NTB

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener innstrammingen forsterker et inntrykk av at den mistilliten og hardhendte behandlingen syke og arbeidsuføre mennesker opplever, er politisk villet fra de store etablerte partiene.

– Jeg stiller spørsmål ved om dette har bidratt til at det tok så lang tid for forvaltningen og rettssystemet å ta skikkelig tak i feilene, sier han til NTB.

p

Stortingsrepresentanten viser til at innstrammingen kom på samme tid som Trygderetten begynte å oppheve feilaktige Nav-vedtak.

– Det burde fått alarmen til å gå både i Nav og departementet. Isteden ble det bare nok en misbrukt anledning til å rette opp uretten, mener Moxnes.

Da Stortinget behandlet endringer i folketrygdloven i juni 2017, ble muligheten til å få arbeidsavklaringspenger i utlandet begrenset til fire uker i året, og at mottakere må søke Nav om godkjenning av utenlandsoppholdet.

«Neppe samme ordlyd»

NTB har stilt partiene bak vedtaket spørsmål om Stortinget hadde anledning til å gjennomføre innstrammingen, gitt erkjennelsen av Navs feilaktige fortolkning av EØS-reglene.

p

– Det spørsmålet må Arbeidsdepartementet besvare, men jeg vil anta at man ikke kunne vedtatt det med den ordlyden hvis det vi i dag vet, var kjent i 2017, sier Erlend Wiborg (Frp), som leder arbeids- og sosialkomiteen.

Han erkjenner samtidig at Stortinget må stå inne for de vedtak forsamlingen fatter, og mener målet med innstrammingen kan nås på andre måter. Wiborg nevner som eksempel krav om at man skal måtte møte opp på kort varsel, noe som i praksis gjør at man må oppholde seg i Norge.

– Kjernen i sakene

Ap sørget sammen med Høyre og Frp, mot stemmene til Sp, SV, KrF, Venstre og MDG, for at innstrammingen ble vedtatt.

– Det er vel dette som er kjernen i sakene nå, og vi må få en vurdering av om den bygger på riktig lovforståelse. En gransking vil avklare det. Dette er en av flere saker som bygger på samme lovforståelse, sier Rigmor Aasrud (Ap).

Hun viser til at departementet har fått spørsmål om stortingsproposisjon 129 L er i tråd med ny forståelse og viser til at det i stortingsmeldingen fra 2017 om trygdeeksport ble stilt spørsmål ved lovfortolkningen.

– Begge disse kom i samme tidsrom som Trygderetten begynte å stille spørsmål, sier Aasrud.

– Innenfor råderett

Høyres Heidi Nordby Lunde tror imidlertid at Stortingets vedtak står støtt.

p

– Feilhåndteringen i forhold til EØS-avtalen handler først og fremst om det er lov å oppholde seg utenfor Norge med ytelsene, ikke om de andre kravene til ytelsen og hvor lang periode ytelsen innvilges for. Så inntil videre kan jeg ikke forstå annet enn at endringene var godt innenfor nasjonal råderett, sier hun.

– Jeg mener både hvilke sosiale ordninger og ytelser vi har, og innretningen av disse, er godt innenfor nasjonal råderett. Dette gjelder også AAP.

Fire uker – må søke

I 2017-innstrammingen heter det at det er et vilkår for rett til AAP at mottakeren oppholder seg i Norge.

«Arbeidsavklaringspenger kan likevel gis til et medlem som får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet, i samsvar med aktivitetsplanen, se arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a», heter det.

p

Det fremgår at man kan få AAP under opphold i utlandet i inntil fire uker per kalenderår.

«Det er en forutsetning at utenlandsoppholdet er forenlig med gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten og ikke hindrer Arbeids- og velferdsetatens oppfølging og kontroll. Medlemmet må på forhånd søke Arbeids- og velferdsetaten om godkjenning av utenlandsoppholdet».