Fullføringsreformen for videregående skole
Reformen som gir rett til å fullføre videregående opplæring, er vedtatt på Stortinget
Fullføringsreformen ble tirsdag vedtatt på Stortinget. Regjeringen fikk støtte for reformen fra Frp etter å ha gått med på endringer.
Fylkeskommunene og skolene vil få bedre muligheter til å ta et større ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå ett eller flere fag på første forsøk, ifølge kunnskapsminister Guri Melby (V).
Leif Martin Kirknes
I reformen innføres blant annet en rett til at alle som begynner på videregående opplæring, skal få rett til å fullføre utdanningen.
– Med utvidet rett til videregående vil fylkeskommunene og skolene få bedre muligheter til å ta et større ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå ett eller flere fag på første forsøk, men også til å lage bedre tilpassede opplæringsløp fra starten av, sier kunnskapsminister Guri Melby (V).
I tillegg innføres det en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud for linjene der dette er en del av løpet.
Melby omtaler reformen som den største endringen av videregående opplæring siden 1990-tallet.
Da kunnskapsministeren la fram reformen i mars, var forslaget blant annet at antall fellesfag skulle kuttes, og at det skulle etableres et nytt «fremtidsfag» som tar utgangspunkt i historie- og samfunnsfag.
Dette ble forhandlet bort i enigheten mellom regjeringspartiene og Frp.
