Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Valget nærmer seg, og det kan veldig fort vippe i borgerlig favør. Det viste også siste partimåling til FriFagbevegelse og Dagsavisen.

Derfor ligger det an til flere endringer i velferdsordningene - hvis Høyre blir tyngdepunktet i en borgerlig regjering etter valget. 

– Støre-regjeringen har kastet bort folks lønn på tomme politikontorer, og brukt milliarder på ulønnsomme subsidier, gratis ferge til bobilturister og nye velferdstjenester smurt tynt utover, sier Høyres nestleder Henrik Asheim til FriFagbevegelse. 

– Feil prioritering

– Det er feil prioritering, sier han, og mener prioriteringene har gått på bekostning av dem som faktisk trenger det.

Høyre-nestleder Henrik Asheim varsler en helthetlig gjennomgang av de sosiale ytelsene hvis Høyre kommer i regjering etter valget.

Jan-Erik Østlie

Asheim varsler en bred gjennomgang av ytelsene, for å finne ut hvordan folk på velferdsytelser kan prøve seg i jobb «uten å miste inntektssikring». Ordningene fremstår i dag uoversiktlige for brukerne, mener han.

– Det bidrar til økt utrygghet og mangel på kontroll over hverdagen. Vi vil også samordne utbetaling av ytelser fra Nav og vurdere om noen ytelser kan utmåles for lengre perioder av gangen for å gi mottakerne en mer stabil livssituasjon, sier Asheim.

FriFagbevegelse har sett på hva Høyre gjorde med velferden sist de hadde regjeringsmakt og hva de vil gjøre hvis flertallet flytter seg til borgerlig side etter valget.

Lenger ned i saken kan du se lista over de velferdskuttene som ble gjort med Erna Solberg som statsminister i årene fra 2013 til 2021.

Vil ha flere i jobb

Høyre varsler en fullstendig gjennomgang av arbeidsmiljølovgivningen og en evaluering av dagens sykepengeordning hvis de kommer til makta etter valget.

Hensikten er å finne hindre for inkludering i arbeidslivet, samt å få folk raskere tilbake i jobb etter sykdom.

– Den største forskjellen blant folk er mellom dem som har en jobb å gå til og de som ikke har det. Vi vil gjennomføre en inkluderingsreform for å skape flere veier inn eller tilbake til arbeidslivet, sier Asheim.

Det er så langt bare Høyres samarbeidspartner Venstre som går til valg på kutt i sykelønnsordningen.

Skal se på sykelønna

Høyre er tydelig på at de ikke går til valg på å kutte i ordningen, men mener man må lete etter endringer som kan få fraværet ned.

Partiet vil sørge for at gradert sykmelding blir den absolutte hovedregelen i arbeidslivet.

Med graderte sykmeldinger vil Høyre tvinge arbeidsgivere til å bedre legge til rette for at man kan jobbe litt, selv om man kanskje ikke kan jobbe som normalt.

Eventuelle endringer i sykepengeordningen skal vurderes i samarbeid med partene i arbeidslivet, understrekes det i partiprogrammet.

Karensåret

Det omstridte karensåret i AAP-ordningen – venteåret for syke som ikke fikk forlengelse av arbeidsavklaringspenger – kan gjøre comeback.

– Målet med karensperioden var å få raskere avklaring og økt overgang til arbeid gjennom mer aktivitet og tett oppfølging i stønadsløpet, sier Asheim. 

Da venteåret ble innført av de borgerlige i 2018, betød det at Nav stanset arbeidsavklaringspengene til folk som fortsatt var syke og ikke ferdig avklart av Nav eller helsevesenet i ett år. Etter ett venteår kunne folk søke Nav om å få arbeidsavklaringspenger igjen.

Ap-Sp-regjeringen avviklet karensåret nær sagt ved første anledning sommeren 2022.

Hvis Jonas Gahr Støre må gi fra seg nøklene til statsministerkontoret, kan vi komme til å se at ordningen blir gjeninnført.

– Forskning og erfaring viser at jo lengre en arbeidstaker bli stående utenfor arbeidslivet, jo mer øker sannsynligheten for å falle helt ut. I en tid der mangel på arbeidskraft stor, er det svært uheldig å innrette ordninger og ytelser på en måte som ikke oppfordrer til å rask avklaring, sier Asheim.

Sosiale ytelser

Høyre vil reformere velferdsytelsene «for å sikre at det lønner seg å jobbe for dem som kombinerer sosiale ytelser med arbeidsinntekt, og at det blir enklere å gå fra ytelser til arbeid og lønn». 

