Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det knytter seg stor spenning til hva energikomiteen på Stortinget kommer fram til når de tirsdag skal lande en innstilling på forslaget fra Høyre og Venstre.

Bakgrunnen er at Norge styrer mot et kraftunderskudd. Mange næringer vil ha et økende kraftbehov de neste årene. Dette gjelder også petroleumsnæringen.

Samtidig må utslippene fra på sokkelen kraftig ned. Det kan bare skje gjennom elektrifisering eller karbonfangst- og lagring.

Løsningen må bli at petroleumsnæringen selv må ta større ansvar for eget kraftbehov, mener Høyre og Venstre.

– Det gjorde de før elektrifiseringen av petroleumsnæringen startet med kraft fra land. Dette ansvaret blir spesielt viktig å ivareta jo mer kraftbalansen nasjonalt svekkes, mener de to opposisjonspartiene.

Ap holder kortene tett til brystet

Torsdag forrige uke var siste frist for partiene for å melde sitt politiske ståsted i saken. Stein Erik Lauvås, som holder i saken for Arbeiderpartiet, var ikke tilgjengelig på telefon torsdag.

Energipolitisk talsperson for partiet, Ingvild Kjerkol, svarer følgende om hvordan partiet forholder seg til representantforslaget fra opposisjonen:

– Ønsker ikke kommentere, men takk for tilbudet.

Må redusere utslipp

Petroleumsnæringen er den enkeltnæringen i Norge med høyest utslipp av CO₂. Gassturbinene på plattformene står for mesteparten av dagens utslipp. Hvor mye CO₂ som kan kuttes fra produksjonen av olje og gass, avhenger av hvor mange plattformer som blir elektrifisert.

KonKraft, som består av partene både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, sa i en rapport fra 2023 at norsk olje- og gassindustri har potensial til å redusere utslippene med 50 prosent i 2030, sammenlignet med 2005. Dette er i tråd med Stortingets tidligere vedtak.

Dersom lønnsomme elektrifiseringsprosjekt ikke gjennomføres, vil det gjøre klimapolitikken dyrere og målene vanskeligere å nå, mener KonKraft.

Opp til aktørene

Havvind eller gasskraftverk med karbonfangst er eksempler på løsninger som kan redusere behovet for kraft fra land.

Forslagsstillerne fra Høyre og Venstre mener det må være opp til aktørene på norsk sokkel å vurdere hvilke alternativ til kraft fra land som er mest aktuelt.

Dette vil variere fra felt til felt. Det er et lite unntak: Det skal ikke ha tilbakevirkende kraft.

Elektrifiseringsprosjekt som har fått reservert kraft i nettet av myndighetene, bør ikke få edrede rammebetingelser.

Bare nye prosjekter må planlegge for erstatningskraft.

Kraft fra land kan benyttes som balansekraft i en kombinasjon med for eksempel direktekoblet havvind eller gasskraftverk med karbonfangst- og lagring.

Selv om det ikke er aktuelt å innføre krav om erstatningskraft med tilbakevirkende kraft, mener forslagsstillerne regjeringen må fremme tiltak som også legger til rette for mer erstatningskraft til installasjoner som i dag benytter seg av kraft fra land, eller har fått konsesjon til dette.

Ove Trellevik fra Høyre mener alternativet til å bekoste elektrifiseringen selv for oljeselskapene, spises opp av å måtte betale kvotepriser til EU og CO₂-avgift.

Bruke CO₂-avgift?

SVs energipolitiske talsperson, Lars Haltbrekken, mener forslagene fra Høyre og Venstre «har mye for seg».

Han mener oljeselskapene selv må ta ansvar for den kraften det kreves å elektrifisere sokkelen.

Selv om mye allerede er elektrifisert på sokkelen, er det mye som står igjen. Flytende havvind, eventuelt kombinert med gasskraftverk med karbonfangst- og lagring, kan gi mye utslippskutt.

– Men oljeselskapene må selv ta ansvar for kraften sin. De kan enten selv produsere kraft, eller kjøpe kraft fra andre. Uansett vil det være dyrere å slippe ut CO₂, sier Lars Haltbrekken.

KonKraft har lansert et forslag om bruke midler fra CO₂-avgiften til å finansiere flytende havvind.

– Det kan være interessant å se på. Men primært er det andre forslag jeg heller vil vurdere. For eksempel en produksjonsavgift som brukes til nødvendig omstilling av Norge, sier Haltbrekken.