Tina (20) kjemper om å få forsvare Norge. Samtidig slutter mange i yrket

Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Nede i en dump fylt med sand og jord står Tina Brav (20) på alle fire. Rundt nakken har hun hendene til Maria, som ligger strak ut på bakken under henne. Tina tar spenntak. Så sleper hun med seg jenta som henger rundt halsen hennes, gjennom den tunge sanden.

– Bra jobba! Fire-fem ordentlige steg. Så en liten pause og så gønne på, roper et befal fra sidelinjen.

Rundt Tina og Maria er det mange andre par av unge menn og kvinner som strever med det samme. De er med på Forsvarets opptak og seleksjon på Sessvollmoen, rett nord for Gardermoen. Her skal de igjennom ulike oppgaver for å vise at de er verdig en plass på en av Forsvarets utdanninger. Mange kandidater ryker ut før de kommer til mål.

Svetten drypper fra ansikter fulle av skitt. Ned på brune t-skjorter som var hvite før øvelsen startet.

– Det var en som besvimte her borte i sted. Da var det bare å få litt vann i ansiktet og en pust i bakken. Og så fortsette, forteller Håkon Fjellestad (22). Han leder Norges offisers- og spesialistforbunds kadettutvalg (NOFKA). De representerer studenter ved Forsvarets bachelorutdanninger.

OBSERVATØR: Håkon Fjellestad følger med på kandidatenes innsats under Forsvarets opptak og seleksjon på Sessvollmoen.

Martin Guttormsen Slørdal

Håkon var igjennom den samme prøvelsen for to år siden. Da kom han inn på bachelor i ledelse og militær logistikk ved Forsvarets høgskole. Nå er han med og hjelper til med å velge ut kandidatene som går videre i årets opptak.

– Det er veldig spennende å se opptaket fra den andre siden. Det er et helt annet perspektiv, sier han.

700 kandidater stilte på Sessvollmoen første dag av opptaket 29. juni. De håper på en plass på en av Forsvarets utdanninger til høsten.

Norges Forsvar er avhengig av de som ligger i sanden og kjemper. Men antall studieplasser er mye lavere enn tallet på alle som vil inn på krigsskolene. Og Forsvaret sliter med å holde på enkelte yrkesgrupper.

Garantert jobb

De som tar utdanning ved Forsvarets høgskole, er garantert jobb i Forsvaret etterpå. De første årene etter endt utdanning har de såkalte pliktår. Da må de nyutdannede jobbe i Forsvaret i et visst antall år, vanligvis like lenge som utdanningen varer. 

Håkon Fjellestad skal jobbe i Hæren etter siste året av bacheloren. Der skal han holde styr på vernepliktige som troppssjef. I tillegg kan han få jobbe med logistikk og planlegging i en bataljon. 22-åringen fra Gloppen vet at han sannsynligvis blir sendt til Nord-Norge. Men akkurat hvor, er foreløpig usikkert.

– Jeg har ikke vært fast bestemt på at jeg skulle inn i Forsvaret fra jeg var liten. Jeg kom på en måte over Forsvaret da jeg googlet ulike studieretninger. Det virket som en veldig givende tjeneste, sier Håkon.

Da han søkte seg til utdanningen, hadde han aldri vært i kontakt med Forsvaret før. Dermed ventet et lite kultursjokk da han møtte til opptaksprøver.

– Under opptaket møter en mange strenge folk, og en skal bli satt under press. Det var kanskje ikke det beste utgangspunktet for å finne ut om jeg hadde lyst til å være i Forsvaret i så mange år, forteller han.

– Jeg ser for meg at de som er her nå uten militærtjeneste fra før av, har litt de samme tankene. Heldigvis er det som møter deg som kandidat på opptak, vidt forskjellig fra tjenesten som kommer etter, sier Håkon.

KJEMPER: To og to må kandidatene slepe hverandre frem og tilbake i solsteiken. Slik skal de få vise fram hva de er laget av.

Martin Guttormsen Slørdal

Tester lederegenskaper

Fra gropen der kandidatene sleper hverandre gjennom sanden, høres pesing og stønning. Et par med unge menn ser ut til å streve litt ekstra.

– Nå er det mange som venter i ferdigstilling fordi dere tar dere pauser underveis. Kom igjen, push på! roper befalet som står og ser på.

Det er 27 grader i skyggen, og sola steiker på den åpne plassen. Kandidatene har marsjert rundt på området i nesten hele natt. De har fått lite mat og nesten ingen søvn.

SLIT: Det er tøffe krav til de som vil inn på Krigsskolen. Milovan Visekruna får seg en kort pust i bakken før han og resten av laget må jogge rundt med en kettlebell.

Martin Guttormsen Slørdal

Nå blir de testet for å se hvordan de klarer seg under press. Da blir det tydelig hvem som har de rette lederegenskapene Forsvaret ser etter.

– En ser om kandidatene er gode rollemodeller, og om de har evner til å løse oppdrag. De blir testet i mental robusthet, samspill og om de har utvikling, forklarer Håkon.

