Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

En rekke stortingspolitikere har fått krav om å punge ut mer skatt. De har fått gratis pendlerbolig i Oslo for over 12 millioner kroner som de ikke har skattet av.

Skatteetaten har sendt ut 45 varsler om en pendlerbolig-baksmell.

Etaten mener politikerne urettmessig har unndratt seg beskatning av pendlerboligen de bodde gratis i på fellesskapets regning. Sakene har ennå ikke fått sin avklaring, men nå kan også langt flere enn toppolitikerne bli dratt inn i dette sakskomplekset.

– Legger man Skatteetatens nye syn til grunn, er det egentlig bare fantasien som setter grenser for tilfeller med beskatning av fri bolig, sier skatteadvokat Torbjørn Stokke i Brækhus advokatfirma til FriFagbevegelse.

Skatteetaten har fjernet seg langt fra det folk flest vil oppfatte som rimelig, mener advokat Torbjørn Stokke.

Brækhus advokatfirma

Lærlinger blir rammet

Det er to begreper som er viktige å forstå i sakene om pendlerboliger, mener Stokke:

* Pendlervilkåret innebærer at man på grunn av arbeid jobber et annet sted enn der man er skattemessig bosatt.

* Merkostnadsvilkåret innebærer at man på grunn av arbeidet har fått økte kostnader.

At pendlerboligsakene kan ramme langt flere enn stortingspolitikerne, har skatteadvokaten flere eksempler på. Lærlingene er en del av en større krets som dette kan få betydning for.

– Dersom dette regelverket hadde vært mulig å sette seg inn i, ville det ha vært mindre problematisk. Det er flere eksempler på at Skatteetaten har fjernet seg langt fra det folk flest vil oppfatte som rimelig. Det er også urimelige forskjeller på ganske like tilfeller, mener Stokke.

Skattlegges for hybel

I eksempelet som Stokke bruker om en lærling innenfor bygg eller landbasert aktivitet, står det i den digitale veilederen til Skatteetaten at vedkommende er pendler og dermed omfattet av pendlervilkåret.

Slik kan en lærling stå i fare for å få en skattesmell, dersom Skatteetatens syn vinner fram:

Vedkommende bor på gutterommet, men får en lærlingplass hos en bedrift. Jobben består av å være på et landbasert prosjekt et annet sted i Norge.

I løpet av noen måneder er det ensbetydende med å pendle til og fra og bo ved arbeidsplassen når man skal jobbe. Lærlingen får en hybel til disposisjon. 

– Fordi lærlingen ikke har et vanlig arbeidssted på hjemstedet, er dette et pendleropphold. Lærlingen har ingen kostnader som hjemmeboende og skal derfor beskattes for hybelen, forklarer Stokke i Brækhus advokatfirma.

Forskuddstrekk i lønn

På Skatteetatens digitale veileder utheves det i rødt at lærlinger i denne kategorien ikke har krav på skattefradrag for bokostnadene på anlegget fordi de ikke har merkostnader til dobbel husholdning.

Det betyr at arbeidsgiver skal innrapportere og gjøre forskuddstrekk i lønna til lærlingen for fordelen han eller hun har med å bo på hybel ved arbeidsplassen.

– Det blir gjort på tross av at lærlingen har pådratt seg merkostnader i alminnelig språklig forstand. Altså boutgifter som ikke inntreffer når lærlingen arbeider nær hjemstedet sitt, sier Stokke.

– Skatteetaten tolker i stedet merkostnader slik at dette bare kan foreligge dersom du har fulle markedsmessige kostnader hjemme, føyer han til.

Slik rammes andre pendlere

Utenlandske arbeidstakere

Arbeidsinnvandrere kan komme fra land der det er vanlig at flere generasjoner bor i samme bolig og deler kostnadene. Hvis en slik arbeidstaker reiser uten partneren sin for å jobbe to år i Norge som IT-konsulent, vil boligen som vedkommende får være skattepliktig.

Årsaken er at vedkommende ikke kan vise til å ha alle kostnadene på boligen i hjemlandet.

Økning: Flere arbeidstakere pendler til Norge for å jobbe

Redusert leie

En person som jobber på et anlegg i en annen del av landet, er i mindre grad hjemme.

Vedkommende bor normalt hos noen venner av familien som har en utleieleilighet som de tilbyr til en hyggelig pris. Prisen er satt lavt fordi de verdsetter at leietakeren i liten grad er i leieboligen.

Vedkommende har også en fri bolig på arbeidsstedet. Denne boligen vil nå bli skattepliktig fordi vedkommende ikke betaler full markedsleie.

