Da firmaet gikk konkurs, sto Liuba uten lønn

Ole Dag Kvamme

frifagbevegelse@lomedia.no

Warsawa: Arkadia er ett av de virkelig store handlesentrene i sentrum av Warszawa i Polen. Ute er det minusgrader og snø. Inne er det varmt og særdeles folksomt. Her drønner zlotyene gjennom kassaapparatene, i en polsk økonomi som har vokst enormt det siste tiåret.

Innerst i senteret går det en elv av mennesker gjennom supermarkedet Carrefour. Magasinet omtales som matvaregigantens mest lønnsomme butikk i Polen.

11.000 kvadratmeter gulvflater er gullende rene. 61 år gamle Liuba Kelavets går fra reol til å reol for å vise hvor rent det er. Det sørger hun selv for, sammen med sju andre ukrainere, samt de som vasker om natten.

– Det er rent, og vi er stolt av det, men vi skal ha pengene våre også, sier Kelavets.

Nå er hun klar til kamp. Hun har fått med seg «jentene sine», som hun sier, inn i en fagforening. De mangler nemlig lønn for uker og måneder.

Men det er ikke Carrefour som skylder de ukrainske kvinnene penger. Det gjør et bemanningsbyrå som har leid tjenester av et annet bemanningsbyrå. De fikk Kelavets jobb da krigen kom.

– Datteren min jobber i Forsvaret. Hun skjønte noe var i gjære, og sendte meg til Polen to uker før invasjonen, sier Liuba.

Byrået hun skrev kontrakt med, het CleanPluss da hun begynte. Så ble det ARpure, deretter ARCleaning. Kelavets sier utbetalingene ble mangelfulle, og at arbeiderne klaget til Carrefour, som svarte med å si opp kontrakten med firmaet.

Firmaet slo seg konkurs, og Kelavets forteller at flere hundre arbeidere har fra 5.000 til 16.000 zloty utestående. Det tilsvarer mellom 13.000 og 42.000 norske kroner.

Siden har et nytt byrå, Impel, tatt dem inn. Liuba Kelavets er spent på om lønna vil komme fra dem. Det ser ikke så lyst ut. Lønna er allerede godt forsinket.

VIL HA BETALT: Liuba Kelavets og kollegaene har meldt seg inn i en fagforening. Nå krever de å få lønna si.

Ole Dag Kvamme

300 timer i måneden

De vasker med mopper fra traller. Kelavets samler kollegene sine. De er alle ukrainske kvinner som kom like etter at krigen startet, bortsett fra landsmannen Yurii Bilokon (40) fra Dnipr. Han har vært i jobben 6,5 år, og håndterer en elektrisk vaskemaskin.

Alle jobber 12 til 16 timer i døgnet seks dager i uka for polsk minstelønn. De har utbetalt 18 zloty i timen, rundt 49 kroner. Det klager de ikke over. Heller ikke at de jobber rundt 300 timer i måneden. Det er nemlig helt frivillig.

– Vi vil ikke at Polen skal betale for oss, vi skal jammen arbeide for pengene selv, sier Sivil Alieva (44).

Hun flyktet fra Melitopol, som er overtatt av russerne.

Valentina Bybas (54) flyktet fra en rammet by ved Kharkiv. Hjemme er hennes 58 år gamle mann.

Han er arbeidsløs og har det ikke godt. Men fordi han ikke har passert 60 år, kan han som andre ukrainere ikke forlate landet, i tilfelle krigen trenger ham.

UTESTÅENDE LØNN: Liuba Kelavets og Valentina Bybas har flyktet fra krigen i Ukraina. I Polen har de fått arbeid, men de venter fortsatt på å få lønna de har krav på.

Ole Dag Kvamme

– Vi har blitt en gjeng her, og vi holder sammen. Du må skrive det akkurat som det er. Ingen må synes synd på oss. Vi skal nok få pengene, bare vi holder sammen, sier Kelavets.

Selv hadde hun tidligere en pelsforretning hjemme i Ivano-Frankivsk og var mye i Polen. Alieva jobbet med regnskap og hotell i hjembyen før den havnet i krigen.

Bybas var lærer. Overgangen til fysisk tung rengjøringsjobb har vært hard.

– Vi får de verste kontraktene og får mindre penger enn polakker. Det samme med stedene vi leier. Det er dyrt, og vi blir utnyttet, sier Sivil.

Bilokon ser det litt annerledes.

– Etter årene her ser jeg at vi stort sett får den samme, dårlige behandlingen som andre lavtlønte polakker. Selv hadde jeg fått nok og skulle hjem. Krigen gjorde det umulig. Jeg risikerer å bli sendt rett til fronten, sier Bilokon.

Kontrakten til Kelavets omtaler henne som «entreprenør»: «Entreprenøren får en månedlig betaling som er en multiplikator av antall timer arbeidet og en fastsatt timesats. Timesatsen er minst like høy som den lovbestemte minstelønnen i Polen», heter det.

Prosjektkontraktene fra bemanningsbyråer er lite verdt når ulykker oppstår, lønna uteblir – eller når alderen tilsier at man skulle hatt pensjon.

Les også: Ukrainske Tetiana er redd hun aldri vil få jobb i Norge

– Kjenner ikke sitt eget beste

Nettopp det at flyktninger gjerne aksepterer kontrakter som ikke gir dem beskyttelse, er noe av problemet, sier Mariana Zubko (35).

