Pilot-streiken i SAS
Slik gikk SAS-streiken midt i ferien
SAS nektet å gi jobben tilbake til flere hundre av sine oppsagte piloter, og krevde store lønnskutt fra ansatte. Da ble det streik.
Da pilot-streiken var et faktum. var uttalelsene fra SAS' konserndirektør Anko van der Werff med på å helle bensin på bålet, snarere enn å roe gemyttene.
Chris Anderson/AFP/NTB
torgny@lomedia.no
Internasjonal luftfart har vært igjennom en tøff tid på grunn av pandemien. Stopp i lufttrafikken gjorde at SAS sa opp mange av sine piloter.
Flyselskapet satt i gang et gedigent spareprogram, som innebar stor omorganisering av selskapet.
Som del av programmet opprettet SAS to underselskaper, SAS Link og SAS Connect. Pilotene skulle med det miste jobben i SAS Scandinavia og i stedet bli ansatt i et av disse underselskapene. Der var det mye dårligere lønns- og arbeidsvilkår.
Sagt opp
Også de 560 pilotene som ble sagt opp i forbindelse med pandemien, men som hadde krav på å få jobben tilbake, ble skjøvet over i underselskapene. De fikk ikke tilbud om jobb i SAS, men i et av underselskapene i stedet.
Det var derfor ventet at forhandlingene mellom SAS og pilotene ville bli vanskelige. Forhandlingene ble ekstra krevende fordi pilotene var ansatt og fagorganisert i tre forskjellige land.
Hundre avlyste flyvninger
På norsk side er det to forbund som organiserer SAS-pilotene. Det er YS-forbundet Parat og LO-forbundet Norsk Flygerforbund. Motparten er NHO Luftfart.
26. juni startet meklingen i Stockholm, og de strakk seg over ni dager. Men partene ble ikke enige.
4. juli gikk 900 piloter ut i streik.
Over hundre flyavganger ble avlyst hver dag.
Stod langt fra hverandre
«Mekleren konstaterte at partene stod så langt fra hverandre at det ikke var grunnlag for å legge fram et forslag som kunne forventes å bli anbefalt av begge parter», het det forsiktig i protokollen fra meklingene.
– Tar SAS som gissel
Da streiken var et faktum, møtte konserndirektør Anko van der Werff, pressen. Han gikk til knallhardt angrep på pilotene.
Konserndirektøren mente at fagforeningene sto for en streikekultur som hadde tatt selskapet som gissel midt i høysesongen, og det i en tid da den viktigste oppgaven var å tiltrekke seg investorer.
Tre land, tre fagforeninger
Pilotene hadde et ganske annet syn på prossesen.
– SAS har ikke tatt denne prosessen på alvor, sa Martin Lindgren, leder for SAS Pilot Group til E24.
SAS Pilot Group er paraplyorganisasjonen til pilotforeningene i både Norge, Sverige og Danmark.
Til retten i USA
Dagen etter at streiken startet, innledet SAS en rettsprosess i USA gjennom en såkalt Chapter 11-begjæring.
Denne prosessen innebar at kreditorer ikke kunne slå selskapet konkurs, men samtidig la det føringer for hvilke avtaler SAS kunne inngå.
Helsetilsynet sa nei
I Norge ble det snart en diskusjon rundt tvungen lønnsnemnd. Var streiken en fare for liv og helse, og var det aktuelt å stoppe streiken med tvungen lønnsnemnd? Nei, mente Helsetilsynet og avviste dette.
Streiken var over
Etter 19 døgn var streiken over.
Pilotene gikk med på en lønnsavtale som skal vare i fem år, fram til 1. oktober 2027.
Men vilkårene ble dårligere. Det betyr lønnsreduksjon, sesongfleksibilitet og opptil 60 timers arbeidsuke.
Alle fikk jobben tilbake
Til gjengjeld skal avtalen gjelde i alle SAS-selskaper, inkludert nyopprettede selskapene, SAS Link og SAS Connect.
De ansatte i datterselskapene får de samme vilkårene som de ansatte i morselskapet.
Alle de 560 oppsagte pilotene vil få tilbud om å komme tilbake til SAS.
Avtalen ble sendt ut på uravstemning, og fikk stort flertall.