Bolig med hybel

En familie har i årevis leid ut et rom eller en liten del av boligen sin, men den utleide delen kvalifiserer ikke til å være en selvstendig boenhet. Så må en av ektefellene i en periode arbeide i en annen del av landet eller i utlandet. Resten av familien bor hjemme i boligen.

I et slikt tilfelle vil det ikke være adgang til å motta en skattefri pendlerbolig fordi man ikke har fulle kostnader hjemme. For å ha råd til å være stasjonert ute, må man kanskje si opp leieboeren sin.

Kollektiv

I byer der det er kostbart å skaffe seg bolig, velger mange å leie ut et rom i boligen til en kollega eller en medstudent. Det vil også gjerne være fellesarealer som deles.

Dersom kjøperen av boligen får et arbeidsopphold utenfor nærområdet, og må bo på hybel der i en periode, vil vedkommende ikke kunne få dekket hybelen skattefritt av sin arbeidsgiver.

Vedkommende vil heller ikke kunne kreve fradrag dersom løsningen hadde vært å leie selv. Årsaken er at vedkommende ikke har fulle kostnader hjemme og derfor ikke vil få merkostnader.

– Selv synes jeg at disse eksemplene viser at man har fjernet seg langt fra det folk flest vil oppfatte som rimelig, sier Stokke.

Når kostnadene øker

Alle parter er i hovedsak enige om innholdet i pendlervilkåret, men forståelsen spriker når det gjelder merkostnadsvilkåret, ifølge advokaten.

Årsaken er at det verken finnes en lovregulering av innholdet eller noen rettsavgjørelser som gir en endelig avklaring.

– Det som finnes, er veiledende uttalelser fra skattekontoret som de selv praktiserer, sier Stokke.

– Det er ikke bestandig at disse uttalelsen blir fulgt. For å komplisere det hele, er det også uttalelser fra Skatteetaten som går på tvers av øvrige uttalelser, hevder han.

100 år gamle merknader

Begrepet merkostnad kan språklig bety «mer enn det man hadde», noe som ikke setter et krav til opprinnelig kostnad, men det kan også bety at det allerede er en kostnad som nå har blitt større.

– Med vag støtte i snart 100 år gamle merknader til noen lovforarbeider, har Skatteetaten valgt den siste forståelsen. De har heller ikke gitt seg der. De har tolket inn at kostnadene må være fulle, det vil si at enhver innsparing av kostnader på hjemstedet innebærer at man ikke kan ha merkostnader, forklarer Torbjørn Stokke.

– Det vil være lettere for en stortingspolitiker å oppfylle pendlervilkåret fordi det er lovbestemt at de har skattemessig bosted i sin hjemkommune dersom de har en bolig til disposisjon der, sier han.

– Merkostnadsvilkåret er likevel akkurat det samme for både stortingspolitikere og alle andre. De aller fleste sakene som stortingspolitikerne nå står i dreier seg om merkostnader. Vurderingen av sakene deres vil derfor sterkt påvirke behandlingen for alle andre, påpeker skatteadvokaten.

Slik svarer Skatteetaten

På grunn av taushetsplikten kan ikke Skatteetaten kommentere kontroller eller enkeltsaker, opplyser juridisk direktør Harald Johannessen.

Harald Johannessen er juridisk direktør i Skatteetaten. 

Skatteetaten

– Pendlerboligsakene kan fremstå som kompliserte, men det er to viktige hovedprinsipper som er like for alle skattytere, og de er enkle å forstå, skriver Johannessen i en e-post til FriFagbevegelse.

Det første hovedprinsippet er slik: Får du en fordel av din arbeidsgiver, som for eksempel fri pendlerbolig eller fri telefon, skal det i utgangspunktet betales skatt av denne fordelen. 

Det andre hovedprinsippet er slik: Skal du slippe å betale skatt av en slik fordel, må du ha en fradragsberettiget kostnad.

Må du bo to steder på grunn av jobben og derfor er en pendler, kan du få dekket pendlerbolig skattefritt fra arbeidsgiver hvis du har utgifter på boligen hjemme. Hensikten er at du skal slippe å ha fulle utgifter til to boliger.  

– Pendlerboligsakene rokker ikke ved disse hovedprinsippene, og dermed vil ikke sakene påvirke andre pendlere, så lenge de har fulgt regelverket, skriver Johannessen.

39 kroner per dag

Den økonomiske fordelen for en pendler ved å bo på brakke – i et eget eller delt rom – er i skattereglene satt til 39 kroner per dag.

– Satsen er en gunstig verdsettelse av fordelen sammenlignet med hva det ville ha kostet å betale for egen bolig eller hybel på arbeidsstedet. Når arbeidsgiver sørger for bolig, slipper arbeidstakeren denne kostnaden selv, skriver den juridiske direktøren i Skatteetaten.