JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Frp svekker arbeidstakernes stilling

LO har stilt ti spørsmål til Fremskrittspartiet og er ikke imponert over svarene. – Frp opprettholder sin politikk som på en rekke områder vil svekke arbeidstakernes stilling, samtidig som de benekter konsekvensene av egen politikk, mener Roar Flåthen.

stig.christensen@lomedia.no

Frp og LO er på kollisjonskurs når det gjelder fradrag for fagforeningskontingent, solidaransvar, AFP-ordningen, midlertidige ansettelser, arbeidstid og vekten på sentrale forhandlinger, for å nevne noe.

Ti spørsmål LO-lederen stilte for kort tid siden ti konkrete spørsmål til Fremskrittspartiet, som ble besvart i VG i går. Noe av det viktigste for Landsorganisasjonen er spørsmålet om partiet vil fjerne sentrale forhandlinger. Her svarer Frp unnvikende, ved at de viser til at det er partene i arbeidslivet som bestemmer hvordan oppgjørene skal gjennomføres. Men partiet tilføyer:

«Frp mener at lokale oppgjør er best, men vi kan ikke pålegge partene å gjennomføre det».

Partiet vil ikke fremme lovforslag mot sentrale forhandlinger, men Per Sandberg sier til VG:

– Det blir opp til partene, men vi mener de lavlønte vil komme bedre ut når tilleggene gis lokalt.

Vil begrense streikeretten

LO spør videre om Frp vil avskaffe strekeretten. Svaret er nei, men partiet legger til at Frp åpner for å «begrense streikeretten for helt spesielle monopolgrupper, hvor en streik kun rammer tredjepart og da i svært alvorlig grad». Frps eksempel på streiker som burde forbys er årets lærerstreik og Avinorstreiken.

På spørsmålet om Frp vil kreve lønnsnedslag i nedgangstider, svarer partiet at «det i helt ekstreme tilfeller er bedre å gå ned fem kroner i lønn enn å miste jobben, om bedriften er truet av konkurs». Frp benekter at de har programfestet å kutte i sykelønnsordningen: «Frp er det eneste partiet på Stortinget som har stått bak lovnaden om å ikke endre sykelønnsordningen før IA-avtalen er endelig avsluttet», heter det i svaret til LO.

Ledighetstrygden

LO viser til at Frp i statsbudsjettet for 2003 var med på å kutte dagpengene til de arbeidsledige, «noe som ga opp til 20 000 kroner mindre inntekt». Frp svarer at kuttene de har foreslått «kommer som følge av at vi har stimulert til flere arbeidsplasser, dermed blir det færre på trygd». Frp vil ha offentlige ytelser som stimulerer til økt arbeidsdeltakelse. De mener dette burde ha vært høyere prioritert med «om lag 800 000 mennesker på trygd».

LO viser til at Frp stemte for Bondevik-regjeringens åpning for å avtale 13 timers arbeidsdag og 60 timers uke, og stiller spørsmål om partiet vil fjerne overtidsbetalingen. Frp svarer at de vil gjøre det lettere for folk å bestemme over sin egen arbeidsdag. «Frp vil åpne for at folk som vil skal få lov til å jobbe mer overtid, uten å bli skattet i hjel».

På kollisjonskurs

Bondevik-regjeringen ville åpne for økt bruk av midlertidige ansettelser. Ifølge LO ville det ha gitt færre faste jobber, og «forsterke at de midlertidig ansatte forblir et B-lag, uten mulighet for lån i bank etc». Frp stemte for forslaget. I svaret til LO heter det at midlertidige ansettelser er et svært godt virkemiddel for å få flere inn i arbeid. Frp vil utvide AFP-ordningen slik at også de som jobber utenfor tariffområder skal kunne dra nytte av den. «At staten betaler deler av en pensjon, avhengig av hvor du er ansatt, er diskriminering», heter det fra Siv jensens parti. Frp er imot fagforeningsfradraget. I svaret heter det: «Frp er motstandere av diskriminering i arbeidslivet. Det er urettferdig at det bare er fagorganiserte som skal få lavere skatt».

På linje med NHO

LO har lagt ned mye arbeid i kampen mot sosial dumping og kjører nå fram solidaransvaret som et viktig krav. Frp er imot, og svarer: «Alle bedrifter som opererer i Norge må overholde norske lover og regler. Frp er stolte over at Norge har en streng arbeidsmiljølov som verner ansatte.. Frp mener i tillegg at tilsynet bør prioriteres før nye pålegg. Vi har dessuten nok regler og pålegg i Norge». Arbeiderpartiet, SV og LO vil ha solidaransvar. Frp, Høyre og NHO er imot. Robert Eriksson i Frp har tidligere sagt det slik til Klassekampen:

– Vi ser i store trekk på saken på samme måte som arbeidsgivernes organisasjoner.

– Frekt LO-leder Roar Flåthen kommenterer:

– Når Frp skryter av at vi har en streng arbeidsmiljølov, blir det både komisk og frekt. Grunnen til at vi fortsatt har det, er at den rødgrønne regjeringen reverserte den svekkelse av loven som Frp stemte for under Bondevik-regjeringen. LO-lederen er videre kraftig provosert over Frps syn på arbeidstid:

– Partiet har tydeligvis ikke forstått eller vil ikke fortelle at når en legger 13 timers arbeidsdag inn i en fleksitidsordning faller kriteriene for overtid bort, dermed også godtgjørelsen. Det representerer et tap på nær 50 000 kroner per år for en industriarbeider. Det er å ta penger fra arbeidsfolk og gi til arbeidsgiver.

Frp-høring

Spørsmålene til Frp kommer på bakgrunn av en høring som Frp har invitert en rekke organisasjoner til, blant annet LO og Fellesforbundet. I LOs brev går Flåthen i rette med Frp fordi de ser bort fra interessemotsetningene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. «Fordi de reelle muligheter er så forskjellige, blir ofte det som er frihet for noen, ufrihet for andre. En analyse av at samfunnet formes av aktører som ofte har ulike interesser, er fraværende i Frps vurderinger», heter det i LOs brev. LO-lederen stiller for øvrig spørsmål om hvor alvorlig Frps henvendelse om å kommentere partiets programutkast egentlig er. Han minner om at Frp unnlot å svare på LOs spørsmål før valget i 2005.

Bildetekst:

Annonse
Annonse