Trond Elstad

trond@lomedia.no

Jan Erik Østlie (foto)

Å arbeide i en virksomhet med IA-avtale øker sannsynligheten for å bli værende i jobb, og for å komme tilbake i jobb etter lengre sykefravær.

Det viser en ny studie fra STAMI og Oslo universitetssykehus, hvor man har kartlagt nesten 190.000 personer med sykefravær.

Men ifølge HR-selskapet Simployer hersker det mye forvirring i bedriftene om hvordan IA-avtalen skal praktiseres etter 2019.

Hva er IA-avtale?

IA står for «inkluderende arbeidsliv», og mange arbeidsplasser har hatt en lokal samarbeidsavtale for å fremme inkludering og redusere sykefravær på jobben.

Frem til 2019 var det sånn at virksomheter som hadde en lokal IA-avtale, hadde en ordning med utvidet rett til egenmelding.

Mens «standardregelen» er at ansatte kan bruke egenmelding opptil tre kalenderdager om gangen, kunne ansatte i IA-bedrifter levere egenmelding på inntil åtte kalenderdager sammenhengende og totalt 24 dager i året.

Dagens IA-avtale har ikke samme ordning. Dermed er det flere arbeidsgivere som kutter i antallet egenmeldingsdager, ifølge Simployer.

Se faktaboksen til høyre (desktop) eller nederst i saken (mobil) for å lese mer om hvilke regler som gjelder for egenmeldinger.

Kutter i egenmeldingsdager

Juridisk rådgiver i Simployer, Karoline Amundsen Dystebakken, sier at hun får flere henvendelser enn tidligere angående egenmeldingsdager.

Ifølge Dystebakken er det flere av virksomhetene som tidligere hadde utvidet egenmeldingsrett, som nå ønsker å redusere fra åtte til tre dager.

Flere begrunner det med at de ikke lenger er noen IA-bedrift, og at de derfor ikke har noen plikt til å ha åtte egenmeldingsdager.

I fjor fikk Simployer 382 henvendelser vedrørende egenmelding. Hittil i år er tallet 183, og det kan tyde på at vi kan få over 500 spørsmål i år.

– Det gir et bilde på at vi snakker med mange arbeidsgivere, HR-ledere og lønnsmedarbeidere om egenmelding, opplyser Dystebakken.

Det er flere arbeidsgivere og HR-avdelinger enn tidligere som spør om praktisering av egenmeldinger, og om IA-avtalen fortsatt gjelder, sier juridisk rådgiver i Simployer, Karoline Amundsen Dystebakken.

Simployer

IA-avtalen gjelder

En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen. Men IA-avtalen gjelder fortsatt, og avtalen fra 2019 har blitt videreført av regjeringen og partene i arbeidslivet fram til 2024, forteller hun.

– Der oppfordrer man partene til å bruke IA-avtalen for å få ned sykefraværet, sier Gry Gundersen.

Det nye med dagens IA-avtale, er at den skal gjelde for hele arbeidslivet. Det stilles ikke noe krav om lokal IA-avtale. Dermed er det ingen klar forskjell mellom IA-bedrifter og ikke IA-bedrifter lenger.

Der alle ansatte i IA-bedrifter tidligere fikk utvidet rett til egenmelding, er denne automatiske retten nå borte.

Men både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene oppfordrer virksomhetene til å bruke utvidet egenmeldingsordning, enten de har hatt dette tidligere eller ikke, forteller Gry Gundersen.

– Vi ser helt klart at IA-avtalen får ned sykefraværet i de bedriftene som bruker avtalen aktivt, sier rådgiver i LO, Gry Gundersen.

Jan-Erik Østlie

Plikt til å drøfte

Det er nemlig ikke slik at man må ha inngått IA-avtale på arbeidsplassen for å benytte utvidet egenmelding. Alle virksomheter kan avtale dette.

Karoline Amundsen Dystebakken forteller at det i 2019 ble innført en plikt for arbeidsgiver til å drøfte om det skal gis utvidet egenmeldingsrett. Det betyr ikke en plikt til å innføre dette, men en plikt til å drøfte det med de tillitsvalgte og deretter beslutte.

– Mitt inntrykk er at de færreste har fått med seg denne plikten, eller gjennomfører drøftingen, sier Dystebakken.

Hun poengterer at å få ned sykefravær handler om god ledelse og åpenhet mellom arbeidstakere, fagforeninger og arbeidsgivere.

– Jeg har ingen tro på at det er et utbredt misbruk av egenmeldinger. Flere mulige egenmeldinger gir ikke rett til å bruke dem alle sammen. Og vi vet også at sykemeldinger skrives for andre ting enn skader og sykdom. I virksomheter der fraværet «skurrer», må arbeidsgiver ta tak i det. En sykemelding avhjelper ikke det, sier Dystebakken.

Ekspertutvalg

I slutten av april leverte et ekspertutvalg en omfattende utredning til regjeringen. Her foreslår utvalget å utvide egenmeldingsperioden til 16 dager.

Dystebakken i Simployer mener det er et godt forslag. Hun påpeker at man vet at mange arbeidstakere tvinges til å oppsøke fastlegen for helt vanlige sykdomstilfeller, som forkjølelse, i dag fire av sykefraværet.

Det fører ofte til sykemelding, mens arbeidstaker ofte bare trenger en ekstra dag hjemme.

– Vi er kjent med at dette fører til frustrasjon, ikke bare hos fastlegene, men også hos arbeidsgiverne. Det er fordi det hemmer dialogen som er grunnleggende ved ethvert sykefravær, sier hun.

En utvidet egenmeldingsordning vil kunne bidra til at det blir helt klart at det ikke er andre vilkår for å bruke egenmelding enn for å få en sykemelding.

Det er kun dokumentasjon for fraværet, og begge tilfeller skal være arbeidsuførhet på grunn av skade eller sykdom som skal ligge til grunn. Plikten til oppfølging og medvirkning er det samme i begge tilfeller, opplyser Dystebakken.

Positiv og negativ

Også LO er positiv til å utvide egenmeldingsordningen for arbeidstakere, sier Gry Gundersen.

Det LO ikke er enig i, er at ekspertutvalget anbefaler at det lovfestes at arbeidstaker må bruke opp egenmeldingsdagene før sykmelding kan benyttes.

– Arbeidstakere vil miste all fleksibilitet med en slik ordning, og risikerer blant annet å bruke opp egenmeldingsdagene i starten av det som kan være et lengre sykefraværsløp. Legene må gjerne oppfordre pasienter til å benytte egenmeldingsdager ved for eksempel forkjølelse og lignende. Men, vi støtter altså ikke et krav om at egenmeldingsdager må benyttes før sykmelding, opplyser Gundersen.

IA-avtalen virker

Avtalen mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv ble første gang signert i 2001.

Gry Gundersen i LO poengterer at selv om sykefraværet har vært høyt etter pandemien, har IA-avtalen gitt gode resultater.

– Det er viktig å huske på at sykefraværet har gått ned 12–13 prosent siden 2001, sier Gry Gundersen.