplever at det å snakke om sex og seksualitet er veldig privat og hvis de spør, opplever de at de snoker i noe de ikke har noe med. Noe av utfordringen er nok at de ansatte tenker at de må snakke om sex selv om det som egentlig etterspørres av ungdommene, er at det snakkes mer om identitet, sier Paulsen til Fontene.

Forskningen ble presentert på den digital konferansen «Skeive i barnevernet» i regi av OsloMet, Rosakompetanse/Foreningen FRI, Skeiv Ungdom og Bufdir torsdag.

Blir ikke sett på som relevant

Da forskerne bak rapporten skulle få barnevernstjenester til å stille opp, var responsen uvanlig liten.

– Flere svarte at de prioriterer forskning som er innenfor barnevernets kjerneområde. Det vil si at de ikke ser på LHBTI-tematikken som så relevant, sier Paulsen.

Forskerne endte med å få med seg fire barnevernstjenester på forskningsprosjektet.

Den lave responsen tror Paulsen handler om at dette er et tema mange har liten kunnskap om, noe som viser at kompetansebehovet i barnevernet er stort. Hun tror også få er bevisste på tematikkens relevans for barnevernet.

Ungdom vil bli spurt mer

En av de ansatte som er med i prosjektet forteller at de ansatte aldri diskuterer seksualitet og kjønnsidentitet med ungdommene. Dette er noe de snakker om på personalrommet. Da ender det ofte med at ungdommen selv må åpne opp.

Dette er det også flere ungdommer som bekrefter i rapporten. Ettersom ingen spør dem, må de si det selv.

– Ungdom sier at det at tematikken ikke tas opp, kan føre til misforståelser, de kan oppleve å bli usynliggjort eller ikke anerkjent og de kan få feil tiltak fordi ansatte ikke forstår hva ungdommen prøver å gi uttrykk for.

Flere av ungdommene vi har snakket med sier at de gjerne skulle bli spurt mer, sier Paulsen.

Knyttes til psykiske vansker

Når ansatte vet at en ungdom for eksempel er usikker på sin kjønnsidentitet, kan de gi personen bedre støtte. Har ikke en ansatte den nødvendige informasjonen, kan det derimot føre til at de risikerer å iverksette feil tiltak overfor ungdommen.

I rapporten presenteres flere eksempler på mulige konsekvenser. Et av dem viser til en ungdom som bor på institusjon. Ungdommen er usikker på sin egen kjønnsidentitet, men opplever ikke å kunne snakke om det med de ansatte. I stedet får ungdommen beskjed om å finne ut av det selv. Ungdommen blir forvirra og atferden knyttes etter hvert til psykiske vansker. Dermed diagnostiseres og medisineres ungdommen.

– Blir man ikke anerkjent i sitt miljø, kan man misforstå hva som ligger bak atferden, sier Paulsen.

Hun understreker at det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for omsorgssvikt hvis foreldre ikke aksepterer identiteten til et barn.

Viktige forhold kan bli oversett

Paulsen anbefaler barnevernet å tenke mer helhetlig og ikke rette alt fokus mot det som kommer fram i bekymringsmeldingene.

– Man skal ta utgangspunkt i bekymringsmeldingene, men man bør ha et større helhetlig perspektiv når man går inn i saken. Ta tak i de iøyenfallende tegnene, men se også opp for de underliggende signalene, sier Paulsen som mener det må gis tydelige føringer slik at man ikke risikerer at viktige forhold blir oversett.

– Synd

Miljøterapeut Cathrine Danielle Brevik og teamleder Maylinn Synøve Olsen ved Ås ungdomssenter synes det er synd og unødvendig at så mange er så usikre på tematikken.

– Vi vet at det finnes utrolig mange miljøterapeuter som er flinke til å skape en trygg og god relasjon. Men vi tror mange synes det er vanskelig å snakke om seksualitet og kjønnsidentitet fordi det er uvant og fordi de er redd for å tråkke feil og såre ungdommen, sier de to miljøterapeutene til Fontene.

Saken fortsetter under bildet.

Miljøterapeut Cathrine Danielle Brevik og teamleder Maylinn Synøve Olsen jobber begge ved Ås ungdomssenter.

Privat

Nå håper de at flere som jobber med barn og unge vil bli mer oppmerksomme på tematikken og kommer med følgende ni råd:

• Øv på å snakke om det.

• Få tematikken på agendaen.

• Benytt naturlige anledninger til å komme deg inn på temaet. Finner du ingen naturlig måte, må du kanskje ta det opp likevel på et eller annet tidspunkt.

• Vær nysgjerrig og ikke dømmende.

• Ikke vær redd for å stille spørsmål.

• Vær tilgjengelig slik at ungdommen tør å stille spørsmål.

• Hvis du leser om tematikken eller ser noe på TV som omhandler dette, snakk med ungdommen om det. Vil ikke ungdommen snakke om det, kan det være lurt å snakke om det med en annen ansatt i samme rom. Erfaring viser at ungdommen da som regel ikke klarer å dy seg og blir med på samtalen likevel.

• Kom generelt med støttende kommentarer slik at ungdommen hører det. Vær oppmerksom på at ungdommen følger med på hva vi ansatte sier og også viser med kroppsspråket vårt.

• Og er det slik at du faktisk tråkker i salaten, er ikke det verdens undergang. Forsøk å ta opp temaet igjen og si for eksempel: «Jeg skjønner hvorfor du reagerte slik sist. Det var ikke sånn jeg ville det skulle bli. La oss snakke mer om det». Og ikke vær redd for å si unnskyld.

Rådene ble også presentert på torsdagens konferanse i regi av OsloMet Rosakompetanse/Foreningen FRI, Skeiv Ungdom og Bufdir.