Flyteknikerstreiken
Flyteknikerne krevde 60 kroner mer i timen
NHO Luftfarts trussel om lockout gjorde at regjeringa så seg nødt til å gripe inn
Da Norsk Flytekniker Organisasjon startet streiken, var ikke teknikerne som hadde vedlikeholdet på luftambulansen, tatt ut. Da arbeidsgiverne varslet lockout også på luftambulansen, grep regjeringa inn og stoppet streiken.
Sissel M. Rasmussen
torgny@lomedia.no
Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) er en uavhengig og ganske liten organisasjon. Men de er den største fagforeningen som organiserer flyteknikere.
De mener at det er så store problemer med å rekruttere flyteknikere at lønna må kraftig opp.
60 kroner mer i timen
Det første kravet Norsk Flytekniker Organisasjon sendte til arbeidsgiverne i NHO Luftfart var et krav om å øke lønna med 60 kroner timen. Det ville utgjøre 17 prosent i årslønnsvekst.
Da forhandlingene startet hadde de redusert lønnskravet til å øke timelønna med 29 kroner. Dette tilsvarte en årslønnsvekst på 8 prosent.
Men heller ikke det ville NHO Luftfart gå med på.
Da ble det streik
18. juni la 144 flyteknikere ned arbeidet.
Arbeidsgivernes svar til de streikende var svært kontroversielt, nemlig lockout. Det betyr at arbeidsgiver i en arbeidskonflikt hindrer ansatte i å jobbe.
26. juni varslet arbeidsgiverne i NHO Luftfart lockout for de resterende 277 medlemmene i Norsk Flytekniker Organisasjon.
Lockouten omfattet også 20 flyteknikere i Babcock som driver flyambulansen i Nord-Norge.
Det ble tvungen lønnsnemd
NHO Luftfart kunne like gjerne ha sendt en e-post til regjeringa og bestilt tvungen lønnsnemnd.
Babcock søkte om dispensasjon fra lockouten for sine flyteknikere, men arbeidsgiverforeningen avslo denne søknaden.
Regjeringa kunne ikke sitte rolig å se på at hele Nord-Norge ble stående uten tilbud om luftambulanse. Derfor bestemte regjeringa seg allerede 28. juni for å bruke tvungen lønnsnemnd for å stoppe konflikten.
Må følge frontfaget
Når regjeringa bestemmer seg for å bruke tvungen lønnsnemnd, er det opp til Rikslønnsnemnda å fastsette den nye tariffavtalen.
I nemnda sitter tre nøytrale jurister, en representant fra LO og én fra NHO. I tillegg har partene som konflikten gjelder, krav på et medlem hver i tillegg til hver sine observatører.
Flertallet i nemnda mente at frontfagsrammen for lønnsoppgjøret i 2022 må følges.
«Disse medlemmene kan ikke se at det foreligger spesielle hensyn som taler for at det gjøres unntak for Norsk Flytekniker Organisasjon», het det i kjennelsen som ble avsagt 25. november.
Norsk Flytekniker Organisasjons medlemmer i nemnda stemte mot. LOs medlem i nemnda støttet flertallet, men hadde ikke stemmerett.
Frontfagsrammen
Den økonomiske rammen for oppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri i Industrioverenskomsten, kalles frontfagsrammen. I år ble frontfagsrammen satt til 3,7 prosent. Det sentralt tillegget var 4 kroner, overhenget fra 2021 var 0,9 prosent og lønnsglidningen 1,5 prosent.
Tvungen lønnsnemnd
Tvungen lønnsnemnd er først og fremst brukt som et virkemiddel for myndighetene til å hindre samfunnsskadelige konflikter. Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov, og betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda.
Rikslønnsnemnda
Rikslønnsnemnda er en nemnd oppnevnt som et permanent organ for å behandle interessetvister i arbeidslivet.
Nemnda består av leder og to faste nøytrale medlemmer, to medlemmer fra hver av partene og to faste medlemmer fra partene i arbeidslivet (LO og NHO).
Det er bare de faste medlemmene og en representant fra partene i konflikten som har stemmerett.
Flere saker
Frontfagsrammen
Den økonomiske rammen for oppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri i Industrioverenskomsten, kalles frontfagsrammen. I år ble frontfagsrammen satt til 3,7 prosent. Det sentralt tillegget var 4 kroner, overhenget fra 2021 var 0,9 prosent og lønnsglidningen 1,5 prosent.
Tvungen lønnsnemnd
Tvungen lønnsnemnd er først og fremst brukt som et virkemiddel for myndighetene til å hindre samfunnsskadelige konflikter. Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov, og betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda.
Rikslønnsnemnda
Rikslønnsnemnda er en nemnd oppnevnt som et permanent organ for å behandle interessetvister i arbeidslivet.
Nemnda består av leder og to faste nøytrale medlemmer, to medlemmer fra hver av partene og to faste medlemmer fra partene i arbeidslivet (LO og NHO).
Det er bare de faste medlemmene og en representant fra partene i konflikten som har stemmerett.
