JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Veronika Paulsen ved NTNU Samfunnsforskning har ledet forskningsprosjektet om skeive barn og unge i barnevernet.

Veronika Paulsen ved NTNU Samfunnsforskning har ledet forskningsprosjektet om skeive barn og unge i barnevernet.

Privat

Ny rapport:

Unge vil snakke om kjønnsidentitet og sex, men ansatte i barnevernet kvier seg for det

Det viser en fersk rapport som har sett på skeive barn og unge i barnevernet.


06.11.2020
13:13
06.11.2020 13:13

hanna.skotheim@lomedia.no

– Ansatte i barnevernet er gode til å snakke om det som er vanskelig, men akkurat tematikk knyttet til seksualitet og kjønnsidentitet, synes de er vanskelig å gå innpå.

Det sier Veronika Paulsen, forskningsleder ved NTNU Samfunnsforskning, om et av hovedfunnene i den ferske rapporten «Skeive barn og unge i barnevernet». laget på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– De ansatte opplever at det å snakke om sex og seksualitet er veldig privat og hvis de spør, opplever de at de snoker i noe de ikke har noe med. Noe av utfordringen er nok at de ansatte tenker at de må snakke om sex selv om det som egentlig etterspørres av ungdommene, er at det snakkes mer om identitet, sier Paulsen til Fontene.

Forskningen ble presentert på den digital konferansen «Skeive i barnevernet» i regi av OsloMet, Rosakompetanse/Foreningen FRI, Skeiv Ungdom og Bufdir torsdag.

Blir ikke sett på som relevant

Da forskerne bak rapporten skulle få barnevernstjenester til å stille opp, var responsen uvanlig liten.

– Flere svarte at de prioriterer forskning som er innenfor barnevernets kjerneområde. Det vil si at de ikke ser på LHBTI-tematikken som så relevant, sier Paulsen.

Forskerne endte med å få med seg fire barnevernstjenester på forskningsprosjektet.

Den lave responsen tror Paulsen handler om at dette er et tema mange har liten kunnskap om, noe som viser at kompetansebehovet i barnevernet er stort. Hun tror også få er bevisste på tematikkens relevans for barnevernet.

Ungdom vil bli spurt mer

En av de ansatte som er med i prosjektet forteller at de ansatte aldri diskuterer seksualitet og kjønnsidentitet med ungdommene. Dette er noe de snakker om på personalrommet. Da ender det ofte med at ungdommen selv må åpne opp.

Dette er det også flere ungdommer som bekrefter i rapporten. Ettersom ingen spør dem, må de si det selv.

– Ungdom sier at det at tematikken ikke tas opp, kan føre til misforståelser, de kan oppleve å bli usynliggjort eller ikke anerkjent og de kan få feil tiltak fordi ansatte ikke forstår hva ungdommen prøver å gi uttrykk for.

Flere av ungdommene vi har snakket med sier at de gjerne skulle bli spurt mer, sier Paulsen.

Knyttes til psykiske vansker

Når ansatte vet at en ungdom for eksempel er usikker på sin kjønnsidentitet, kan de gi personen bedre støtte. Har ikke en ansatte den nødvendige informasjonen, kan det derimot føre til at de risikerer å iverksette feil tiltak overfor ungdommen.

I rapporten presenteres flere eksempler på mulige konsekvenser. Et av dem viser til en ungdom som bor på institusjon. Ungdommen er usikker på sin egen kjønnsidentitet, men opplever ikke å kunne snakke om det med de ansatte. I stedet får ungdommen beskjed om å finne ut av det selv. Ungdommen blir forvirra og atferden knyttes etter hvert til psykiske vansker. Dermed diagnostiseres og medisineres ungdommen.

– Blir man ikke anerkjent i sitt miljø, kan man misforstå hva som ligger bak atferden, sier Paulsen.

Hun understreker at det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for omsorgssvikt hvis foreldre ikke aksepterer identiteten til et barn.

Viktige forhold kan bli oversett

Paulsen anbefaler barnevernet å tenke mer helhetlig og ikke rette alt fokus mot det som kommer fram i bekymringsmeldingene.

– Man skal ta utgangspunkt i bekymringsmeldingene, men man bør ha et større helhetlig perspektiv når man går inn i saken. Ta tak i de iøyenfallende tegnene, men se også opp for de underliggende signalene, sier Paulsen som mener det må gis tydelige føringer slik at man ikke risikerer at viktige forhold blir oversett.

– Synd

Miljøterapeut Cathrine Danielle Brevik og teamleder Maylinn Synøve Olsen ved Ås ungdomssenter synes det er synd og unødvendig at så mange er så usikre på tematikken.

– Vi vet at det finnes utrolig mange miljøterapeuter som er flinke til å skape en trygg og god relasjon. Men vi tror mange synes det er vanskelig å snakke om seksualitet og kjønnsidentitet fordi det er uvant og fordi de er redd for å tråkke feil og såre ungdommen, sier de to miljøterapeutene til Fontene.

Saken fortsetter under bildet.

Miljøterapeut Cathrine Danielle Brevik og teamleder Maylinn Synøve Olsen jobber begge ved Ås ungdomssenter.

Miljøterapeut Cathrine Danielle Brevik og teamleder Maylinn Synøve Olsen jobber begge ved Ås ungdomssenter.

Privat

Nå håper de at flere som jobber med barn og unge vil bli mer oppmerksomme på tematikken og kommer med følgende ni råd:

• Øv på å snakke om det.

• Få tematikken på agendaen.

• Benytt naturlige anledninger til å komme deg inn på temaet. Finner du ingen naturlig måte, må du kanskje ta det opp likevel på et eller annet tidspunkt.

• Vær nysgjerrig og ikke dømmende.

• Ikke vær redd for å stille spørsmål.

• Vær tilgjengelig slik at ungdommen tør å stille spørsmål.

• Hvis du leser om tematikken eller ser noe på TV som omhandler dette, snakk med ungdommen om det. Vil ikke ungdommen snakke om det, kan det være lurt å snakke om det med en annen ansatt i samme rom. Erfaring viser at ungdommen da som regel ikke klarer å dy seg og blir med på samtalen likevel.

• Kom generelt med støttende kommentarer slik at ungdommen hører det. Vær oppmerksom på at ungdommen følger med på hva vi ansatte sier og også viser med kroppsspråket vårt.

• Og er det slik at du faktisk tråkker i salaten, er ikke det verdens undergang. Forsøk å ta opp temaet igjen og si for eksempel: «Jeg skjønner hvorfor du reagerte slik sist. Det var ikke sånn jeg ville det skulle bli. La oss snakke mer om det». Og ikke vær redd for å si unnskyld.

Rådene ble også presentert på torsdagens konferanse i regi av OsloMet Rosakompetanse/Foreningen FRI, Skeiv Ungdom og Bufdir.

06.11.2020
13:13
06.11.2020 13:13



Mest lest

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerne Rita og Morten mister tilleggspensjonen AFP: – Dette er så bittert

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

Jan-Erik Østlie

Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Simen Aker Grimsrud

Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

Privat

Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

NTB

61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt

Kommentar

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Tormod Ytrehus

Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Flytter fra rottene i Postgirobygget – de har til og med fått navn

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler  seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

Ole Dag Kvamme

Nadija går postruta med skuddsikker vest

Gorm Kallestad / NTB

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene


Flere saker