Sykepenger
Disse yrkene kan ikke få kutt i sykelønna
Ingeniører, journalister og ansatte i stat og kommune vil ikke få kutt i sykelønna selv om sykelønnsordningen endres.
Noen tariffavtaler gir deg rett på full lønn under sykdom.
Kasper Holgersen
ragnhild@lomedia.no
Skal norske arbeidstakere motta full lønn når de er syke og ikke kan gå på jobb?
Det er stridsspørsmålet når regjeringen og partene i arbeidslivet nå forhandler om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv – den såkalte IA-avtalen.
I dag er alle norske arbeidstakere sikret full lønn under sykdom i inntil ett år.
Nå ønsker arbeidsgiverorganisasjonene, med NHO i spissen, å utrede kutt i sykelønna. Det vil ikke LO.
Om det skulle skje, vil LO kreve at full lønn under sykdom tas inn i tariffavtalene, varsler organisasjonen.
En tredel er sikret full lønn allerede
Men LO trenger ikke å ta kampen for alle. Noen tariffavtaler sikrer nemlig bedre rettigheter enn det loven gjør.
I dag er rundt en tredel av norske arbeidstakere allerede sikret full lønn under sykdom gjennom sine tariffavtaler.
Dette gjelder blant annet ansatte i offentlig sektor, det vil si i staten og kommunene.
Men også i privat sektor er det noen arbeidstakere som har retten til 100 prosent sykelønn nedfelt i sine tariffavtaler.
Hvor mange dette gjelder, finnes det ingen samlet oversikt over. Men i en Fafo-rapport fra 2019 går det for eksempel fram at det dreier seg om rundt 34.000 ansatte i finansnæringen og rundt 33.000 ansatte i private barnehager.
Se oversikten lenger ned i saken.
En del arbeidstakere vil også ha retten til full sykelønn nedfelt i lokale eller individuelle avtaler, påpeker Fafo-forsker Kristin Alsos.
Klasseskille
I privat sektor er det først og fremst høytlønte funksjonæryrker – altså arbeidstakere som typisk jobber på kontor – som har rett på full sykelønn gjennom sine tariffavtaler, forklarer Kristin Alsos.
I arbeideryrkene derimot er det få som har rett på full lønn ved sykdom, selv om det finnes unntak.
Alsos mener dette klasseskillet har sammenheng med lønnsnivået.
I folketrygdloven står det nemlig at sykepengegrunnlaget ikke kan overstige seks ganger grunnbeløpet.
Grunnbeløpet i folketrygden er nå på 124.028 koner. 6 G tilsvarer altså 744.168 kroner per år.
I utgangspunktet har du altså ikke krav på å få utbetalt mer enn dette beløpet i sykelønn selv om du har høyere lønn.
– Kravet om full lønn har antakelig kommet inn i tariffavtalene fordi det er grupper som har tjent over 6G. Hensikten har vært å sikre full lønn også når arbeidstakerne tjener mer enn dette taket.
Om sykelønnsordningen skulle bli endret, vil det kunne skape enda større forskjeller mellom grupper, påpeker Alsos.
– La oss si at man innfører karensdag. Tariffavtalene tilsier da at funksjonærgruppene vil få også karensdagen dekket, mens alle arbeidergruppene i liten grad vil få det.
Om oversikten
Oversikten tar utgangspunkt i en Fafo-rapport fra 2019 i tillegg til våre egne undersøkelser.
Fafo-rapporten ser på hvordan lønn under sykdom er regulert i de ulike tariffavtalene. Den tar for seg de største tariffavtalene i tillegg til noen mindre avtaler.
Oversikten er ikke uttømmende. Det vil si at det finnes flere tariffavtaler med bestemmelser om full lønn under sykdom enn de som nevnes her.
Lokale avtaler som regulerer sykelønn, er ikke med.
Dette er noen av yrkesgruppene som ikke vil bli rammet dersom politikerne skulle vedta et kutt i sykelønna:
Staten
I staten er det to hovedtariffavtaler. Én mellom staten, LO og YS. Og én mellom staten og Akademikerne og Unio.
I begge hovedtariffavtalene er retten til lønn under sykdom nedfelt.
Her står det at en arbeidstaker med «fast ukentlig arbeidstid» har rett til «full lønn» under sykdom i inntil 49 uker og 5 kalenderdager. Arbeidsgiverperioden på 16 dager – altså de dagene som arbeidsgiver skal betale – kommer i tillegg.
Kommunene
Jobber du i kommunen eller fylkeskommunen, er du omfattet av hovedtariffavtalen i KS-området. Den gjelder for alle ansatte i norske kommuner og fylkeskommuner med unntak av Oslo.
Der står det at ansatte har rett til «full lønn under sykdom» i 50 uker. Arbeidsgiverperioden på 16 dager kommer i tillegg til de 50 ukene.
Med full lønn menes ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan.
Oslo kommune
Ansatte i Oslo kommune har sin egen tariffavtale.
Her heter det at arbeidstakere med fast ukentlig arbeidstid på 15 timer eller mer, har rett til lønn under sykdom i inntil ett år i sammenheng.
Med lønn menes fastlønn, faste årlige tillegg og tillegg etter den oppsatte tjenesteplanen.
Under kapittel 4 slås det fast at «arbeidstakeren skal utbetales den lønn vedkommende til enhver tid har krav på i sitt ansettelsesforhold».
Tariffavtalen sier også noe om hva som gjelder for ekstravakter og ansatte i små stillinger.
Jobber du mindre enn 15 timer, men har fast avtale om å møte bestemte dager i uka, har du også rett på full lønn under sykdom i inntil ett år, forutsatt at du har vært ansatt i minst 14 dager.
Sesongarbeidere og ekstravakter må ha vært ansatt i fire uker eller mer for å få rett på full lønn under sykdom.
