Nadija går postruta med skuddsikker vest

Ole Dag Kvamme (tekst og foto)

posthornet@lomedia.no

Pengetransporten ankom litt før klokken 10. Nå står Nadija Sapun (63) klar med ullue, gode sko og den svarte postveska.

Hun har tatt på seg den skuddsikre vesten, og skrevet ned dagens adresser på en lapp. Dagens runde beregner hun til fire timer.

I vesken har hun pakket brev, aviser og plastposer med kontanter. Så går hun ut.

– Om jeg føler meg trygg? Nei, selvsagt ikke. Det går ikke an her, sier Sapun.

To år inn i fullskala-invasjonen av Ukraina, er det statlige postvesenet Ukrposhta en viktigere brikke for landet enn noen gang.

Ukrposhta leverer ikke bare brev, men en fjerdedel av trygd og pensjon til ukrainere. De ser på seg som limet som holder samfunnet sammen.

– Orket ikke være hjemme lenger

I Pokrovskagata tar Nadija Sapun til høyre, og svinger til venstre inn på Soborna-gaten, forbi den ortodokse kirken. Derfra er gatene gjørmete. Chornobaivka er en forstad til byen Kherson, noen kilometer lenger sør. Sapun var økonom på en fabrikk der. Den ble ødelagt i krigshandlinger.

Hun holdt seg hjemme i ni måneder, inntil den ukrainske hæren jaget russerne over elven Dnipro i november. Derfra har granatene siden haglet.

– Jeg orket ikke være hjemme lenger, jeg måtte gjøre noe.

Sapun går ned grusveien med faste skritt og bestemt blikk. Det første besøket er til Julia Vitsjuk (78). Hun hoster og akker seg fælt. Hun er syk og dårlig, gammel og bor alene.

– Signe deg, sier Vitsjuk.

VIKTIG BESØK: Postbud Nadija Sapun har kommet til Julia Vitsjuk, som bor alene og er i dårlig form. Hun får kontanter, og kjøper noen kjeks. - Signe deg, sier hun til budet.

Ole Dag Kvamme

Sapun tar fram penger. Vitsjuk signerer. Hun kjøper også en pakke kjeks. Sapun har med toalettpapir, drops og andre småsaker, vel vitende om at mange eldre vanskelig kan forlate hjemmene sine.

Sapun går med posten to dager i uka. Hun vet godt hva hun skal gjøre når det smeller.

– Når jeg hører raketter, legger jeg meg ned på bakken, på magen. Jeg holder hendene overhodet. Det hender stadig vekk. Hvis jeg hører granater slå ned, er det bare å komme seg i dekning.

12,6 millioner ukrainere bor i 29.000 landsbyer med mindre enn 5000 innbyggere. 35 prosent av Ukrainas befolkning mangler bankkonto. Over halvparten av pengetransaksjoner er i kontanter.

Ukrposhta håper på godkjenning av etablering av banktjenester, slik at postombærere og lokale postkontor kan fungere fullt ut som banker.

MODERNISERING: Ukrposhta skal gjennom en stor omlegging, og ett av ønskene er å få kunne operere som bank og dermed digitalisere mye av dagens kontantbruk.

Ole Dag Kvamme

Rakettene traff mens hun leverte post

Mannen døde for ti år siden. Sapun er alene. Hun viser noen bilder på mobilen.

– Det er synet som møtte meg da jeg kom hjem fra ruta 23. november. En granat hadde gått gjennom taket på huset mitt, forklarer Sapun.

Verre var det 18. mai 2022.

– Russerne skjøt granater. Sønnen min kastet seg over meg, og ble selv såret, forklarer hun.

Sønnen måtte fjerne den ene nyren. Han har reist vestover i Ukraina, til sønnen på 4 år. Nadija Sapun ble igjen.

Hun banker på en rød metallport. Oksana Besskluba (54) åpner. Moren Olha Ilnutska (82) stavrer ned trappen.

– Nadija er til å stole på. Hun kommer med pengene selv om bombene faller, sier Olha.

Nadija trekker fram seddelbunken og teller opp. Olha får penger og post. Hun skriver under der hun skal. I bakgården titter oldebarna Masja (5) og Mark (3) ut av døra. De har knapt vært ute på to år.

– De får komme ut hvis det er trygt, da kan de leke i bakgården, sier Oksana.

I dag er ikke en sånn dag. Det drønner stadig fra russiske granater sendt fra andre siden av elva.

Ole Dag Kvamme

Fra 42 til åtte postkontor

Metallrester er overalt. Vinduene på postkontoret er platet igjen. Men inne er det så hyggelig det kan bli, med en katt som maler, og folk som kommer for å hente trygd og betale regninger.

– Går strømmen, så har vi denne klar, sier postmester Olena Voronia (51), og peker på et aggregat i gangen.

Voronia beklager sine kalde fingre når hun strekker fram hånden. Stemmer er flat.

