JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Innspilling av storfilmen «Sulis»

Fra løgn og dop i finansverden til arbeiderkamp i Sulitjelma

«Exit» har gjort svenske Simon J. Berger til rikskjendis i Norge. Men politisk står han langt unna rollefiguren Adam – samt gruveingeniør Wenström i storfilmen «Sulis».
Storfilmen «Sulis» spilles inn 95 meter under bakken i Olavsgruva på Røros.

Storfilmen «Sulis» spilles inn 95 meter under bakken i Olavsgruva på Røros.

Sissel M. Rasmussen

17.05.2022
08:00
18.05.2022 10:36

helge@lomedia.no

sissel@lomedia.no

Neste år har den norske storfilmen «Sulis» premiere, blant annet finansiert med støtte fra LO og seks av forbundene. Det er absolutt ikke uten grunn. Filmen, som har et budsjett på nær 60 millioner kroner, dokumenterer hvordan fagbevegelsen ble til i Norge. Den handler om kampen for en tariffavtale, 8-timers arbeidsdager og rettigheter, om arbeidere som hadde fått nok. Det ledet til opprøret i januar 1907.

– I ei vanskelig tid begynte gruveselskapet å gjøre grep for å effektivisere. Det gikk ut over arbeiderne – rått og brutalt, sier Tom Vidar Karlsen, filmens produsent og store pådriver i produksjonsselskapet Storyline Nor.

Han snakker om et opprør som la grunnlaget for de rettighetene de fleste arbeidere i Norge og Norden har i dag. Fremst på barrikadene sto Helene Ugland fra Froland i Agder – spilt av Alexandra Gjerpen («Unge Lovende», «Når jeg faller» og «22. juli»). I en alder av 21 år hoppet Ugland av læreryrket og startet en agitatorkarriere for organisering av arbeiderklassen, og særlig kvinnene i gruvebyen Sulitjelma. Hun var også styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet i Norge.

Simon J. Beger spiller motsatsen – gruveingeniør Wenström – som kommer til Sulitjelma for å øke produksjonen og få ned utgiftene.

For ham er det en kontrast å gå fra rollefiguren Adam med dop, løgner og vold i «Exit» til arbeiderkamp i «Sulis». Men noe er også sammenlignbart.

– Begge («Exit» og «Sulis») er fiction som er basert på intervjuer og virkelige hendelser. Begge er storslagne. Og begge blir forhåpentligvis bra, sier Simon J. Berger til FriFagbevegelse.

I mellomtiden har han også spilt i den svenske barnefilmen «Mini-Zlatan og verdens beste onkel», samtidig som han er i full gang med en ny sesong av «Exit», og et hemmelig, stort prosjekt i Sverige.

Berger vil ikke si så mye om rollen i «Sulis», men la publikum gjøre seg opp en mening selv.

Men gruveingeniøren kommer altså til Norge for å forbedre og modernisere gruvedriften etter utdanning i USA. Enkelt og greit tjene mer penger til eierne. Klarer han ikke det, gjør han ikke jobben sin og blir selv satt på bakken.

– Jeg forsøker å gi Konrad (hovedpersonen) en sjanse i livet som en slags mentor, ved å hjelpe ham fram og til å få en plass, sier Simon J. Berger.

Og han poengterer selv – uten å avsløre for mye: – Jeg er altså ingen skurk.

Fascinert av historie

Skuespilleren har alltid vært fascinert av historie. Da tenker han på tidlig, i jernalderen, hvordan man begynte å utvikle jern av rødjord, samt sjømalm og myrmalm.

– Det går også an å se den lange linjen fram til malm-utvinningen i Sulitjelma. Det er et utrolig fascinerende miljø her. Og så umenneskelige forhold man arbeider under. Det er så hardt arbeid og så enorme rikdommer som blir gravd fram. Det er en skandale at arbeiderne ble utnyttet i en så stor grad. Det burde vært noen kooperative løsninger her – slik at rikdommene ble fordelt annerledes, sier Simon J. Berger.

Innspillingen foregår langt nede i Olavsgruva. Det er kompliserte opptak. Mye tungt utstyr skal ned og opp fra gruva.

– Det er en utrolig god location. Men det er langt ned, ja. Det er en ekstrem gruve. Men som teaterarbeider er du veldig vant med å jobbe i rom uten vinduer. Så det kjennes som hjemme, sier Berger.

Personlig er ikke Berger noe glad i å snakke om politikk. Men han kommer med en innrømmelse:

– Jeg plasserer meg selv ganske langt til venstre i politikken. Jeg er tilhenger av en aggressiv fordelingspolitikk, ikke minst, for å bekjempe sexistiske og rasistiske strukturer i samfunnet, sier han til FriFagbevegelse.

Der er min posisjon. Sånn omtrent, sier han.

Teksten fortsetter under bildet.

Simon J. Berger går fra finansmiljøet til gruvedrift i den kommende storfilmen  «Sulis».

Simon J. Berger går fra finansmiljøet til gruvedrift i den kommende storfilmen «Sulis».

Sissel M. Rasmussen

Nordisk western

I 21 dager har et titalls skuespillere og filmcrew oppholdt seg 95 meter under bakken i Olavsgruva på Røros. Totalt er det 34 skuespillere og opp mot 650 statister med i filmen. Gruveopprøret i 1907 festes til kinolerretet i det man omtaler som en nordisk western.

Det er action, drama, kjærlighet og intriger mellom de som jobbet på gulvet og de som forsøkte å tjene mest mulig penger på gruvearbeidernes bekostning. Og litt klassekamp.