Retten til sykepenger
Er du sykmeldt fra arbeidet, kan du få sykepenger i inntil ett år. De første 16 dagene er det arbeidsgiver som betaler. Etter det er det staten som dekker din sykelønn.
Når du har mottatt sykepenger i 52 uker, er retten til sykepenger oppbrukt. Hvis du fortsatt ikke kan arbeide, kan du ha rett på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
Hvis du går tilbake til arbeid etter 52 uker, må du ha vært i arbeid i 26 uker før du igjen har krav på sykepenger.
Spekter
I loven er det satt et tak på hvor mye sykelønn du kan få, som tilsvarer seks ganger grunnbeløpet. Men flere tariffavtaler har bestemmelser som sikrer arbeidstakerne sykelønn utover dette.
Dette gjelder blant annet nærmere 240.000 ansatte som er omfattet av Spekters tariffavtaler.
Innenfor Spekter-området finner vi ansatte i sykehusene og bedrifter tilknyttet staten, som Posten, Avinor og NRK.
I alle overenskomstene Spekter har med arbeidstakerorganisasjonene, heter det at ansatte har rett på full lønn ved sykdom «uten hensyn til bestemmelsene om inntektsbegrensning».
Altså: Tjener du mer enn 744.168 kroner i året (6 G), skal du få dekket lønna di utover dette.
Finansnæringen
Lignende bestemmelser finnes i en rekke avtaler.
Ansatte i finansnæringen er blant dem som har en bedre ordning gjennom sine tariffavtaler enn det loven gir deg krav på.
I Sentralavtalene mellom Finans Norge og Finansforbundet og mellom Finans Norge og Handel og Kontor (HK) står det at dersom sykepengene fra folketrygden ikke dekker den faktiske lønna til den ansatte, så har den ansatte rett til å få utbetalt differansen mellom sykepengene og full lønn.
Avtalene setter heller ingen tidsbegrensning på denne utvidede rettigheten.
Varehandelen
I andre avtaler er det avtalt at arbeidsgiver skal dekke full lønn, men for en kortere, tidsbegrenset periode.
I tariffoppgjøret i 2022 fikk Handel og Kontor et viktig gjennomslag i forhandlingene om Landsoverenskomsten med Virke. Da fikk fast ansatte arbeidstakere rett til full lønn i minst 3 måneder i kalenderåret.
«Full lønn» betyr at den ansatte har rett på betaling som om hen var på jobb. Også faste tillegg og feriepengeopptjening skal regnes med, skriver Virke på sine hjemmesider.
Ansatte som har varierende arbeidstid og ikke fast månedslønn, skal få lønn som om de var på jobb etter oppsatt arbeidsplan.
Virke presiserer at full lønn også betyr at ansatte som tjener over 6G, skal få dekket dette.
Landsoverenskomsten omfatter rundt 23.000 ansatte i varehandelen.
Arbeidsledere, tekniske funksjonærer og ingeniører
Bestemmelser som dette, der retten til full lønn er begrenset til et visst antall måneder, finnes i flere tariffavtaler som omfatter blant annet ledere, arbeidsledere og funksjonærer.
I tariffavtalen for arbeidsledere mellom LO og NHO står det for eksempel at fast ansatte arbeidsledere har rett til full lønn i «minst tre måneder i kalenderåret».
Det samme gjelder tekniske funksjonærer som er omfattet av hovedavtalen mellom NHO og LO/Forbundet Styrke.
Også ingeniører og tekniske funksjonærer som er organisert i Nito, nyter godt av en tilsvarende bestemmelse.
Aviser og avistrykkerier
Journalistavtalene mellom Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Journalistlag sikrer journalistene rett til full lønn under sykdom i minst 6 måneder i løpet av en 12 måneders periode. Avtalene presiserer at full lønn ikke er begrenset til folketrygdens øvre grense på 6 G.
Tilsvarende ordlyd finnes også i medieoverenskomsten mellom MBL og HK og i tariffavtalen mellom MBL og Fellesforbundet/LO for avistrykkerier og pakkerier.
Her heter det at det skal betales «full lønn» under sykdom i minst seks måneder i løpet av en 12-måneders periode.
Journalister som er ansatt i NRK, er ekstra heldige. Har de en fast arbeidstid på 15 timer i uka eller mer, har de rett til full lønn under sykdom i inntil 1 år.
Ansatte i arbeiderbevegelsen
Jobber du i LO eller et LO-forbund, eller i andre deler av arbeiderbevegelsen, er det heller ingen grunn til å frykte endringer i sykelønnsordningen.
Landsoverenskomsten mellom Handel og Kontor og Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening sikrer nemlig rett til full lønn under sykdom så lenge det ytes sykepenger fra folketrygden.
Ansatte i private barnehager
Hovedtariffavtalen mellom Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta slår fast at ansatte har rett til full lønn under sykdom i 50 uker pluss arbeidsgiverperioden.
Videre står det at arbeidstakerne har rett til lønn «fra første sykedag».
Private og ideelle virksomheter i Virke
Det såkalte HUK-området i Virke består av sju tariffavtaler som gjelder ansatte i private og ideelle virksomheter innen helse, utdanning og kultur.
Disse avtalene var opprinnelig rene kopier av avtalene i staten og kommunene. De sikrer derfor full lønn i 50 uker. Arbeidsgiverperioden kommer i tillegg.
Kirken
Er du ansatt i Den norske kirke eller i kirkelig sektor, kan du se på tariffavtalen som manna fra himmelen den dagen du blir syk.
Hovedtariffavtalen gir nemlig rett til full lønn i 50 uker. Arbeidsgiverperioden på 16 dager kommer i tillegg.
Retten gjelder «fra første sykedag».