Einar Fjellvik

Boken hun leste var Rune Gerhardsens bok om 'snillisme'. - Vi skaper et mye tryggere samfunn gjennom likestilling og integrasjon. Å bygge gjerder med piggtråd er veldig farlig, insisterer hun. Gro Standnes - forbundsleder i Skolenes Landsforbund (SL) gjennom 11 år - har alltid stått på de 'svakestes' side. Hun gir foreldrene skylda for det. - De har betydd veldig mye. Av dem lærte jeg å hate snobberi. De lærte meg å innse at mennesker har krav på et verdig liv og gode arbeidsvilkår, uansett hvor de kommer fra. Mine foreldre bygde enebolig, og jeg fikk vite at det var tilfeldig at det var meg som hadde havnet der - jeg kunne vært født i en flyktningleir, eller inn i en nazifamilie. Mor har hele livet vært opptatt av kvinnesak og likestilling. Hun ble truet med dårligere lønn hvis hun organiserte seg. Far hadde ikke mulighet til å gå inn i LO, han var rektor. 'Alle' forteller om hennes sterke sosiale engasjement og rettferdighetssans. Selv hevder hun at det er en betydelig egeninteresse i det å være åpen og solidarisk.

Mange har sett henne med en bredbremmet svart hatt, og trodd at hun sikkert har skapet fullt - men hun har bare den ene - pluss en solhatt. Hun trenger ikke flere.

Politisk har Gro alltid vært på venstresida, først SV, så Ap, deretter SV igjen. - Begge sier: 'du har alltid vært en av oss

'

, men jeg har alltid vært mer opptatt av fred og nedrustning enn Ap har vært i etterkrigstida. Arbeiderpartiets lite kritiske holdning til nyliberalismen og kapitalismen gjorde at jeg til alle tider var et kritisk medlem av Ap, understreker en meget tydelig Gro Standnes. Og hva fikk henne til å gå tilbake til SV?

-

Da Marit Nybakk uttalte i avisa at bombingen av Afghanistan var en del av kvinnefrigjøringen, fikk det begeret til å flyte over. Det går ikke an å være medlem av et parti, der en av de fremste talskvinner har et så ureflektert forhold til krig.

-

Jeg blir erta i LO for det standpunktet, men det driter jeg i. Klar tale. Hun mener at mye bør forbedres i SV også, men drømmer helst om en samling av arbeiderbevegelsen. - Hvis det skal være noen troverdighet igjen, må vi klare å holde sammen. Denne valgkampen må bli et godt startsignal for en slik samling i arbeiderbevegelsen.

Hele ferien tilbringer Gro i en liten hytte på Hvaler. Der er det alltid fullt - med mye hjerterom til tross for lite husrom. Dessuten har hun båt - 15 fot med påhengs. Men Gro er passasjer.

Gro Standnes ble valgt som forbundets andre leder i 1993. Da hadde hun sittet i fem år som nestleder. Sier du SL, så er det ensbetydende med Gro Standnes. Men ingenting varer evig

-

hun stiller ikke i en ny periode. Hun smiler, og gleder seg litt også, selv om det blir vemodig. Gro er nemlig fryktelig glad i jobben sin. Ikke minst det å møte medlemmene.

På 70-tallet jobbet Gro med skole for barn av sigøynerslekt. - Jeg pleier å si ungene lærte lite og jeg lærte mye. Hele minoritetspolitikken slo jo feil. Sigøynermusikken har hun fått et stort hjerte for. For musikk er det andre som er svært viktig i Gros liv - mennesker og musikk. Besøk på jazzfestivalen i Molde har vært planlagt siden 60-tallet, uten hell, men hun har ikke gitt opp.  

