Vi må ta til motmæle så hatet ikke seirer
For å unngå at fremmedfrykt sprer seg må vi skolere oss og møte fordommer med faktakunnskap, fastslår Kristian Tangen.
Det er nå over to måneder siden de grufulle hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli. Sorgen hviler fortsatt tungt over arbeiderbevegelsen på grunn av de tapene vi har lidd. Samtidig må vi tvinge oss til å se framover og å se hva vi kan gjøre for at noe slikt aldri skjer igjen.
Vi skal møte handlingene med mer åpenhet og mer demokrati. Et bedre svar på det hatet Norge møtte 22. juli skal godt gjøres å finne. Men, jeg er redd vi snart er tilbake til det gamle, der hverdagsrasismen ikke blir tatt skikkelig på alvor. Hverdagsrasisme; disse holdningene og uttrykkene som mange ganger passerer som sleiv, men som sakte men sikkert bidrar til å stigmatisere hele grupper med mennesker ut i fra å tillegge dem negative holdninger og atferd basert på etnisk tilhørighet og religion. Hverdagsrasismen som bidrar til at barn med etnisk minoritetsbakgrunn får vanskeligheter med å tilpasse seg i barnehage og skole, at voksne sliter med å tilpasse seg på arbeidsplass og i nabolaget.
Så hvor kommer denne hverdagsrasismen fra? Det er nok liten tvil om at den frykt og hatpolitikken som den vestlige verden svelget som god fisk i etterkant av 11. september 2001 er en sentral kilde. I etterkant adopterte høyreorienterte partier begreper som snikislamisering, eurabia og andre fantasibegreper for å bygge oppunder deres populistiske og innvandringskritiske politikk. Frykten og hatet vant i kjølvannet av den såkalte krigen mot terror. Nå truer høyreekstreme krefter i de fleste land i Europa. Uttalelser viser at de har pekt ut vår bevegelse som sin hovedfiende.
Fremskrittspartiet innførte for et par år siden begrepet snikislamisering i den norske debatten. Deres budskap har handlet om å mistenkeliggjøre en gruppe mennesker de selv tydeligvis har svært lite kunnskap om. De er derfor den fremste aktøren for å legitimere hverdagsrasisme i Norge. Når de benytter seg av begreper som snikislamisering av Norge, og andre påstander som det ikke finnes belegg for, så påvirker det folks oppfatninger. Hverdagsrasisme gir grobunn for hat.
Heldigvis er det lyspunkter å spore. Tall fra IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) viser at nær 80 prosent av befolkningen er enig i at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Nær 90 prosent mener at alle innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Over 70 prosent mener at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge. Og, ikke minst; 75 prosent mener at innvandrere passer inn i det norske samfunnet samtidig som de beholder sine verdier.
I Sunnmørsposten er faren til en av våre fineste tillitsvalgte Sverre Bjørkevåg som ble drept på Utøya, sitert: – Engasjer dere mer enn noen gang, gi ikke opp. Det ville Sverre likt, og det er den eneste måten å besvare galskapen som har skjedd på.
For å unngå at fremmedfrykt sprer seg må vi skolere oss og møte fordommer med faktakunnskap. Tar vi ikke til motmæle, vil sannheten tape og hatet seire. Vi har alle et ansvar. Tillitsvalgte, politikere, borgere. By og land, hand i hand.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 15/2011)
Mest lest
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
Over 3000 ansatte i kjemisk industri får ny lønn. Her er tallene
Morten Holm / NTB
Nav tapte rettssak
Ekofisk-feltet var Norges første oljefeltet som ble satt i produksjon i 1971. Flere av oljearbeiderne som jobbet her på 70- og 80-tallet har fått skader og sykdommer i etterkant av dette arbeidet.
Arkivfoto: Håvard Sæbø