Selv bor hun i det mest bombeutsatte området – på halvøya Orietsky nede i sentrum. Hun har folk hun stoler på til å kjøre med til og fra jobben. Mannen er soldat lenger øst. De to voksne barna bor langt av sted.

Kherson by hadde 300.000 innbyggere og 42 postkontor. Hun har jobbet i posten i 32 år, og var sjef på distrikt 21, 31 og 41 etter tur.

– Russerne stjal biler og utstyr. Så kom de og ville samarbeide. Vi skulle over til russiske rubler. Jeg ville ikke, og sa opp 30. juni 2022.

NÆR FRONTEN: Postmester Olena Voronia har fått platet igjen vinduene på postkontoret som et sikkerhetstiltak.

Ole Dag Kvamme

Hun fikk en liten slump penger fra Ukrposhta. Deretter hadde hun nok med å overleve, der hun bodde i skuddlinjen. Det var umulig å skaffe annet arbeid. Da russerne dro var hun klar for å jobbe igjen. Men da holdt det med åtte kontorer til de få innbyggerne som fortsatt holder ut.

Mye lest: Oleg mistet en del av beinet da den russiske granaten traff. Nå vil han tilbake til krigen

Kontanter er regelen

21. november i fjor tok hun ansvaret for postkontoret i Chornobaivka. Før invasjonen bisto de 12.000 innbyggere. I dag bor det rundt 7000 igjen. De er fire ansatte. Lite minner om digitalisering av posttjenester.

– Nei, se rundt deg, da. Vi er i en krigssone. Vi har nok med å levere penger og post, sier Voronia.

Daglig leverer pengetransporter kontanter, rundt fire millioner rhyvnas i måneden, sier hun. Det tilsvarer rundt en million kroner. Folk kommer med sine regninger, og betaler i kontanter, eller med kort, om de har. Slik fungerer altså posten i realiteten som en bank.

– Vi får vente til krigen tar slutt, da blir vi sikkert en del av moderniseringsprogrammet. Enn så lenge er det kontanter som gjelder hos oss, sier Voronia.

Ambisiøs postsjef

– Vi er de første som rykker inn når Ukraina overtar et område. Vi står klare til å rykke inn i nye områder, sier Igor Smelyansky, sjefen for Ukrposhta gjennom sju år.

På hjørnet av Majdan-plassen i Kyiv står det staselige bygget i barokkstil. Det er bygget på 1950-tallet, men ser eldre ut.

Smelyansky tar imot med et fast håndtrykk og minst to like faste øyne, over en half zip-genser og dongeribukser.

– Vi vinner krigen vet du, ved å være motsatt av fienden. De er formelle, vi er uformelle, sier Smelyansky.

STRATEGISK: Igor Smelyansky, sjefen for Ukrposhta, sier ambisjonen til postverket er å rykke inn så raskt som mulig i områder som blir tatt tilbake. Det viser at Ukraina er på plass.

Ole Dag Kvamme

Han setter seg igjen, bak en diger pult, like ved siden av plakaten han gjerne viser fram:

«Optimism, pessimism. F*ck that; We are going to make it happen!»

– Det er sånn det er, det gjelder bare å stå på, sier Smelyansky.

Hver morgen starter han med en oversikt over ødelagte og skadde postkontor. Så langt har krigen kostet dem 900 tapte kontorer av et oppgitt antall på rundt 27.000 kontorer – og 55 millioner dollar i ødeleggelser og direkte tap.

Smelyansky har selv vært mye på farten, besøkt fronten og stått for en offentlig, patriotisk holdning. Det skal ha gitt ham en plass høyt oppe på russiske lister over ønskede drepte ukrainske ledere.

Posten hadde bare å stille opp da invasjonen var et faktum for to år siden. Sammen med jernbanen evakuerte de hundretusener – gratis.

– Vi sto på perrongen om natten og delte ut penger til flyktende, i ett bankende kjør. Det var statens penger, men vi tok ikke noe for å dele dem ut. Dette skjer fortsatt, i styrte operasjoner, når staten bestemmer at barn eller befolkningen skal ut av et område, som da vi evakuerte i Kupjansk i Kharkiv fylke.

SAMFUNNSSTØTTE: Ukrainere bruker mye kontanter, og 35 prosent av befolkningen har ikke bankkonto. Regninger betales gjerne på postkontorer, som her, i hovedkvarterer til det ukrainske postverket.

Ole Dag Kvamme

Brukte opp alle reservene 

Med tusener av vogntog og nærmere 60.000 ansatte, bisto Ukrposhta også i evakueringer av hele forretninger til andre deler av landet.

– En av fordelene ved å være offentlig eid er at staten kan bruke deg i krisetider. Vi skal yte service til folket, og i force majeure-situasjoner er det viktig, det er vårt mål, tross alt. 

Krigen har imidlertid blitt svært dyr for Ukrposhta. Kiloprisen på levering er tredoblet.