Hun er utdannet psykolog, og flyktet fra Kyiv da bombene falt.

FriFagbevegelse har tidligere skrevet om hvor utsatt ukrainske flyktninger og arbeidsinnvandrere er på det polske arbeidsmarkedet. Første juledag fortalte vi historien om Serhii Annenkov som fikk knust bekkenet på jobb for et polsk bemanningsbyrå, og som nå står uten både inntekt og erstatning.

Polen har nå 2 millioner arbeidsinnvandrere fra Ukraina. Ifølge en undersøkelse gjort på oppdrag for organisasjonen International Rescue Committee (IRC), oppgir mer enn halvparten av ukrainere i Polen at de har blitt spurt om å jobbe for mindre enn minstelønn.

Arbeidsinnvandrere har lite forhandlingsmakt i Polen, og krigen har gjort det enklere å utnytte ukrainere. Særlig kvinner er utsatt, ifølge det uavhengige forskningsbyrået IBS.

– For å si det slik, så kjenner mange ikke sitt eget beste, sier Mariana Zubko.

Hun jobber for Unions help refugees (UHR), som drives først og fremst av ukrainere selv, etter hjelp fra stiftelsen Cozz. Dette er en uavhengig, ikke-statlig organisasjon som har som mål å styrke og organisere fagforeninger i Sentral- og Øst-Europa.

UHR holder kurs for ukrainere, bistår dem i kontakt med fagforeninger, og yter noe juridisk bistand. Organisasjonen bekrefter Carrefour-renholdernes historier, og jobber for å hjelpe dem.

– Jeg trodde selv jeg bare skulle komme for to, tre uker, og at krigen snart ville være over. Sånn er det for mange. Derfor aksepterer de betingelser som er helt skammelige. Mange takker gladelig nei til å sette av penger til sosiale ytelser, for å få mer i lønningsposen. Det er ikke lurt i lengden, selvsagt.

– De jobber frivillig over 300 timer i måneden, og sier de er fornøyde med det?

– De kjenner ikke sine rettigheter som arbeidstakere. Særlig gjelder det de som ikke snakker polsk. Noen jobber imot sine egne interesser, og det er ikke så lett å hjelpe dem. De sier ja til å jobbe døgnet rundt, for de tror det er kortvarig, sier Mariana Zubko.

HJELPER FLYKTNINGER: Ukrainske Mariana Zubko ser at mange av hennes landsmenn ikke kjenner sine rettigheter som arbeidstakere.

Ole Dag Kvamme

Som et virus

Som psykolog ser hun også mennesker som er redde. De kan miste jobben på dagen, de har ingen forsikring, ingen stabilitet, ingen forventninger om at livet skal fortsette.

– De skulle selvsagt hatt femdagers uke og ordnet arbeidstid. Ville de jobbet mer, skulle de hatt overtidsbetalt. Mentalt er de et annet sted, og skjønner ikke at de faktisk selv betaler en høyere pris selv ved å jobbe mer. Når det går tid, og de møter vansker og virkeligheten kommer, får de det hardt. Det er som et virus, og mange forstår ikke rekkevidden før de sitter fast, sier Mariana Zubko.

Hun legger til noen psykologiske betraktninger.

– Jeg ser mennesker som ikke er integrert i sine omgivelser. De lever mellom to verdener. De tar seg ikke råd til å bo i en leilighet, for alt de tenker på er å kunne reise hjem, og sparer opp til en ny fremtid. Så forstår de at de ikke kan reise hjem, og blir sinte og frustrerte. De mister sin verdighet.

Carrefour Polen svarer

FriFagbevegelse har forsøkt å kontakte AR Cleaning både på telefon og e-post uten å få svar. Heller ikke bemanningsbyrået Impel har svart på våre henvendelser.

Carrefour Polen bekrefter imidlertid å ha brukt selskapet AR Cleaning, tidligere CleanPlus siden 2018.

«På grunn av manglende evne til å implementere kontraktens bestemmelser, besluttet vår kjede å avslutte samarbeidet med dette selskapet i august 2023. Det må understrekes at alle økonomiske forhold mellom Carrefour Polen og AR Cleaning ble ordnet fortløpende og uten forsinkelser, i samsvar med kontraktens bestemmelser,» heter det i et svar fra pressekontoret til Carrefour Polen.

Selskapet avviser å ha vært bundet til AR Pure, og avviser at polsk lov gir Carrefour forpliktelser overfor personalet.

«I henhold til polsk lov er det kun relevante juridiske og statlige forvaltningsorganer, som Nasjonalt Arbeidstilsyn, som har juridiske virkemidler som effektivt kan bidra til å innkreve utestående lønninger til disse ansatte.»

Carrefour svarer at selskapet tar sosialt ansvar, og velger tjenesteleverandører med omhu:

«Vi velger tjenesteleverandører med omhu, og tar hensyn ikke bare til det høye nivået av tjenester de tilbyr og erfaringen de har opparbeidet seg, men også om de er styrt av prinsipper for sosialt ansvar og opererer etisk og gjennomsiktig. Hvis vi har berettigede tvil angående kontraktøren, vurderer vi hensiktsmessigheten av å starte eller fortsette samarbeid med en gitt kontraktør.»