Det kandidatene ikke vet, er at de snart skal ha såkalt siesta-case. Da sitter de i skyggen og reflekterer. Først må de igjennom den tunge økta i sanden.

– Det er et slit, men det er en del av opptaket, sier Håkon.

Realityprogram

Dagen før var han puljefører for en gruppe kandidater. Da skulle de igjennom teoriprøve, fysiske tester og helsesjekk. Håkon startet med 48 kandidater. Kun 29 ble sendt videre til oppgavene ute i felt.

– Vi tar mange flere inn på opptak enn det er plasser. Det er jo brutalt. Mange har en drøm om å komme inn, og har en veldig stor motivasjon, sier han.

Som i et realityprogram ryker kandidater ut én etter én under dagene med opptak. Premien er verken bil eller hytte, men en skoleplass og en lovende framtid.

OPPAKNING: Marsjering med tung sekk gir kandidatene en forsmak på hva som kan vente dem i Forsvaret.

Martin Guttormsen Slørdal

Mange ut og få inn

På 1980-tallet utdannet Forsvaret store kull med offiserer. Det er militære ledere med utdanning i militærfag og lederskap. Disse som var nyutdannet for omtrent fire tiår siden, nærmer seg snart pensjonsalder. Det forteller Kari Røren Strand. Hun er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Veldig mange offiserer i forsvaret pensjoneres de nærmeste årene, sier hun.

Militært ansatte har særaldersgrense på 60 år. Da må de slutte i jobben i Forsvaret. Årsaken er at yrket stiller høye krav til fysisk og psykisk helse. I tillegg trenger Forsvaret en gitt fordeling av folk med ulik alder og grad.

Høyre-regjeringen med Erna Solberg som statsminister ville styrke Forsvaret med sin langtidsplan for 2021–2024. De la opp til flere årsverk og flere vernepliktige enn det Forsvaret hadde den gang.

– Forsvaret har gode søkertall til sine skoler. Men hvis de ønsker å opprettholde dagens størrelse på offiserskorpset, eller en liten økning, så utdannes det for få offiserer, sier forskeren.

På noen utdanninger, som til cyberingeniør, har det vært vanskelig å få nok søkere. Mens de andre utdanningene til Forsvaret stort sett har mange søkere per studieplass.

– Det tyder jo på at viljen til å søke seg inn er til stede, sier NOFKA-leder Håkon Fjellestad.

I sanda ligger flere av kandidatene strakt ut etter at øvelsen er ferdig. De får kun en liten pause. Så må hvert lag jogge rundt banen med en tung kettlebell som de skal dele på å bære. På området ligger det i tillegg noen svære traktordekk, som også skal flyttes på etter hvert.  

Gir ikke pensjon

Ansiktene til kandidatene viser at nå har de ikke særlig mye mer å gå på. De som til slutt klarer å komme gjennom nåløyet til en skoleplass, er veldig motiverte, ifølge Håkon.

Likevel er det noen ting som gjør at motivasjonen for en lang karriere i Forsvaret kan dabbe av etter hvert. Som leder av NOFKA snakker Håkon med mange kadetter og ansatte. De tar opp saker som de mener går ut over motivasjonen for videre tjeneste.  

GIVENDE: Håkon Fjellestad ønsker å bidra til noe som er større enn ham selv. Siden Russland invaderte Ukraina, har det blitt enda tydeligere for ham at han har valgt et viktig yrke.

Martin Guttormsen Slørdal

Én av sakene er lønn. Håkon sier at grunnlønnen til en offiser er relativt lav, men at de jobber mye ekstra i forbindelse med øvelser og andre ting.

– Det blir det penger av. Men en stor del av inntekten er tillegg som ikke gir pensjon, forklarer han.

Uklare karrieremuligheter er også noe som gjør at noen faller fra, sier han.

– Spesielt i Luftforsvaret har det kommet tilbakemeldinger på dette. Når en kommer på mellomledernivå, vet en ikke helt hva en skal videre. En havner veldig ofte i like stillinger med de som er spesialister, sier han.

Pendling er en annen årsak til at folk gir seg i Forsvaret, tror han. De fleste arbeidsplassene i Hæren er for eksempel i Nord-Norge, dit Håkon skal når han er ferdig utdannet.

– Jeg ser fram til å få litt tid der oppe. Men jeg ser ikke for meg å bo der til jeg pensjonerer meg. Jeg er fra Gloppen, og det kan hende at jeg skal flytte hjem på sikt. Men Forsvaret har ingen stillinger der.

I tillegg har en stilling som offiser ofte en begrensning på tre til fem år, forteller Håkon.

– Jeg og mange andre synes det virker veldig spennende å få prøve flere ulike stillinger. Men jeg har snakket med flere offiserer som synes dette er utfordrende, spesielt etter å ha stiftet familie. Om man pendler, er man mye borte. Alternativet å flytte rundt på familien er heller ikke alltid like praktisk, sier han.

En del forsvinner også fordi de ønsker å bygge på med en mastergrad utenfor Forsvaret.

– Hvis en først har vært to år i sivil, så finner en fort arbeid der og, sier Håkon.