Siste opptaksuke gjenstår. Den skal foregå på et slott i Riga, med LO-leder Peggy Hessen Følsvik på rollelista som arbeiderkvinne.

Regissør Nils Gaup (67), Oscar-nominert i klassen beste fremmedspråklige film for «Veiviseren» i 1988, mener «Sulis» er et mikrokosmos av hele verden i dag – selv om handlingen foregår for mer enn 100 år siden.

Nils Gaup er regissør for den norske storfilmen «Sulis».

Nils Gaup er regissør for den norske storfilmen «Sulis».

Sissel M. Rasmussen

– Storyen er virkelig bra. Det handler om hvordan noen få utnytter jord og folk for å berike seg selv. De som virkelig gjør den tunge jobben blir selv aldri rike. Det er ikke mulig å akkumulere penger på en vanlig lønn, forteller Gaup til FriFagbevegelse.

Han kommer opp fra den våte og kalde gruva en god halvtime etter skuespillerne. Det er nesten så man virkelig får oppleve hvordan det var da handlingen faktisk foregår; 10 timer under jorda i kulde og høy luftfuktighet, det siste grunnet innsig av vann.

Gaup sitter bak monitoren og ser på en intens slåsskamp. Slagene er harde og revolveren kommer fram, kan vi røpe. Mellom opptakene må det børstes støv av klærne til slåsskjempene. En god takning etterfølges av applaus.

Drepte for hatten

Stig Henrik Hoff har også en sentral rolle i filmen. Han spiller «Kniv-Aksel», en opprørsk gruveslusk i Hanken-gjengen. Hatten han går med måtte han blant annet drepe for å få. Hoff synes det er fantastisk å få lov til å være med på arbeiderhistorie.

– Dette er «the real thing». Stå nede her i gruva og kjenne på lukta, liksom.

Han slår raskt over til dialekt når han beskriver sin rolle:

– Kniv-Aksel er en gruvearbeider, en slusk i gjengen som hovedrolleinnehaver Konrad blir en del av. Gjengen er en gjennomgangsfigur i filmen. Og ja, de er litt voldelig av seg når det trengs.

– Når jeg er på jobb er jeg jo en «hæstkuk», ler Stig Henrik Hoff.

– Kan du sammenlikne datiden med nåtiden?

– Du kan jo det. Det samme blodet renner i årene. Det handler om kjærlighet, livet … det blir litt floskelsvar. Men selvfølgelig kan det gjøre det.

Stig Henrik Hoff spiller Kniv-Aksel i «Sulis». Hatten måtte han drepe for å få.

Stig Henrik Hoff spiller Kniv-Aksel i «Sulis». Hatten måtte han drepe for å få.

Sissel M. Rasmussen

Tente på ideen

For 12 år siden snakket Nils Gaup med Tomas Evjen, som var ideskaperen til filmen. Han døde kun to år senere, men rakk altså å fortelle historien til Gaup. Etter å ha funnet det han kaller «Haien» – skurken i historien – bestemte Gaup seg for å lage filmen.

Han er veldig opptatt av det filmen forsøker å fortelle.

– Jeg har bodd veldig mye i USA og ser systemet i et land hvor det er veldig bra å være rik, men forferdelig å være fattig. Mellomklassen er ok, men derfra og ned sliter man med helseforsikringer og alt det vi i Norge tar som en selvfølge, sier Nils Gaup.

– Min far var gruvearbeider. Jeg startet yrkeslivet med sommerjobb i gruvene. Filmen handler om politikk. Du kommer ikke unna det. Men det er også en film om nær historie og den er relevant for oss i dag. Mange er redde for miljøet. Men de forstår ikke at man ikke kommer noen vei så lenge systemet er slik at noen trenger penger for å bli rikere, sier regissøren.

– Men framfor alt er det en underholdningsfilm. Den skal ikke forandre verden, men fortelle en spennende historie. Den er ikke basert på skurker og banditter som i amerikanske filmer, men handler om oss selv, mener Gaup.

Viktig dokumentasjon

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener dette er en utrolig viktig dokumentasjon, også av fagbevegelsens historie.

– Dette er en hendelse i vår historie som det er fint at vi får løftet fram og rettet søkelyset mot. Å gjøre det på denne måten, er veldig bra. Det er jo også vår historie, sier LO-lederen

Anita Paula Johansen, forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, mener det betyr veldig mye å få dokumentert oppstarten av arbeiderbevegelsen.

– Og det var veldig stas å se filmingen på nært hold, sier hun til FriFagbevegelse.

Hun var blant annet vitne til slåsskampen mellom Konrad og Wenström.

– Hvem tror du vant?

– Det var vel en fight mellom kapital og arbeid. Vi ser i dag hvem som vant den kampen, sier Anita Paula Johansen.

Johansen var selv gruvearbeider før hun ble fanget opp av fagbevegelsen. På «det verste» måtte hun krype en kilometer for å komme inn i gruva.

– Hele mitt engasjement for arbeiderbevegelsen ble skapt og utviklet i gruva. Jeg er glad vi har støttet filmprosjektet. Det går rett inn i begynnelsen av vår historie. Det var et sagnomsust møte på isen, sier hun.

Selve opprøret det vises til skjedde på isen i Sulitjelma. Minst 1200 mann forlot arbeidet og samlet seg på isen. Her vedtok de enstemmig å trosse eiernes forbud og melde seg inn i Norsk Arbeidsmandsforbund.

I tillegg til LO har Fagforbundet, Arbeidsmandsforbundet, Industri og Energi, Jernbaneforbundet, El & IT og Fellesforbundet støttet filmen økonomisk.

17.05.2022
08:00
18.05.2022 10:36