Nina Hanssen (Aktuell)

Historien om den unge, muslimske tenåringen Raša er rå og brutal, men samtidig fortellingen om en moderne arbeiderklassehelt som blir motarbeidet av systemet.

For hva gjør krisen i Europa med enkeltmenneskene? Skal de bare spise, sove, dø? Hva med å leve livet?

Filmen setter fokus på en meget aktuell problemstilling for mange ungdommer som går uten jobb eller utdanningstilbud. Ungdommer som bor hjemme hos mor, far eller begge fordi økonomien ikke tillater noe annet.

Filmen «Spise sove dø» er en rå historie om en ung jente som sammen med en sliten og syk pappa, som nesten ikke snakker svensk, jobber hardt for å mestre tilværelsen. 18-åringen Râsa er den beste arbeideren på salatpakkingsfabrikken da hun plutselig en dag får beskjed om at hun er arbeidsledig. Med et utenlandsk navn og uten utdanning havner hun sist i køen hos potensielle arbeidsgivere.

Dette er dessverre virkeligheten for mange. Andelen barn og unge under 18 år i EU som «er i fare for å lide under fattigdom og sosial ekskludering», er på 27 prosent. Ungdomsledigheten i Hellas og Spania er over 50 prosent. Det er en grunn til at svensker kommer til Norge for å jobbe. Arbeidsledigheten i Sverige er på 8,4 prosent - blant de under 24 år er den på hele 24,2 prosent. Filmen viser ikke tørr statistikk, den forteller historien bak tallene. Og konsekvensene av nyliberal økonomisk politikk.

Gjennom arbeidsformidlingen får Rasa og de andre ledige tilbud om coaching-kurs for å komme over jobbtapet. Kontrasten er stor mellom de som sitter rundt bordet nedtrykt og videoen om «det dynamiske næringslivet i Malmø-regionen». Uten så mange ord forteller filmen mye om hvordan systemet ikke alltid er tilrettelagt for den enkelte. Frykten og tårene fra de oppgitte fabrikkarbeiderne og sykemeldte som nå desperat prøver å finne jobb gjør inntrykk.

Det er få høydepunkt i deres virkelighet og få muligheter. Verken fagforeningen eller arbeidskontoret kan hjelpe dem. Til slutt får Raja et jobbtilbud i en annen by. Men har verken lyst til å flytte fra sin syke pappa eller vennene sine. Det er da en venn tar grep og gir henne rådet som rommer en sannhet om menneskers liv som det er ubehagelig å ta inn over seg: «Nei, livet skal leves. Hvordan skal det bli ellers? Skal vi bare "spise, sove, dø?"»