Slutter tidlig

Blant offiserene slutter rundt fire prosent i jobben hvert år. Det er omtrent på nivå med andre offentlig ansatte, forteller Kari Røren Strand. Men blant spesialistene står det verre til. De har mer spesifikk og gjerne teknologisk kompetanse.

– Mange slutter i gjennomsnitt etter omtrent tre år i Forsvaret. Og det er jo dyrt for Forsvaret å utdanne stadig ny kompetanse, sier FFI-forskeren.  

Løsningen er ikke nødvendigvis kun flere studieplasser. Det har ikke utdanningssystemet kapasitet til nå. Det ville også skapt en uønsket fordeling av alder blant de ansatte, sier hun.

– Men en kunne for eksempel ha økt særaldersgrensen til offiserene noe. Da ville de stått lengre i jobb. En kunne prøvd å hente inn igjen flere offiserer som har sluttet i Forsvaret. I tillegg kunne en gjort noen offisers-stillinger om til spesialiststillinger eller sivile stillinger, foreslår Kari Røren Strand.

Krigen viser behovet

En gruppe kandidater marsjerer forbi på en av de mange grusveiene på Sessvollmoen. De bærer en stor vanntank på tømmerstokker mellom seg. Oppgavene de får, kan være en smakebit på hva som venter dem som skal videre ut i en karriere i Forsvaret. Kanskje er det disse kandidatene som en dag må forsvare Norges sikkerhet.

HARDKJØR: Tina Brav (t.h.) har slept med-kandidat Maria gjennom sanda. Begge kjemper om en plass i opptaket til en av Forsvarets utdanninger.

Martin Guttormsen Slørdal

For Håkon Fjellestad fører yrket med seg et ekstra alvor som motiverer ham. Det har blitt enda tydeligere etter at vår nabo Russland invaderte Ukraina tidligere i år.

– Forsvaret er Norges forsikring mot ytre trusler. Da er det givende å få lov til å bidra der og være en del av noe som er større enn meg selv, der vi i ytterste konsekvens skal i krigen, sier Håkon.

Han håper Forsvaret klarer å snu utviklingen slik at flere blir utdannet. Og slik at flere blir værende lenger i stillingene sine. 

– Det er jo ikke hjelp i å ha kuler og krutt hvis du ikke har personell til å drifte Forsvaret, sier han.

Hans framtid er i alle fall sikret. Dersom han fortsatt velger å satse på Forsvaret.

– Jeg håper virkelig at det er en plass hvor jeg kan være lenge. Om jeg kommer til å jobbe i Forsvaret helt til jeg pensjonerer meg, det vet jeg ikke. Per nå er jeg veldig motivert for videre tjeneste. Hvis det holder seg, jobber jeg gjerne lenge i Forsvaret, sier han.

PAUSE: Kandidatene har marsjert med tung sekk stort sett hele natten. Da er det godt å hvile såre føtter en liten stund.

Martin Guttormsen Slørdal

Gir alt for en skoleplass

I skyggen av grantrærne sitter slitne kandidater i ring. Noen har latt såre føtter få en pause fra de tette beksøm-støvlene. Kommando-ropene er byttet ut med fuglekvitter og lavmælt prating i gruppa. Etter en lang økt med fysisk slit skal de nå løse kognitive oppgaver.

MOTIVERT: Tina Brav håper på en plass på Krigsskolen. – Jeg har alltid hatt lyst på en karriere i Forsvaret, sier hun.

Martin Guttormsen Slørdal

Tina Brav (20) som dro Maria gjennom sanden for litt siden, har fått hentet seg inn igjen.

– Hvordan føltes det å være i mål?

– Det er godt. Men så vet du at det kommer mer igjen etterpå. At det kanskje er en liten pause og så er det å stå i 90 grader eller hva det skulle være. Det er godt å få alle over mål og hjelpe dem man kan. Og så tar det slutt en gang. Du vet bare ikke når, oppsummerer Tina.

Dette var ikke hennes første møte med en sånn type øvelse. Hun var ferdig med en utvidet førstegangstjeneste et halvt år tidligere.

– Det er en utfordring som jeg egentlig har savnet dette halvåret hvor jeg ikke har vært i militæret. Jeg prøver å tenke på det som en treningsøkt, sier hun.

Tinas mål for opptaket er en plass på Krigsskolen. Hun ønsker seg tilbake til Kirkenes, der hun var under verneplikten.

– Jeg har alltid hatt lyst på en karriere i Forsvaret. Akkurat nå klarer jeg ikke å se for meg noe annet. Så det er bare å legge inn innsatsen her og håpe på det beste, egentlig, sier hun.

Den siste dagen av opptaket blir de kandidatene som har holdt ut til sist, stilt opp. Så får de beskjed om hvem av dem som har klart seg. Til sammen 267 studenter ble til slutt tatt opp til høstens studier ved Forsvarets høgskole. 

Hør hvordan det gikk med Tina i denne ukas episoden av Rørsla.

Mye lest: Daniel fikk lønn basert på prestasjon: – Som å gå med en 20 kilos ryggsekk