Sjøfolk blir kontrollert og overvåket på jobb: – Sjokkerende

Tri Willy Nguyen Dinh

tri.nguyen@lomedia.no

– Vi har blitt så vant til alle kontrolltiltakene og kameraene om bord at vi ikke reagerer på dem lengre, sier Jørn Utheim, tillitsvalgt og matros i Torghatten Nord.

Få yrkesgrupper er gjenstand for så omfattende kontroll fra arbeidsgivers side som sjøfolk.

Sjekker loggen

En kvinnelig sjøansatt FriFagbevegelse har vært i kontakt med ønsker å være anonym for å unngå og identifisere seg selv og rederiet, men forteller at kontroll av databruken hennes er et problem.

– Vi har datatrafikkvote med personlig innlogging og passord. Da jeg hadde brukt opp kvoten min, lurte jeg på hva som hadde brukt så mye data. Da fikk jeg vite at styrmannen og kapteinen kunne sjekke hva datatrafikken min hadde gått til. Det var ganske sjokkerende å få vite det, forteller hun.

Hun kan bli overvåket på hvilke nettsteder hun har besøkt.

– Hvis jeg for eksempel har sykdom i familien eller vil sjekke ting om min egen helse, vil jeg ikke at arbeidsgiveren skal vite det. Det kan jo brukes mot meg hvis jeg søker ny jobb i samme rederi. Det er i det hele tatt veldig mange sider jeg besøker på internett som ikke vil at andre skal vite om, sier hun.

Nå har hun tatt kontakt med Sjømannsforbundet for å få stoppet dette.

Overvåket maskinist

En maskinist forteller at det er overvåkingskameraer overalt i offshoreskipet han jobber på. Kameraene er for sikkerhetstiltak, men de har også blitt feilbrukt, eller misbrukt.

– De kunne blant annet bli brukt til å sjekke hva vi gjorde i maskinrommet. Det ble også «live-bilder» fra dekk, der man kunne se om mannskapet gjorde jobben sin, eller om de utførte jobben bra nok. Man kunne zoome inn på malejobben som var utført, forteller maskinisten.

Han ønsker ikke å stå fram, slik at rederiet blir identifisert, men forteller at tillitsvalgte sa ifra om dette og fikk stanset feilbruken.

Risiko for misbruk

Jørn Utheim understreker at han selv ikke har opplevd kontrolltiltak som noe problem i sitt rederi, men har blitt mer bevisst på dette.

– Kontroll og overvåking har selvfølgelig et sikkerhetsaspekt, og vi forstår at mye av det er nødvendig. Men med så mange tiltak, er det også en risiko for misbruk eller feilbruk, sier den tillitsvalgte.

KONTROLLERT: Jørn Utheim og andre sjøfolk opplever mange kontrolltiltak. Man skal ikke akseptere alle tiltakene ukritisk, mener sjømannsorganisasjonene.

Privat

Omfattende kontrolltiltak:

Sjøfolk FriFagbevegelse har vært i kontakt med, har blant annet opplevd følgende kontrolltiltak:

• Misbruk av overvåkingskameraer for å følge med på om ansatte er der de skal være, om de utfører jobben sin riktig eller gjør det de skal.

• Sjekking av søkehistorikk på databruk, mobilbruk og internett.

• Ransaking av sjøfolks bagasje.

• Arbeidsgiver har oversikt over hvem som «bidrar» mest i forhold til visse parameter.

• Lugarinspeksjon uten forvarsel, og omfattende sjekk av skuffer og skap.

• Narkotika- og alkoholkontroller.

• Hygienekontroller.

• Tollkontroller.

• Urintester der inspektør må ha døren åpen for å sikre at prøven blir levert riktig.

• Kameraovervåking på hele skipet.

• Smartklokker som registrerer hvor man er og hva man gjør, samt hvor langt man går på en vakt.

• Utdeling av GPS-armbånd.

– Det er summen av alle disse tiltakene som er svært omfattende. Derfor er det viktig at sjøfolk blir mer bevisste, slik at de ikke blir misbrukt. Er vi bevisste, kan vi si ifra til rederiene hvis vi mener de går for langt, sier Utheim.

Skal drøftes med tillitsvalgte

Alle kontrolltiltak skal ifølge loven drøftes med de tillitsvalgte. Dette gjelder både behovet for tiltaket og hvordan det utformes og gjennomføres, opplyser Sjømannsforbundets advokat Terje Hernes Pettersen.

– Blir det vesentlige endringer i tiltak som allerede er innført, skal tillitsvalgte innkalles til nye drøftelser. Tiltak som ikke er drøftet med tillitsvalgte, kan anses som ulovlige, sier Pettersen.

Han påpeker at sjøfolk ikke bør akseptere kontrolltiltak uten videre. At et tiltak var akseptabelt tidligere, betyr ikke at det er akseptabelt i dag.

– Det er et helt annet fokus på personvern nå enn tidligere. Har du gitt samtykke til et kontrolltiltak, for eksempel i forbindelse med en ansettelsesavtale, kan du når som helst trekke tilbake samtykket, sier han.

Pettersen oppfordrer medlemmene til å ta kontakt med tillitsvalgte om bord, eller eventuelt hovedkontoret, for råd.

Sjømannsorganisasjonene har stoppet flere tiltak de mener har vært ulovlige, deriblant feilbruk av kameraovervåking, informasjonsbehandling og GPS-tracking.