– Vi brukte opp alle reservene våre, det er korrekt. Jeg tror det var over 100 millioner rhyvnias, (drøyt 25 millioner kroner, red.anm.) Du kan ikke bare øke prisen på frimerker heller.

Men bak skrivebordet i fjerde etasje er det en svært offensiv sjef som kan fortelle at underskuddet ble snudd til pluss slutten av 2023, med en beinhard modernisering, og for mange knallhard prioritering.

Antallet ansatte har rast fra rundt 60.000 til i dag rundt 40.000 ansatte. Mer om det siden, for først vil han snakke om betydningen av posten gjennom krigen. Det er viktig å ikke stoppe opp. Det er mye enklere enn å stenge ned for å så å gjenåpne, forklarer han.

– Postvesenet skaper en følelse av normalitet, og målet mitt fra dag én er å ikke stenge med mindre vi må. Det er mye lettere å holde en kropp i form enn å operere etterpå, ikke sant?

MODERNISERING: Ukrposhta skal gjennom en stor omlegging, og ett av ønskene er å få kunne operere som bank og dermed digitalisere mye av dagens kontantbruk.

Ole Dag Kvamme

Levert trygd bak fiendens linjer

Igor sier han vil være forsiktig med ordet, men sier han er stolt av at kun to postansatte er døde på jobb på grunn av krigshandlinger. Ukrposhta utbetaler rundt 2,3 millioner ukrainere pensjonen i kontanter hver måned.

– Ukraina er kanskje modernisert, men det er i byene. På landsbygda betaler folk regningene i kontanter, og får lønningene i kontanter. Det gjelder rundt 28 prosent av befolkningen, sier Igor.

Han jobber nå knallhardt med løsninger for å få tillatelser til å drive bank.

– Vi håndterer kontanter, men det er mye arbeid og ansvar. Vi har god kontroll, og det er lite som forsvinner i korrupsjon. Folk sier fra, for å si det sånn, hvis pensjonen ikke kommer.

Landområder som skifter side er en stor og vesentlig del av arbeidet. Folk skal stole på Posten, og Igor setter stor ære i å tilby tjenester bare timer etter at russiske militære blir drevet bort fra områder.

– Vi sier at vi er de første som kommer inn etter militæret, og det bør dreie seg om timer. Vi har en rekke team klare til å rykke inn, og har gjort det i Zaporizja og i Kharkiv og andre steder.

Sosialarbeider i Ukraina: Her kan mamma Evheniia skaffe mat og bleier i bytte mot kunst-kunnskaper

Igor viser plansjer med mobile team, som står klare til å rykke inn i områder som kan bli frigjort. Bygninger kan være ubrukelige, det samme gjelder de ansatte. Igor viser plansjer med planer for over 600 mobile postkontor, og 1500 Starlink-koblinger til sentrale enheter.

– Mange hundre postkontor er ødelagt, eller i områder hvor russerne har overtatt. Vi må tenke nøye gjennom hvordan vi går fram. Noen steder kan vi ikke bruke våre gamle folk. De blir ansett som overløpere etter samarbeid med russere, og vi må finne andre. Mens noen steder var 90 prosent i samarbeid med russerne. Da må vi kunne bruke dem, og finne andre metoder for å skape tillit.

Igor står klar med mobile postkontor hvis ukrainerne tar tilbake områder øst for Kherson.

– Jeg kommer til å måtte gjøre en moralsk avveining der, for jeg vet at mange ansatte på andre siden av elva har samarbeidet med russerne, det kommer til å bli vanskelig, jeg skal ikke underslå det.

– Får ukrainere pensjon fra russerne der?

– De kaller det nok ikke pensjon, men folk får penger, og da er det uhyre viktig, når vi går inn i et område, at folk ikke taper penger på det.

VIKTIG BESØK: Postbud Nadija Sapun forbi kirken har kommet til Julia Vitsjuk, som bor alene og er i dårlig form. Hun får kontanter, og kjøper noen kjeks. - Signe deg, sier hun til budet.

Ole Dag Kvamme

Digitaliserer for lønnsomhet

Nærmere halvparten av alle sorteringsansatte er på vei ut, ettersom dette blir heldigitalisert i disse dager. Post i butikk-løsninger fører til færre postombærere.

– En ansatt sorterer 600 pakker i timen, maskinen tar 8000. Det er tøft, men vi må omstille oss, og mange har og kommer til å slutte.

Innen juni skal alle pakker bli automatisk sortert.

– Vi skal bli 100 prosent digitale, og bli kvitt alle papirene våre, unntatt det staten krever av oss.

Fra toppen av antall ansatte forsvant 20 prosent fra de okkuperte områdene. I dag er antallet ansatte rundt 40.000. Det skal bort 10.000 til.

– Men vi har økt lønningene. Postansatte var de dårligst lønnede av alle offentlige stillinger. Lønna til de som sorterer post har økt fra rundt tilsvarende 80 til 800 euro i måneden. Det er ti-gangen. Postombærere har fått sjugangeren, sier Igor.