Folk under 30 år skal som hovedregel ikke innvilges uføretrygd, såframt det ikke er åpenbare grunner til det. Med Høyres opplegg skal unge derimot styres inn i et «arbeidsrettet løp» framfor å få arbeidsavklaringspenger. Løpet skal sørge for aktivitet og hjelp til å komme tilbake i jobb.

– Vi vil ha færre unge mennesker på uføretrygd og AAP. Derfor vil vi ha en ytelse som er mer arbeidsorientert og som skal utbetales i kombinasjon med mer oppfølging og arbeidstrening, sier Asheim.

Høyre vil utvide aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere så den omfatter alle, i første omgang alle opp til fylte 40 år.

Høyere barnehagepris

Høyre vil øke barnetrygden, men varsler samtidig høyere barnehagepris.

Kombinert med en samlet skattelettelse på 1000 kroner månedlig, vil det treffe bedre og bredere enn Ap-regjeringens ulike enkelttiltak, som redusert barnehagepris, mener Høyre.

Partiet lover likevel å utvide ordningen med gratis kjernetid for dem som trenger det mest og heve inntektsgrensen for redusert egenbetaling til 800.000 kroner, samt gradvis gi søsken moderasjon til familier med barn i både barnehage og SFO samtidig.

– Ved å senke skatten for alle og mest på arbeidsinntekt, gjør vi det også mer lønnsomt å jobbe uten at det betyr kutt i ytelsene, sier Asheim

Færre fattige barn

Høyre vil redusere antall fattige barn her i landet.

Det vil partiet gjøre ved å justere måten sosiale ytelser gis til familier med lav inntekt, slik at det skal bli enklere og mer lønnsomt for foreldre å komme i arbeid i stedet for å være avhengig av trygdeytelser.

I praksis betyr det at man skal tjene mer på å gå fra trygd til jobb, for eksempel ved å redusere avkortingen på trygd hvis mottakeren samtidig har arbeidsinntekt, og gjøre det mindre økonomisk attraktivt å forbli på ytelser.

Høyre ønsker å beholde barnetillegget for uføre, men med krav om at samlet støtte ikke skal overstige omtrent hva en person kunne tjent i arbeid for å motvirke passive ytelser.

Kuttene fra 2013 til 2021

I de åtte årene som Høyre og Erna Solberg ledet regjeringen fra 2013 til 2021, ble det innstramninger for både syke, uføre og aleneforeldre.

Her er listen over kuttene som den Høyre-ledede regjeringen foretok seg i denne perioden:

Arbeidsledige

• Fjernet feriepenger på dagpenger 

• Kutt i ordningen som sikrer arbeidere lønn hvis bedriften går konkurs 

• Kutt i dagpenger for flere tusen arbeidsløse 

• Man måtte vente lenger for å få dagpenger 

Regjeringen økte karantenetiden for dagpenger for folk som sier opp selv uten rimelig grunn, eller på annen måte selv er ansvarlig for å miste jobben. Ventetiden økte først fra 8 til 12 uker i 2016. Så økte den enda mer i 2021, til 18 uker før man kan få utbetalt dagpenger.

Uføre, syke og folk på AAP

• Venteår for syke som gikk på arbeidsavklaringspenger (karensåret)

• Kutt i minstesatsene for unge under 25 år som får arbeidsavklaringspenger

• Innstramning på behovsprøvd barnetillegg for uføre

• Flere uføre mistet retten til bostøtte etter uførereformen i 2015

• Kutt i trygden for uføre som kan jobbe litt

Enslige forsørgere og barn

• Innføring av skatt som lønn på overgangsstønaden som enslige forsørgere får 

• Redusert stønad til barnebriller og kontaktlinser til barn 

3.000 færre barn fikk brillestøtte etter at ordningen ble strammet inn.

Bostøtte og rettshjelp

• Redusert bevilgning til fri rettshjelp 

• Rundt 30.000 færre mennesker fikk bostøtte fra Husbanken

Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning for mennesker med lave inntekter og høye boutgifter. I 2011 var det 155.410 som fikk bostøtte. I 2020 var det 121.782.

Kronisk syke og folk med redusert funksjonsevne

• Kutt i støtteordningen for bil til bevegelseshemmede

• Innføring av egenandel på fysioterapi for kronisk syke 

• Redusert grunnstønad for ekstrautgifter for glutenfritt kosthold 

• Redusert stønad til tannregulering