Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Retten til full lønn under sykdom er en lovfestet rettighet og gjelder i opptil ett års sammenhengende fravær.

Ordningen fra 1978 ble kjempet fram av fagbevegelsen og LO.

Nå er det imidlertid steile fronter om sykelønna.

Mens LO truer med streik for å få NHO til å forstå alvoret i striden om ordninga, står NHO hardt på at også kutt i sykelønna må kunne være tema i de intense forhandlingene om IA-avtalen. 

IA er en forkortelse for inkluderende arbeidsliv. 

Målet er å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig, så lenge som mulig. Og å få ned sykefraværet. 

Flest motstandere

I en fersk undersøkelse som Opinion har gjort for FriFagbevegelse om sykelønn, fordeler svarene seg slik:

• 49 prosent er helt eller delvis uenige i å akseptere lavere lønn under sykdom for å redusere sykefraværet 

• 33 prosent er enten helt eller ganske villig til å bli med på et kutt

• 16 prosent er usikre på om de vil være med på et kutt

Retten til full lønn under sykdom er hellig for fagbevegelsen.

– I våre rekker er det stor oppslutning om dagens ordning. Jeg er rimelig trygg på at vi også representerer holdningen blant flertallet av innbyggerne, sier nestleder Steinar Krogstad i LO til FriFagbevegelse.

Aktuelt: Hvorfor er det full krangel om sykelønna nå?

Bedre organisering

Bortsett fra de under 30 år, er folk i alle andre aldre mer skeptiske til å innføre et kutt i sykelønna.

Rundt halvparten av de spurte i alderen fra 30 år og oppover til 60 pluss, vil ikke være med på det. 38 prosent av de under 30 år synes det er greit å motta mindre i sykepenger.

– Skal vi få ned sykefraværet, dreier det seg om å organisere arbeidslivet bedre enn i dag, sier Krogstad.

Norske arbeidstakere har nå et sykefravær som er det høyeste på 15 år. 

– Godt hjulpet av arbeidsgiverne, høyresida og enkelte kommentatorer i mediene, kan det i opinionen framstå som om sykelønnsordninga og sykefraværet henger sammen. Det er et blindspor, hevder Krogstad.

Han synes det er synd at sykefraværet har dreid seg om nivået på ytelsene og ikke hvordan vi skal organisere og lede arbeidslivet.

Slik svarer NHO

Ifølge arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO er undersøkelsen en bekreftelse på at mange ser at sykefraværet er altfor høyt i Norge, og at vi må snu denne utviklingen.

– Som vi har sagt gjentatte ganger, mener vi at alle steiner nå må snus for å få en reduksjon av sykefraværet, skriver Melsom i en e-post til FriFagbevegelse.

NHO ivrer for å diskutere alt for å snu utviklingen i sykefraværet – også alle sider ved sykelønnsordningen.

NHO vil etter sigende ikke undertegne en ny avtale før det er gjort en utredning av hele ordningen og virkninger eventuelle endringer i den kan få.

– Vi må være villige til å diskutere alle momenter som kan påvirke sykefraværet i riktig retning, herunder sykelønnsordningen, sier Melsom. 

– Vi har et felles ansvar for å lete etter løsninger som bidrar til lavere sykefravær og mer jobbnærvær, mener arbeidslivsdirektøren.  

Venstresida i ryggen

Partiene på venstresida er minst tilbøyelige til å være med på et kutt i sykelønna. Det er flest velgere fra Rødt, etterfulgt av de som sverger til SV, Ap og Sp, som ikke vil akseptere et kutt i sykelønna.

– Dette er helt som forventa. Fagbevegelsen organiserer også de velgergruppene som vil bli hardest rammet av et sykelønnskutt, påpeker Krogstad.

Han nevner blant andre lavtlønte medlemmer i privat sektor generelt og kvinner spesielt.

Villigheten til å være med på et kutt er størst blant velgerne til Venstre og Høyre. I forslaget til nytt program går også Venstre inn for å kutte sykelønna med 20 prosent etter et halvt års fraværsperiode. 

Høyre har gjort det klart at de ikke ønsker å gå til valg neste år på å kutte i sykelønnsordningen – til tross for at Oslo Høyre er uenige og vil kutte i ordningen.

– Oppslutningen om kutt er ikke like stor i Frp. Partiet har en viss oppslutning i de tradisjonelle arbeideryrkene og sammensetningen er annerledes enn i Høyre og Venstre, sier han.