Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

I dag har sjuke arbeidsfolk full lønn i ett år.

Det er arbeidsgiver som betaler for de 16 første dagene, og deretter tar NAV over – og betaler full lønn opp til 744.000 kroner (6G).  

Å betale full lønn under sykdom koster staten mye penger. 

Nå sier arbeidsgiverorganisasjonen NHO at de vil endre sykelønna. På hjemmesiden sin skriver NHO at «Vi bør lage en ny innretning hvor arbeidstakere gis sterkere insentiv til å være i jobb – og arbeidsgivere til å få sine ansatte tilbake». 

Det kan for eksempel bety at arbeidsfolk ikke får full lønn når de er syke, og at arbeidsgiverne må betale mer av lønna til dem som er sykmeldte etter 16 dager.  

Men LO nekter å gå med på at sjuke folk skal få mindre utbetalt enn det de får i dag. 

Siste utvikling saken: IA-avtalen røk. Hva skjer med sykelønna nå?

Hvorfor akkurat nå?

Vi har hatt full lønn under sykdom i ett år i Norge siden 1978. Og det har vært heftig debatt om sykelønna mange ganger.

Fikk du med deg denne? Dramaet om sykefraværet har pågått i snart 25 år

Grunnen til at denne debatten kommer opp igjen akkurat nå, er at det forhandles om en ny IA-avtale. IA er en forkortelse for inkluderende arbeidsliv. 

Avtalens fulle navn er «Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv».

Målet er å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig, så lenge som mulig. Og å få ned sykefraværet. 

De som er med på denne avtalen er regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne), og hovedorganisasjonene på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke).

Den første IA-avtalen kom i 2001. Dagens IA-avtale ble inngått 1. januar 2019. Den gjaldt egentlig for perioden 1. januar 2019 til 31. desember 2022, men har blitt forlenga til 31. desember 2024. 

Derfor sitter partene nå sammen og forhandler om en ny avtale, som skal gjelde fra 1. januar 2025. 

«Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen»

I dagens IA-avtale står det: «Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det.»

Det betyr at loven som bestemmer hva vi skal få i sykepenger (Folketrygdloven) ikke kan endres uten at både arbeidstagerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene er enige om det. 

LO vil ikke endre sykelønnsordningen, så i praksis betyr det at den er fredet så lenge avtalen gjelder.

Men det er jo bare fram til nyttårsaften i år.  

Nå vil ikke NHO ha denne teksten med i den neste avtalen. 

NHO sier at de ikke vil undertegne en ny avtale dersom sykelønna blir fredet i fire år til. 

LO på sin side vil ikke undertegne en ny avtale dersom teksten ikke står i en ny avtale. 

LO vil være sikker på at sykelønna ikke blir rørt de neste fire årene. 

De andre arbeidstagerorganisasjonene, YS, Unio og Akademikerne, har sagt seg villig til å være med på en utredning av sykelønnsordningen.

Hvem bestemmer sykelønna?

Det er Stortinget som bestemmer lovene i Norge, også Folketrygdloven. 

Uten en IA-avtale som sier at sykelønna ikke skal røres, kan regjeringen foreslå for Stortinget å endre Folketrygdloven.

Til for eksempel at man bare får 80 prosent lønn etter seks måneder med sykemelding. Eller at kan ikke får lønn første dagen man er syk. Såkalt karensdag. 

Dagens regjering består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Begge disse partiene sier de vil ha dagens sykelønnsordning.

Men neste år er det stortingsvalg. I en fersk måling gjort av Opinon i november i år for Frifagbevegelse, kan vi se følgende tendens:

Dersom det var valg i dag, ville Høyre ha kapret 42 mandater på Stortinget, mens Frp ville fått 39. Arbeiderpartiet lander på 35, SV på 17, mens Senterpartiet daler til 12 mandater. Rødt og Venstre får 11 hver, MDG bare 1, og KrF holder seg så vidt over sperregrensen med 2.

Med dette som valgresultat ligger det an til en høyredominert regjering neste år.

Hva mener partiene? 

Venstre har lenge vært det eneste partiet på Stortinget som vil kutte i sykelønnsordningen. Programkomiteen i Venstre går inn for å redusere sykelønna til 80 prosent etter seks måneders fravær.

Nå åpner også Fremskrittspartiet opp for endring av sykelønna. I et forslag til et nytt partiprogram står det at Frp vil «i større grad ansvarliggjøre den enkelte arbeidstaker ved korttidssykefravær».

Høyre vil ikke kutte i sykelønna, men forbedre arbeidsgivers insentiver til å redusere langtidsfravær. I Høyres programutkast er et av forslagene å la bedriftene betale en andel av langtidsfraværet mot å betale færre dager av korttidsfraværet.

Dersom det blir en Høyre-regjering med Frp og Venstre er med, vil det dermed være flertall for å at det kan gjøres endinger i sykelønnsordningen.  

Derfor er det viktig for LO å få med setningen i IA-avtalen: 

«Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det.»