Arbeidsgiver kan se de ansatte

Vidar J. Vartdal, rådgiver i Maskinistforbundet, forteller at han ofte får spørsmål om dataovervåking når han er på skipsbesøk.

– Offshoreflåten har installert Starlink, og vi får mange spørsmål om kryptering og kontroll av trafikken, sier Vartdal.

Han kjenner også til at kamera på skipsdekk har blitt brukt til å overføre bilder til hovedkontorene til rederiene og til klienter i utlandet.

– Klientene som hadde hyret inn fartøyet, ønsket «live streaming» fra skipet. Det må alltid være en saklig grunn for å etablere kontroll- og overvåkingstiltak, og det må loggføres og dokumenteres hvordan det blir brukt, sier Vartdal.

Kameraer i private områder som garderober, messe, pauserom og lugarer er ikke tillatt. Kameraovervåking må det merkes tydelig og være uten lyd.

Opptak skal slettes etter sju dager i henhold til Datatilsynets regler.

Publiserte detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF) har mottatt henvendelser fra tillitsvalgte og medlemmer om at arbeidsgivere har publisert resultatene fra kontrollundersøkelser om bord.

En detaljert beskrivelse kan lett identifisere de ansatte.

– Arbeidsgiver har rett til å gjennomføre kontrolltiltak, men informasjon fra disse tiltakene er personopplysninger som må håndteres i samsvar med personopplysningsloven, sier NSOF-advokat Martha Nordal.

Be om dokumentasjon

Et rederi vurderer spytteprøver for å avsløre alkohol- og rusmisbruk, opplyser Sjøoffisersforbundet (NSOF), som ikke vil avsløre navnet på rederiet.

De tillitsvalgte har stilt spørsmål ved personvernet rundt disse testene, da de kan etterlate DNA-spor.

– De tillitsvalgte stiller helt klart betimelige spørsmål. De kan be om dokumentasjon på at selskapet som tar prøvene ikke lagrer eller henter ut annen informasjon, som DNA. Slike prøver kan avsløre andre forhold, som sykdommer, og det er ikke akseptabelt at slike undersøkelser gjøres uten den ansattes samtykke, sier avdelingsleder i NSOF, Trond Løfgren.

Vær kritisk

Advokat Pettersen legger til at det kun er blodprøver som kan gi svar på om en ansatt var påvirket på tidspunktet testen ble utført, enten det gjelder alkohol eller narkotika.

– En urinprøve kan vise at en ansatt for eksempel røykte hasj for tre uker siden, men dette er informasjon som er lite relevant. Det viktige spørsmålet er om man er «fit for duty» når man skal utføre tjenesten, sier Pettersen og henviser til internasjonale maritime regler.

IMO har ingen forbud mot bruk av alkohol eller narkotika når man ikke er i tjeneste, mens sjøloven har en grense på åtte timer før tjenesten starter.

– Jeg mener at et rederi ikke kan gi avskjed for noe som skjedde flere dager eller uker før tjenesten starter, i egen fritid. Derfor oppfordrer jeg alle som tester positivt på en urinprøve eller hurtigtest om å kreve en blodprøve, eller å dra til et legesenter for å få tatt en slik prøve, sier Pettersen.

Tillitsvalgte bør be om en oversikt fra arbeidsgiver over alle kontrolltiltak som er innført i virksomheten, oppfordrer Pettersen.

– Med en oversikt kan tillitsvalgte få klarhet i om arbeidsgiver har innført tiltak som ikke er drøftet, og som dermed kan være ulovlige. Det er viktig å stille kritiske spørsmål til hvert enkelt kontrolltiltak, sier Pettersen.

– Viktig å involvere tillitsvalgte

Norges Rederiforbund erkjenner at kontrolltiltak er et viktig tema. De mener at det samarbeides godt om dette på arbeidsplassene mellom arbeidsgivere og organisasjonene.

– Både arbeidstakere og arbeidsgivere har et behov for at det gjennomføres kontroller. Hovedregelen er at disse tiltakene skal knytte seg til arbeidsmiljø- og sikkerhetshensyn, sier juridisk direktør i Norges Rederiforbund, Are Gauslaa.

Han understreker at alle kontrolltiltak, uavhengig av formål og type, må gjennomføres i tråd med reglene om arbeidsgivers styringsrett.

– Utgangspunktet er at arbeidsavtalen gir arbeidsgiveren rett og plikt til å lede, fordele og kontrollere arbeidet.

– Eksempelvis nevner flere sentrale hovedavtaler teknologiske, økonomiske, sikkerhets- og helsemessige omstendigheter, samt andre sosiale og organisatoriske forhold i bedriften, som mulige grunnlag for kontrolltiltak, sier Gauslaa.

Lovgivningen tar også utgangspunkt i at slike tiltak er nødvendige og legitime, påpeker han.

Ettersom kontrolltiltak ofte er inngripende overfor den enkelte, er det gitt særlige regler for saksbehandling og nærmere presisering av vilkår for gjennomføring.

– Det er blant annet viktig å involvere tillitsvalgte i arbeidet. Samtidig er det viktig å ikke se kontrolltiltak som en ensidig trussel mot arbeidstakers personvern.

– Bestemmelser i Skipsarbeidsloven og arbeidsavtalene vil både kunne begrunne og begrense kontrolltiltak, sier Gauslaa.