Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

LO ville ha en garanti for at sykelønnsordningen ikke blir rørt de neste fire årene, men NHO sa nei.

Dermed blir det ikke noen ny avtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Det ble klart etter at arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) onsdag møtte partene i arbeidslivet i et siste forsøk på å løse flokene.

Møtet endte med brudd. Årsak: Steile fronter mellom LO og arbeidsgiverne om sykelønn.

Hva betyr det?

I dag har syke arbeidsfolk full lønn i ett år. Det er arbeidsgiver som betaler for de 16 første dagene, før Nav tar over og betaler full lønn opp til 744.000 kroner (6G). 

Retten til full lønn under sykdom er en lovfestet rettighet. Ordningen fra 1978 ble kjempet fram av fagbevegelsen og LO. I LO-familien er full lønn under sykdom hellig. 

Men et høyt sykefravær er blitt en stor utfordring, og i 2001 fikk vi derfor den første avtalen om inkluderende arbeidsliv. Den viktigste målsettingen har hele tiden vært å redusere sykefraværet.

NHO har foreslått å frede sykelønna i 18 måneder for å utrede hva som kan få ned sykefraværet, men LO har sagt nei.

Sykelønna er derfor i spill etter onsdagens brudd i forhandlingene.

Hva er det NHO egentlig vil?

Arbeidsgiverne, med NHO i spissen, vil at sykelønnsordningen skal settes under lupen og har krevd at en utredning også skal omfatte ordningen som sikrer full lønn under sykdom.

Bakgrunnen er at sykefraværet har vært økende de siste årene, stikk i strid med målsettingen fra IA-avtalen om at fraværet må gå ned.

Arbeidstakerne har i snitt et sykefravær på drøyt sju prosent, og den største økningen i fravær er i aldersgruppen 25 til 40 år. Mange har diagnosen utmattelse som følge av Long Covid.

NHO har uttalt at «vi må våge å tenke nytt, se på alle dilemmaene og ikke være redde for ny kunnskap».

Aktuelt: Advarer mot svensk sykelønn i Norge

Hva skjer hvis jeg blir syk nå?

Nå er det ikke lenger partene i arbeidslivet – men Stortinget – som bestemmer hvor mye du skal få i lønn hvis du blir syk.

Dagens IA-avtale løper ut ved nyttår, men i og med at det for øyeblikket ikke er flertall på Stortinget for å endre dagens ordning, vil det ikke skje noe med det første.

Etter stortingsvalget neste høst, derimot, kan ordningen få et nytt utseende og bryte med det som snart har vært en del av folketrygdloven i snart 50 år.

Når avtalen ikke forlenges, kan det være fritt fram for kutt i sykelønnsordninga dersom Høyre, Frp og Venstre får flertall etter valget i 2025. Kuttet vil i så fall tidligst skje fra 1. januar 2026.

Hva sier partiene?

Venstresida, anført av Ap, Sp og SV, vil beholde dagens sykelønnsordning, men bildet kan endres hvis det blir et regjeringsskifte og de borgerlige kommer til makten etter stortingsvalget i 2025.

Villigheten til å være med på et kutt er nemlig større blant velgerne til Venstre og Høyre.

Konkret ønsker Venstre at man får full sykelønn de første seks månedene man er syk, men at sykelønnen reduseres til 80 prosent etter det.

Et alternativ mener partiet er å innføre gradert sykemelding. Da jobber en arbeidstaker litt og får lønn for det, men får sykelønn for sykefraværet utover dette.

Høyre har gjort det klart at de ikke ønsker å gå til valg neste år på å kutte i sykelønnsordningen – til tross for at Oslo Høyre er uenige og vil kutte i ordningen.

Frp åpner for å redusere dagens ordning. I forslaget til et nytt partiprogram står det at Frp vil «i større grad ansvarliggjøre den enkelte arbeidstaker ved korttidssykefravær».

LO og fagbevegelsen fikk ikke med seg arbeidsgiverne på en ny IA-avtale for inkludering og sykelønn.

