Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Boka, som er utgitt av tankesmia og forlaget Res Publica, er nå trykket i et opplag på 9 000 og nytt opplag følger etter sommerferien. Forfatteren Wegard Harsvik, som nå jobber i LO, vil ha holdt 70 foredrag om emnet fra 27. februar, da boka kom ut, og fram til sommerferien. Han holdt foredrag på frokostmøte mandag morgen, skal på nytt i ilden i kveld på et arrangement i regi av LO i Oslo og LO og Ap i Akershus. I morgen er det Bodø, onsdag to møter, og slik går det slag i slag hele veien fram mot ferien. Sykehusetatens fagforening, HK og Fellesforbundet er blant de mange som får besøk.

Forfatteren bekrefter at fagbevegelsen er blant dem han besøker hyppigst, men også Arbeiderpartiet har arrangert mange møter om emnet, samtidig som han har innledet på SV-møter. Harsvik nevner også at Forlaget Manifest har utarbeidet pamfletter med liknende innhold og at han har hatt et godt samarbeid med Ali Esbati i Manifest. Også der i gården er de ute og snakker om samme emne.

Medieoppmerksomhet

En rekke mediekommentarer har tatt utgangspunkt i forhold som er beskrevet i Blåkopi. Jobbskatten og erfaringene fra skolen i Sverige er blant temaene.

– Vi visste at noe av det første høyresidens folk ville gjøre, var å prøve å påvise feil i boka. Derfor har jeg vært pinlig nøyaktig med tall og fakta, og hele tiden vist til kildene, forteller Harsvik. Flere fagforeninger har kjøpt inn boka til styremedlemmer. Det fins også eksempler på at Blåkopi er lagt ut på arbeidsplasser med gule lapper som en liten leserhenvisning.

Et annerledes samfunn

I dag var det LOs Forening for Fagblad og informasjon (LOFF) sin tur til å høre på Harsvik. Boka har undertittelen: «Høyres svenske strategi for et annerledes samfunn», og forfatteren viste i den forbindelse til en tidligere uttalelse fra Erna Solberg, der hun nettopp sier at Høyres mål er et annerledes samfunn. Altså ikke små justeringer, men grunnleggende endringer.

Inn mot sentrum

Noe av poenget til Harsvik er at først Moderaterna og nå Høyre fører en valgkamp der de legger seg inn mot sentrum, og lar være å utfordre den norske velferdsmodellen og tryggheten i det norske systemet. Dette stikk i strid med uttalelser de har kommet med tidligere.

I forbindelse med bokutgivelsen har man foretatt en spørreundersøkelse blant 1.000 svensker og 1.000 nordmenn. Både i Norge og Sverige foretrekker et klart flertall en utvikling der de kommersielle selskapene ikke spiller en stor rolle i velferdspolitikken.

Privatskoler

I Sverige har det vært en sterk vekst i private, kommersielle skoler, betalt av det offentlige. I dag er nesten halvparten av de videregående skolene og 15 prosent av grunnskolene i Sverige private. I Norge går 7 prosent på private videregående skoler og 2,6 prosent på private grunnskoler. Svarene viser at det overhodet ikke er noe ønske i Norge om å importere den svenske privatskolemodellen.

– Også blant svenskene er det dobbelt så mange som vil gå videre langs den norske veien framfor å videreføre den utviklingen som har vært i Sverige, sier Harsvik.

Før og etter valget

Det er disse lærdommene Moderaterna tok med seg når de la opp løpet før de vant valget i 2006, og etter Harsviks mening nå kopieres av Høyre. De utfordrer ikke grunnleggende sosialdemokratisk politikk som har stor støtte i befolkningen. Vel og merke i valgkampen. Etter valget derimot, når man har sittet en stund, ser man en politikk som øker forskjellene. Og Sverige er et av de land der forskjellene har økt mest.

– Siden 2007 har faktisk inntektene for dem som er utenfor arbeidslivet gått ned, sier Wegard Harsvik.

På den annen side vil familier med to inntekter, hus og bil tjene på den svenske høyrepolitikken.

Jobbskattefradrag

Et eksempel er det svenske jobbskattefradraget, et eget skattekutt for dem som er i jobb. Den uttalte målsettingen er å øke forskjellene mellom dem som er i arbeid og de som står utenfor. Harsvik sa på møtet at de som står utenfor arbeidslivet dermed risikerer en ekstra skatt på 1825 kroner i måneden. Unge høyre i Norge ønsker en slik skatt.

Ut mot fagbevegelsen

Anslagene mot den svenske fagbevegelsen har vært formidable. For mange har konsekvensene av Moderaternas politikk vært at fagforeningskontingenten har økt med flere hundre prosent. For øvrig kan alle interesserte slå opp i kapitlet «Kampen mot fagbevegelsen» på side 92 for å få mer utfyllende beskrivelse av hvilke tiltak Moderaterna har iverksatt.

Under valgkampen i 2009 la Høyre fram en liste over hvem som skulle miste makt og innflytelse om høyresiden vant valget. LO toppet den lista.