Mostad Tjugum leder lovutvalget for asyl- og utlendingsrett i Den Norske Advokatforening. Hun mener at de endringene regjeringen nå overveier å gjøre i arbeidsinnvandringsloven, ikke vil gjøre det lettere for ordinære asylsøkere med ulovlig opphold å kunne få bli i Norge.

– Uten å ha en oversikt over utdanningsnivået til dem som søker asyl i Norge, er det vanskelig å si hvor mange som kan komme til å nyte godt av endringen, men jeg tror ikke det er mange som vil komme i den kategorien. Asylsøkerne kommer fra vidt forskjellige land hvor det ofte inngår analfabeter, noe som vil trekke et slikt gjennomsnitt ned, sier Mostad Tjugum til NTB.

– Utvisning intet hinder

Lovverket i dag er slik at uansett hva slags type søknad man vil legge fram, enten det er arbeidsinnvandringssøknad eller familiegjenforeningssøknad, så vil det ikke være mulig å innvilge disse så lenge søkeren er utvist fra Norge.

– Hvis Maria Amelie drar hjem og søker fra hjemlandet, så vil hennes arbeidstilbud måtte vurderes ut ifra om hun kvalifiserer for vilkårene til å få en slik type arbeidstillatelse. Før hun i det hele tatt kommer så langt, så vil hun etter all sannsynlighet bli utvist fra Norge. På generelt grunnlag vil et så langt ulovlig opphold etter gjeldende praksis normalt lede til utvisning i flere år, i hvert fall fem år, sier Mostad Tjugum. Hun utelukker ikke at konkrete omstendigheter i Amelie saken kan føre til et annet resultat.

Det er dette regjeringen prøver å lette på ved å foreslå en regelendring som gjør at hvis Maria Amelie søker om arbeidstillatelse etter at hun har returnert til Russland, vil ikke utvisningssaken nødvendigvis lenger være et hinder.

– Da må de i så fall oppheve et vedtak om utvisning, for det kan ikke stå et utvisningsvedtak samtidig som de innvilger en tillatelse. Det ville være motstridende, mener Mostad Tjugum.

– Etter det jeg har forstått, ligger det ikke noe utvisningsvedtak i saken til Marie Amelie nå, men etter den strenge praksis som føres på området kan det forventes, mener hun.

Arbeidsmarkedsbetraktninger

Hun mener at det bak regjeringens ønske om å lette på ordningen ligger rene arbeidsmarkedsbetraktninger. Slik sett kan utspillet sies å ligge innenfor den innvandringsregulering som allerede ligger i lovens system, med behovsprøvet arbeidsinnvandring. Utspillet har således ikke noe å gjøre med å finne en «løsning for de papirløse», ulovlige innvandrere som har vært i landet i mange år - en løsning mange har etterlyst.

– Det er spesielt at man nå vil vurdere lempninger og vurdere å oppheve utvisninger tidligere hvis asylsøkeren kvalifiserer til arbeidsinnvandring. Da kan man fort tenke at det ligger arbeidsmarkedsbetraktninger bak, mener Mostad Tjugum.

– Hvis de som har den arbeidskraften man trenger skal få lov til å komme tilbake selv etter ulovlig oppholdstid i Norge, kan man spørre seg om det ikke er like rettferdig å gjøre det samme for en mor eller far som skal søke familieinnvandring med barn i Norge, som er utvist for ulovlig opphold? spør hun.

Advokaten erkjenner at det er vanskelig å trekke slike grenselinjer og mener at saken om Maria Amelie viser at det er veldig lett å få sympati for en enkeltsak.

– Vi som jobber med disse sakene til vanlig ser at det er veldig mange saker å få sympati for, og at hver sak har sine individuelle sider, avslutter Bente Mostad Tjugum. (ANB-NTB)