Kasper Holgersen

Hvilke yrker slipper unna kutt i sykelønna?

Ingeniører, journalister og ansatte i stat og kommune er blant dem som ikke vil få kutt i sykelønna selv om ordningen endres. Noen tariffavtaler sikrer bedre rettigheter enn det loven gjør.

I dag er rundt en tredel av norske arbeidstakere allerede sikret full lønn under sykdom gjennom sine tariffavtaler. Dette gjelder blant annet ansatte i offentlig sektor, altså staten og kommunene.

I privat sektor er det først og fremst høytlønte funksjonæryrker – altså arbeidstakere som typisk jobber på kontor – som har rett på full sykelønn gjennom sine tariffavtaler, ifølge Fafo.

I arbeideryrkene er det få som har rett på full lønn ved sykdom, selv om det finnes unntak.

Det betyr at det først og fremst er arbeidsfolk i fysisk krevende yrker i privat sektor som vil bli rammet av et sykelønnskutt, ifølge Fellesforbundet.

Leder Jørn Eggum vurderer å fremme full sykelønn som krav i neste tariffoppgjør. Det betyr at Fellesforbundet vurderer streik for å sikre 100 prosent sykelønn til sine medlemmer.

Fellesforbundet har 175.000 medlemmer og organiserer titusener i norsk industri, byggebransje, restauranter, havbruk og mange andre næringer.

Kronikk: Det er ikke så rart at sykefraværet i Norge er høyt

Hva skjer med egenmeldingsdagene?

Fram til 2019 var det sånn at virksomheter som hadde en lokal IA-avtale, hadde en ordning med utvidet rett til egenmelding.

Mens «standardregelen» er at ansatte kan bruke egenmelding opptil tre kalenderdager om gangen, kunne ansatte i IA-bedrifter levere egenmelding på inntil åtte kalenderdager sammenhengende og totalt 24 dager i året.

Dagens IA-avtale krever ikke at bedriftene tilbyr ansatte utvidet mulighet til egenmelding. Dermed er det flere arbeidsgivere som kutter i antallet egenmeldingsdager, ifølge HR-selskapet Simployer.

I folketrygdloven heter det at du kan benytte egenmelding for opptil tre kalenderdager om gangen. Men dette er et minimumskrav.

Det er derfor fortsatt lov for bedrifter å ha en regel om at ansatte kan bruke egenmelding i mer enn tre dager per sykdomsperiode. Arbeidsgiver har også plikt til å drøfte dette med de tillitsvalgte.

Hva med den resterende IA-avtalen?

Staten finansierer sju bransjeprogrammer i IA-avtalen. Bransjene det gjelder er olje og gass, næringsmiddelindustri, bygg og anlegg, barnehager, buss og persontransport og sykehus og sykehjem.

Dette er penger som ligger inne i statsbudsjettet for neste år og vil derfor bestå ut 2025.

Bransjeprogrammene har utarbeidet konkrete tiltak som skal bedre arbeidsmiljøet og få ned sykefraværet.

Staten bevilger også penger til forskning og kunnskapsinnhenting i IA-avtalen, i tillegg til å finansiere arbeidslivssentrene i Nav. Dette er forpliktelser som regjeringen har påtatt seg.

Er det helt over og ut for IA-avtalen nå?

Ja, mest sannsynlig, selv om arbeidsminister Tonje Brenna onsdag kveld, etter at forhandlingene brøt sammen nok en gang, sa at det er mulig å gjenoppta forhandlingene på et senere tidspunkt.

– Det tenker jeg åpenbart at det er, men jeg tror ikke det blir i løpet av desember i år, sa hun.

Ergo: Det vil sannsynligvis bli umulig for partene å enes om en forlenget levetid for IA-avtalen før nyttår. 1. januar 2025 vil etter alt å dømme være et endelig punktum for dagens avtale. 

Historisk tilbakeblikk: Dramaet om sykefraværet har pågått i snart 25 år