Hvor går veien for SL og medlemmene, når Gro forlater roret? Hun smiler bredt og ønsker alle lærere inn i LO. - En teigdeling innenfor ulike grupper er ikke bra. Jeg er så glad for det samarbeidet vi nå har med Utdanningsforbundet og UHO (Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon). Lærerne har felles interesser med alle arbeidstakere. Hvis LO fører en fornuftig tariffpolitikk, så vil det nære samarbeidet vi har nå, kanskje føre til at forbund i UHO og YS finner det tjenelig å gå inn i LO. Klassesamfunnet har ikke vært så tydelig på mange mange år i Norge, og antakeligvis vil flere og flere se at det er en sammenheng mellom  politiske valg og hvilke fagforening de velger. LO er den viktigste motkraften vi har i dag, mot en høyreorientert politikk.

Kulturreiser kaller de det - Gro og reisekompanjongene. De har vært i Dublin og Krakow, og innimellom møtes de til middag. Gro er kjent for fårikålen sin. Selv fremhever hun det sosiale. - Folka er viktigere enn fårikålen.

- På landsmøtet i 2005 må forbundets framtid drøftes grundig. Tendensen er jo at enhetene blir større og større. Vårt tariffområde ble i år overført til kommunene, og det mest nærliggende er Fagforbundet, men våre medlemmer er redde for å drukne i den store medlemsmassen. - Som i årets oppgjør, hvor Oslo kommune hadde en ordning med ni dagers tjenestefri med lønn for ansatte i skolefritidsordninger og barnehager, som en kompensasjon for foreldremøter og ekstravakter gjennom året. Denne avtalen kostet ikke kommunen fem øre, fordi det ble aldri satt inn vikarer. De ansatte, lavlønte til tusen, mistet en stimulans for å yte det lille ekstra i hverdagen. Gro Standnes reagerte veldig strekt på at fagbevegelsen slik sviktet disse arbeidstakerne. - Jeg tror det er farlig for fagforeninger å gi etter på slike ordninger, selv om det rammer bare et mindretall av medlemmene. De blir forbanna. Alle skal vite at det er et poeng å være organisert. Nå ble det omvendt. Slikt skal ikke skje, slår forbundslederen fast.

Etter et hjerteinfarkt for et par år siden, måtte hun legge om livsstilen. - Jeg må mosjonere mer. Men hvor stor helsefrik skal en være, undrer hun seg, det er ikke så nødvendig å leve til evig tid. Min mor er 94 og lengter ut av livet. Jeg mosjonerer, men jeg er ikke redd for å dø. Men det er i alle fall en som holder henne mer fast i livet enn noen annen, og hun heter Rakel. For å bli bestemor er som å bli forelsket på nytt, slår Gro fast.

Mens Rakel (10) er elev i Clemetskolen

-

jobber bestemor for å begrense det hun mener er skadevirkningene av det høyrepolitikeren har innført.

-

Jeg mener at Kristin Clemet er en ganske farlig politiker. Fordi hun er en fantastisk flink foredragsholder og hun peker på en rekke problemstillinger som jeg er helt enig i, men de politiske løsningene hun har, vil forsterke de problemene hun peker på. Hun sier stadig at det er på grunn av de elevene som har vanskeligheter i skolen at hun ønsker å privatisere, skape friskoler og ha fritt skolevalg, samt å løse opp klassene. Det hun har gjort er å fjerne lovbestemmelser som sikrer ressurser til skolen og de som har det vanskelig vil få det verre. Det lokale handlingsrommet i kommunene eksisterer ikke. Kommunene har ingenting å handle med. Stille og fredelig går ressursmengden til skolene ned. SSB bekrefter dette. Det er ikke noe jeg har funnet på. Disse lovendringen stiller Stortinget friere i forhold til å kunne redusere bevilgningene til kommuner og fylker på sikt. Det er Foss, Clemet og Solberg som utgjør Høyres sterke trekløver, og som fører regjeringens høyrepolitikk, fastslår Gro Standnes. - Å fokusere på utjevning blir sett på som latterlig i enkelte kretser. Samfunnsutviklingen bekymrer meg.

Hun kommer ikke til å trø ned dørene i forbundet, men vil gjerne bruke sin kompetanse videre - skoleutvikling og integreringspolitikk, er målet. 16 september - i dag er den store dagen - hun gruer seg en smule, for innerst inne er hun litt sjenert.