Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Avtalen er en av flere som skal forhandles før ny offentlig tjenestepensjon trer i kraft 1. januar 2020.

– Jeg er veldig frustrert, og jeg føler meg utgått på dato i Stryn kommune, sier Eldrun Drageset.

Etter at Eldrun Drageset tok fagbrev for 20 år siden, har hun jobbet som renholdsoperatør ved en skole i Stryn. Nå er hun 67 år og har fått beskjed om at hun må slutte. Hun har nemlig et av de såkalte «sliteryrkene» som havner inn under særaldersgrenseavtalen når det gjelder pensjon.

p

Det betyr at hun kan jobbe til hun er 67 år hvis hun ikke har full opptjening av pensjon, men ikke lenger. Har du full opptjening, kan du derimot bare jobbe til du er 65 år, ifølge Hovedtariffavtalen (HTA) til Kommunenes Sentralforbund (KS).

I Norge ligger vanlig pensjonsalder på 67 år, mens den alminnelige aldersgrensen i arbeidsmiljøloven ligger på 72 år. Det vil si at arbeidsgiver kan avslutte arbeidsforholdet til en arbeidstaker som fyller 72 år uten krav til særlig grunn.

Særaldersgrensen gjelder for yrker som medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning slik at du normalt ikke makter å jobbe forsvarlig til fylte 70 år. Aldersgrensen gjelder også for yrker som stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som normalt blir sterkt svekket før fylte 70 år. Disse reglene gjelder blant annet for renholdere, helsefagarbeidere og sykepleiere.

– Jeg forstår at regelen om særaldersgrense er gunstig for de som har full opptjening. Men siden jeg kom sent i gang med fagbrevet og dermed også sent i gang med jobben som renholder, har ikke jeg full opptjening. Denne regelen tar hensyn til de som har stått i yrket og blitt utslitt, men siden jeg startet såpass sent, er ikke jeg utslitt, sier Drageset og legger til:

– De som er utslitt, kan jo velge å slutte uansett. Når man ønsker å slutte i jobben, bør være valgfritt for alle.

Unge yrkesaktive prioriteres

Renhold betegnes altså som et sliteryrke og har av den grunn en særaldersgrense når det gjelder pensjon. Yrket betegnes som så tøft at renholdere har fått en fordel som gjør at de kan gå tidligere av med pensjon, altså som 65-åring. Men har du ikke full opptjening, noe Drageset ikke har, kan du jobbe to år til. Du kan fortsette å jobbe etter det også, men da med pensjonistlønn som ligger på 207 kroner per faktisk arbeidet time.

Hensikten med pensonistavlønning er å dekke opp behov over kortere eller lengre tid. I loven omtales paragrafen som «engasjement på pensjonistvilkår».

– Det er opp til arbeidsgiver hvilke avtaler man inngår med de som har pensjonistlønn, men du som arbeidstaker med pensjonistlønn kan ikke kreve en fast stilling, sier rådgiver ved Fagforbundets kompetansesenter i Bergen, Elsa Benjaminsen.

På den ene siden skal Benjaminsen og de andre på kompetansesenteret ivareta de på pensjonistlønn. På den andre siden skal de ivareta de yngre arbeidstakerne som skal ut i arbeidslivet og få fast jobb.

– Men pensjonister skal altså ha mulighet til å ta vakter innimellom, og det vil også Drageset ha mulighet til. Samtidig må vi ta hensyn til de store massene da de aller fleste har full pensjonsopptjening og ønsker å gå av med pensjon i henhold til særaldersgrensen fordi de er slitne, sier Benjaminsen.

På arbeidsplassen til Drageset har de sagt at de skal prøve det de kan for å legge til rette for at 67-åringen kan fortsette å jobbe på samme sted. Samtidig kan de ikke gi henne noe fast. Det er fordi unge yrkesaktive må bli prioritert og fordi det kan variere med tanke på vikarbehovet. Men det hun vil kunne få er en avtale som ringevikar med pensjonistlønn. Dette synes Drageset virker stressende fordi det gir henne liten forutsigbarhet i hverdagen.

