MARTIN K. ANDERSEN

Frisklivssentralene gir hjelp til personer med økt risiko for å utvikle sykdommer på grunn av levevaner. Røykeslutt, endring av kosthold eller å komme i gang med trening er eksempler på det man kan få hjelp til. I dag har omtrent 100 kommuner et slikt tilbud.

– Målet er å få tilbudet ut til hele landet, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Hun har klokkertro på jobben som blir gjort ved sentralene.

– De er veldig bra for dem som trenger å ta tak i livet sitt. Det gis god veiledning og det er et lavterskel-tilbud. I Oslo finnes for eksempel et eget sted for kvinner. Det er mange modeller man kan ha på dette. Her kan kommunene komme den nye folkehelseloven i forkjøpet, sier Strøm-Erichsen.

Investering i livskvalitet

Blant punktene i den nye loven er nemlig større krav til kommunenes ansvar for å drive forebyggende og helsefremmende arbeid. Frisklivssentralene glir rett inn under dette.

– Ved å etablere frisklivssentraler flere steder vil vi kunne forebygge og begrense sykdom. Det er både en investering i livskvalitet for mange mennesker og en god samfunnsøkonomisk investering. I tillegg til den økonomiske støtten har vi laget en ny veileder til hjelp for kommuner som vil etablere slike sentraler, sier Strøm-Erichsen.

Denne veilederen kan hentes på Helsedirektoratets sider. Ifølge departementet har mange kommuner vært frampå for å få råd om etablering og organisering.

Gode resultater

Sju millioner kroner er den konkrete summen som departementet har satt av til å opprette nye frisklivssentraler rundt om i landet i løpet av 2011. I tillegg kan man også få støtte fra for eksempel fylkeskommunen.

Også for de minste kommunene kan det være aktuelt med en frisklivssentral, selv om de i utgangspunktet ikke har kapasitet til det.

– Da kan de gjøre det i samarbeid med én eller flere nabokommuner, oppfordrer Strøm-Erichsen gjennom ANB.

Ifølge Aftenposten viste et NTNU-studie av frisklivssentralene i Buskerud og Nordland at 92,2 prosent gjennomfører sitt opplegg, får et sunnere kosthold og de beholder formen også etter at kontakten med sentralen er avsluttet. Dessuten ble deltagerne fem år yngre fysiologisk i løpet av behandlingstiden. (ANB)