Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Fram til nyttår var Ali Esbati medlem av den svenske riksdagen. Der var han medlem i ti år.

Ali Esbati representerte Vänsterpartiet, SVs søsterparti.

Som medlem i Riksdagen, har Esbati fulgt utviklingen i den svenske sykelønnsordningen tett.

I dag er han utreder i DeFacto, kunnskapssenter for fagorganiserte i Oslo. Nå følger han den norske debatten og innspurten i IA-forhandlingene delvis med svenske briller.

– Er det noe vi i Norge kan lære av det Sverige har gjort?

– Ikke prøv dette hjemme, svarer Esbati kjapt med en henvisning til den internasjonale TV-suksessen: «Don’t try this at home» hvor alt blir sprengt eller ødelagt.

Karensdager

I Sverige skjedde det store endringer i sykelønnsordningen etter den store krisen i svensk økonomi på 90-tallet. Da ble det innført karensdager, det vil si ingen lønn de første dagene av sykmeldingsperioden.

Dessuten ble sykelønna redusert slik at en bare får utbetalt 80 prosent av vanlig lønn.

Da den konservative Reinfeldt-regjeringen overtok i 2008 ble det strammet ytterligere inn: Etter et halvt år skal det vurderes om den sykmeldte er frisk nok til å arbeide.

Kreftsyke

Nå har svenskene endret karensdager til det som kalles karensavdrag.

Karensavdraget utgjør 20 prosent av sykelønna i en uke. Arbeidsgiveren trekker dette fra sykelønna i arbeidsgiverperioden, uansett om arbeidstakeren er syk i én time eller 14 dager.

Det som har skapt store diskusjoner, er tidsgrensene for når en mister trygderettighetene. Det skjedde for eksempel med kreftpasienter som i stedet for sykepenger måtte klare seg med sosialhjelp fordi de ble kastet ut av Försäkringskassan, som tilsvarer Nav i Norge.

Siste utvikling saken: IA-avtalen røk. Hva skjer med sykelønna nå?

Moralsk rettferdig

– Det er ikke noe problem med å endre reglene slik at en får ned antall sykmeldte. Kjernespørsmålet bør være; hva er poenget? Hva vil man oppnå, spør Esbati.

– Dersom man vil oppnå at så mange som mulig jobber under bra forhold, kommer inn på arbeidsmarkedet og gjør en innsats, da er ikke skjerping av sykelønnsordningen en rett vei å gå,

– Om man derimot synes det er en moralsk rettferdig at folk som skal bli syke også har en større risiko i å bli fattige, da bør man diskutere innstramminger, mener han.

Mange i jobb

Han synes også at mange av argumentene blir rettet feil vei, og er veldig nærsynte.

Esbati trekker fram at vi stadig hører at Norge at verdens friskeste befolkning. Etterfulgt av spørsmålet: «hvorfor har vi så høyt sykefravær?»

– Poenget er at mår man har en frisk befolkning, er det mange som jobber. Da har vi gode muligheter for å ta vare på de som er syke. Den enkleste måten å få ned antall sykmeldte er at de som er syke ikke får sykelønn, slår Esbati fast.

– Du sa at de samfunnsmessige kostnadene kommer ut på en annen måte, hvordan?

– Dette er vanskelig å måle. Det kan være at hvis folk har stort sykenærvær, det vil si går på jobbe når de er syke. Da er det sjans for at dette dukker opp igjen som en langtidsfravær eller at man slås ut fra arbeidsmarkedet.

Store forskjeller

Men Esbati mener at den store kostnaden er hva det koster samfunnet dersom man får store forskjeller, hvis man får store grupper som er utenfor samfunnet.

– Disse kostnadene viser seg ikke i ett årsbudsjett, men gjør at en får en dårlig samfunnsutvikling, sier han.

Kasper Holgersen

Esbati viser til at det ikke er en oppskrift på framgang å ha store økonomiske forskjeller i et land. Det er ingen oppskrift på framgang å gjøre livet vanskeligere for de som er syke, arbeidsledige eller uføre.

– Hadde det vært sånn, hadde vi hatt mange land i verden med høy sysselsettingsgrad. Det har vi ikke. Norge er et land med veldig høy sysselsetting, blant verdens høyeste.

Syke må søke jobb

Også sysselsettingsgraden i Sverige er høy.

– Men det som skjer i Sverige er at det blir større ulikhet og høy arbeidsløshet. I Sverige må mange søke jobb i stedet for å være sykmeldte eller uføretrygda, selv om de ikke er i stand til å jobbe.

Esbati viser at dette er fordi systemet er utformet slik at hvis en for eksempel etter et halvt år ikke får sykepenger, er en nødt til å søke arbeidsledighetstrygd for å klare seg.

Flere som faktisk aktivt søker jobb i Sverige, får ikke jobb fordi de ikke er i stand til å jobbe.

Tidsfrister

Han mener at det sikkert er ting som kan forbedres i systemene i både Sverige og Norge.

– Men tanken om at sysselsettingsnivået vil øke ved å straffe folk økonomisk, det holder ikke.

Nå dreier diskusjonen mest om tidsfrister for hvor lenge man kan få ytelser, sier Esbati.

Han viser til at også sosialdemokratene kjørte en stram politikk, mens de satt i regjering.

– Under den sosialdemokratiske regjeringen ble Försäkringskassan pålagt et måltall for hvor høyt sykefraværet skulle være, sier Esbati.

Et bedre system

– Har du noen råd til norsk fagbevegelse, når det gjelder sykelønnsordningen?

– Det sentrale er å ikke gå med på økonomisk forverring, som er utgangspunktet for syklusens rekkefølge. Det må være et utgangspunkt.

Men jeg er overbevist om at mer kan gjøres for å forbedre prosessene for den som blir syk, sier Esbati og viser til erfaringene fra Sverige på 90-tallet.

– Da hadde vi et bedre system. Bedriftene, bedriftshelsetjenestene, Försäkringskassan, helsevesenet og noen ganger sosialmyndighetene samarbeidet for å se hva den sykmeldte kunne utføre for arbeidsoppgaver, sier Esbati.

En bør også diskutere hvordan arbeidsmiljøet er.

Personalmangel

– Vi vet fra både Sverige, Norge og andre land at for eksempel personalmangel i velferdsyrkene ofte er noe som skaper stress, som igjen kan resultere i sykemelding senere.

– Hvem er det som har tjent på reformen i sykepenger fra 2008?

Denne reformen har gitt rom til å gjennomføre skattekutt for de rikeste. Mye mindre del av statsbudsjettet brukes til sykdom og uføretrygd.

På den andre siden at man har innført en skattepolitikk som har kommet de med høyest inntekt til gode. Den varige effekten av dette sammen med mange andre politiske endringer har ført til større ulikhet i Sverige.

Sverige er et land der inntektsforskjellene har økt raskere enn de fleste andre vestlige land.