– Drageset står i en skvis fordi hun ikke har full opptjening. Jeg forstår at hun ønsker forutsigbarhet, og jeg forstår at hun vil jobbe lenger for å få mer pensjon, men systemet er slik at hun havner mellom to stoler, sier Benjaminsen.

p

– Et viktig gode

I mai 2018 sa 89 prosent av LOs medlemmer som deltok i uravstemningen sa ja til avtalen om ny offentlig tjenestepensjon. Mange av de ytre rammene er på plass i ordningen som trer i kraft 1. januar 2020, men det er fortsatt en del detaljer som må forhandles. Særaldersgrense er en slik detalj. Det er bestemt at den skal bestå, men hvem som får særaldersgrense og utformingen av nye regler skal det forhandles om.

– Arbeidsgiver og departement ønsker gå gjennom hvilke yrker som har særaldersgrense og om det i det hele tatt er nødvendig med en slik aldersgrense. Vi i Fagforbundet mener særaldersgrense er et gode som er viktig for enkelte yrkesgrupper, og vi mener kanskje flere yrker bør ha en særaldersgrense slik at du ikke er helt utslitt når pensjonisttilværelsen starter, sier Benjaminsen og legger til:

– Det viktigste vi må gjøre er å sikre at ansatte i yrker med særaldersgrense ikke taper på den nye ordningen.

– Harmonerer ikke med regjeringens intensjoner

I utgangspunktet er reglene like for blant annet renholdere, helsefagarbeidere og sykepleiere. De har alle en særaldersgrense fordi de er sliteryrker. Men så kan hver enkelt kommune lage sin egen avtale, og det er blitt gjort i Stryn. Der får de som jobber innenfor helse, et tilbud om å jobbe 20 prosent i helger og få vanlig helgetillegg i tillegg til pensjonistlønn. Slik er det ikke for renholderne. Eldrun Drageset reagerer på forskjellsbehandlingen.

– Det sies at regler skal være like for alle, men så kan kommunen lage egne regler. Det skurrer for meg. Den ene gruppen med arbeidstakere får tilrettelagt mer jobb, mens den andre gruppen med arbeidstakere ikke får det fordi de må gi plass til yngre arbeidstakere med små stillinger, sier Drageset.

Hun har fått beskjed om at de innenfor renhold må prioritere de unge og jobbe for å gi de høyere stilling. Drageset forstår at de unge må få slippe til. Samtidig synes hun det er rart at reglene går imot det regjeringen og arbeids- og sosialdepartementet sier, nemlig at vi trenger flere seniorer i arbeidslivet.

– Det at andre kommer før oss eldre i køen, harmonerer ikke med regjeringens intensjoner om at vi skal stå lenger i arbeid.

Arbeidsgiver har styringsrett

Leder i Fagforbundet Stryn, Lone Frøholm Kvamme, forklarer forskjellen på renholdere og helsepersonell i Stryn kommune på følgende måte:

– Helsepersonell har fått en særavtale fordi sektoren mangler ansatte i helger. Renholdere jobber ikke helg. De jobber mandag til fredag. Derfor er det en forskjell på disse to yrkesgruppene, sier Kvamme.

Hun har forståelse for at Drageset er skuffa, men hun sier at hun må følge lovverket og når det gjelder å jobbe på pensjonistlønn, har arbeidsgiver styringsrett.

– Vi har fått til en avtale der hun får fortsette å jobbe som vikar og håper hun vil ta imot den, sier Kvamme og legger til:

– Jeg vil gjerne støtte henne. Samtidig kan jeg ikke overkjøre unge yrkesaktive som ønsker større stillinger. Jeg står i en klinsj, sier lederen i Fagforbundet Stryn.

p

Hadde valgt et annet yrke

Før Eldrun Drageset tok fagbrev og ble renholder, jobbet hun i hotellbransjen i 30 år. Men der tjente hun ikke opp til pensjon. Som hun selv sier: «Det var hun for ung og dum til å tenke over.» Men ettersom hun ble eldre, ønsket hun seg en jobb med bedre arbeidsvilkår.

– Men hadde jeg visst at jeg ville bli skvist ut av min neste jobb, hadde jeg funnet meg noe annet å drive med. Da ville jeg kanskje tatt meg jobb som sekretær, et yrke uten særaldersgrense.

Nå håper Drageset at forhandlingene om særaldersgrensen vil føre til at det blir en endring i avtalen. Hun håper også at hennes historie vil kunne bidra til å rette mer oppmerksomhet mot særaldersgrensen.

– Hvis ingen snakker om denne ordningen, skjer det ingenting. Det er flere enn meg som er berørt av den, sier hun.