JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Omsorgsarbeid er farlig arbeid

En tredel av alle tilfeller av vold i Norge skjer på jobben. Og mest utsatt er ansatte i omsorgsektoren. I industrien kan man stanse produksjonen hvis liv og helse står i fare. Det kan ikke omsorgsarbeideren.


27.01.2011
13:33
16.12.2013 15:11

Cirka 5 prosent av arbeidstakerne er blitt utsatt for vold fra brukere eller klienter de siste tolv månedene, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås, Levekårsundersøkelsene 2009 og 2007. Andre tall fra SSB tyder på at dette er forholdsvis stabile tall. Samtidig kommer det rapporter fra nye områder om at problemet øker, særlig gjelder dette skolen. I takt med antallet eldre og pleietrengende demente eldre kan vi anta at flere vil jobbe i sektorer med økt fare for å bli utsatt for vold. Volden har et mangfoldig uttrykk – fra kontinuerlig klyping og lugging til livstruende slag og angrep.

I to rapporter (note 1)1 har Fafo kartlagt omfanget av vold og trusler om vold. Tre tjenesteområder er satt i fokus: boliger for psykisk utviklingshemmede, kommunale barnevernskontorer og statlige barnevernsinstitusjoner. Blant arbeidstakerne her finner vi at 54 prosent har vært utsatt for vold eller trusler om vold de siste tolv månedene. Totalt sier bare en knapp fjerdedel at de ikke har vært utsatt eller kjenner noen som har vært utsatt. Vold og/eller trusler om vold er altså et problem tre firedeler av de ansatte er omfattet av.

I vår siste rapport (note 2) har vi særlig fokusert på de ansattes opplevelser av å leve i en risikofylt arbeidssituasjon. Hvordan opplever de ansatte å jobbe i en slik utsatt posisjon, hvordan oppstår voldsepisodene og ikke minst: hvordan kan de forhindres? Hva er de ansattes egne råd og virkemidler?

Vold og trusler om vold fra klienter er et arbeidsmiljøproblem. Arbeidsmiljøloven plasserer ansvaret for de ansattes arbeidsmiljø hos arbeidsgiver. I Internkontrollforskriften (IKT) finner vi krav om kartlegging, risikovurderinger og handlingsplaner. Det er viktig med konkrete risikovurderinger for å kunne sette inn tiltak som kan redusere risikoen for vold og trusler om vold på den enkelte arbeidsplass. 60 prosent av arbeidstakerne svarer at det er gjennomført en slik kartlegging. Denne kunnskapen må imidlertid omsettes til handling. Bare fire av ti som svarer at det finnes en plan for å gjøre dette.

Det mangler altså en god del på at IKT-forskriftens krav er innfridd i disse sektorene. Hver gang en volds/trussel-episode finner sted skal man dessuten fylle ut en skademelding. I intervjuundersøkelsen legger de ansatte stor vekt på at dette er et området som har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Mens man før slurvet mye med slike meldinger er trenden nå at meldinger blir fylt ut.

I utgangspunktet sitter sektoren dermed på mye materiale om voldsepisoder og de umiddelbare konsekvensene av dem. Men, det er stor grunn til å spørre hva som skjer med denne kunnskapen. Vi finner at virkeligheten varierer sterkt, noen steder systematiseres kunnskapen og brukes i det videre arbeidet, men dette synes likevel å være unntakene.

Volden er omfattende, spørsmålet er selvsagt hva som bør gjøres. Et spørsmål synes særlig relevant: hva slags arbeidsmiljøproblem er egentlig vold så vel fysisk som psykisk mot ansatte? Og særlig, hva slags arbeidsmiljøproblem er vold mot ansatte fra svake brukere? Vold mot ansatte har, sett på bakgrunn av problemenes omfang, fått lite oppmerksomhet og arbeidet med dette arbeidsmiljøproblemet preges til dels av mangel på konkrete tiltak. Kan noe av forklaringen ligge i måten vi i dag definerer arbeidsmiljøproblemer? Og ikke minst – hvilke tiltak og redskaper «arbeidsmiljøproblemer» vanligvis utløser?

Det fysiske arbeidsmiljøet kan bli så dårlig at man stanser produksjonen. Det er ikke mulig i disse sektorene. Psykososialt arbeidsmiljø har til nå primært fokusert på den enkeltes mulighet for personlig og faglig utvikling, samt forholdet mellom ansatte og mellom ansatte og ledelsen. Her finnes det automatisk virkemidler; ledere som mobber sine ansatte eller ansatte som mobber kolleger kan irettesettes og eventuelt, om saken er alvorlig nok, sies opp.

I helse- og omsorgsektoren jobber man med mennesker. Og man jobber med noen av de svakeste blant oss; psykisk utviklingshemmede, demente, personer med rusproblemer og barn som har vært utsatt for omsorgssvikt – eller foreldre som har opplevd at barnevernet har overtatt omsorgen. Ansatte på nattkiosken kan med full rett kaste ut den kranglende fulle mannen, bussjåføren kan kaste av de ubehagelige ungdommene. Den multihandikappede som slår eller barnevernsbarnet som driver psykisk terror mot de ansatte har ikke bare juridisk, men også moralsk rett på omsorg. Vold og trusler oppfattes i hovedsak som uttrykk for avmakt, dette er brukere med liten kontroll over egen livssituasjon.

Brukere fra svake grupper kan ikke defineres som et arbeidsmiljøproblem på samme måte som dårlig eller farlig utstyr, som en arbeidstaker som mobber eller en sjef som sjikanerer. De ansatte jobber altså med en uklar definisjon av hva slags problem de står overfor, noe som med all sannsynlighet påvirker muligheten til å finne gode og effektive virkemidler. I arbeidet med rapporten intervjuet vi en lang rekke ansatte. Et viktig fellestrekk ved dem er nettopp ønsket om tilby så gode tjenester som overhodet mulig. Ingen av dem gir uttrykk for at vold eller trusler fra brukerne er akseptabelt. Likevel er det liten tvil om at man erkjenner at dette er en belastning man må leve med i denne bransjen. Innsatsen til den lokale ledelsen i form av støtte og tilgjengelighet, og ikke minst omsorg fra kolleger, som også tar ansvar når situasjonen tilspisser seg, fremheves som det mest sentrale redskapet for å håndtere arbeidssituasjonen.

På våre spørsmål om hvorvidt de var redde på jobben var dette et typisk svar: «Den dagen jeg blir redd, er jeg ferdig, hvis jeg er redd, er jeg en sikkerhetsrisiko for mine kolleger.»

I dag er altså kollegial omsorg og gjensidig sikring det viktigste virkemiddel. De ansatte synes ikke villig til å redusere omsorgsnivået eller kvaliteten på omsorgen. Samtidig kan sikring av de ansattes arbeidsmiljø ha kostnader. Hva skal til for at de ansatte er villig til å tilby «dårligere omsorg»? En brannmann går ikke inn i et brennende hus, selv om det er mennesker der, før det er sikkert. En politimann venter på oppbakking fra kolleger før han agerer. Er en slik faredisiplin overførbar til pleie og omsorgssektoren?

I rapporten peker vi på flere viktige tema i debatten fremover, blant annet.:

Omsorgarbeid er farlig arbeid. Denne erkjennelsen må føre til at dagens standardtilnærming til arbeids-

miljøproblematikk og virkemidler for å skape et bedre arbeidsmiljø tar inn over seg at vi står overfor et vanskelig problem. Her er det uten tvil nødvendig med mer forskning og diskusjon.

Vi finner at det overordnede systematiske arbeidet har store mangler. Dette gjelder både kartlegging, kunnskapsinnhenting og ansvarsfordelingen. Hvordan bør systematisk arbeid på feltet organiseres og hvem har ansvaret, utenfor så vel som innenfor sektoren, etatene og de enkelte arbeidsstedene?

De ansatte peker på at vold, tiltak mot vold og kunnskap om hvordan arbeide og leve i et slikt arbeidsmiljø så og si er fraværende i utdanningen. Her ligger det en stor utfordring for lærested-ene, praktisk så vel så vel som teoretisk. Dersom denne opplæringen skal være forskningsbasert har man selvsagt en ekstra utfordring.

NOTER:

1) Jørgen Svalund (2009), Vold og trusler om vold i offentlig sektor. Fafo-rapport 2009: 30. Fri nedlasting på http://www.fafo.no/pub/rapp/20120/20120.pdf

2) Inger Marie Hagen (2010), Vold og trusler om vold i offentlig sektor II – Mellom kallsetikk og HMS: en intervjuundersøkelse. Fafo-rapport 2010: 37. Fri nedlasting på: http://www.fafo.no/pub/rapp/20181/20181.pdf

(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 2/2011)

27.01.2011
13:33
16.12.2013 15:11



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker