JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Jernbaneansatte har gjennomført en rekke demonstrasjoner samtidig med streiken som pågår til slutten av juni. Her fra en demonstrasjon i Lyon i mars.

Jernbaneansatte har gjennomført en rekke demonstrasjoner samtidig med streiken som pågår til slutten av juni. Her fra en demonstrasjon i Lyon i mars.

Jeanne Menjoulet / CC BY

1. mai i Frankrike

Franske jernbaneansatte raser mot regjeringens reformer før konkurranseutsetting av jernbaneverket

Jernbaneansatte protesterte mot president Macrons reformer under 1. mai-markeringen. Men kampen deres går langt fra på skinner.



02.05.2018
07:32
03.05.2018 08:37

Den opphetede jernbanestriden ble tema i gatene under 1. mai-markeringen i Frankrike, der togtrafikken i en periode på over to måneder nå rammes av streik blant jernbaneansatte.

Men de jernbaneansatte kjemper i en bratt bakke i det som beskrives som den største testen for president Emmanuel Macron så langt: Parlamentets ene kammer har allerede godkjent planen om reform av jernbaneverket, og målingene viser ingen overbevisende støtte til de streikende blant folket.

– Sjansen for at president Macron lykkes med denne planen er svært stor, og det vil være en veldig viktig symbolsk seier for presidenten, sier professor Raino Sverre Malnes ved Universitetet i Oslo.

Strammer inn

Det er planen om endringer av jernbaneverket SNCF som er årsak til striden. I henhold til endringer i EU skal det statlige jernbaneverkets monopol gradvis utfases, og det åpnes for konkurranse i sektoren i 2019. I forkant av dette ønsker regjeringen å gjøre det gjeldstyngede SNCF mer konkurransedyktig. Et av sparetiltakene er innstramminger overfor de ansatte: Regjeringen vil rokke ved rettigheter blant de jernbaneansatte, og dette vekker raseri.

– De jernbaneansatte kjemper for å unngå at statens engasjement i jernbaneverket skal trappes ned, altså at det går mot en delprivatisering, og de kjemper mot at denne sektoren skal konkurranseutsettes. I tillegg ønsker de å beholde sine særrettigheter, sier Malnes, som følger fransk politikk og samfunnsliv tett.

Streiken i Frankrike kan bli langvarig - og reisende er spesielt utsatt

Fratas goder

I dag har ansatte «jobb for livet» og automatiske lønnsøkninger hvert år. Dette skal ikke være rettigheter for nyansatte heretter, mener regjeringen. Tidlig pensjonsalder står også for fall.

– De ansatte er i dag i praksis umulig å si opp, og de har pensjonsvilkår som er gunstigere enn mange andres. Lokførere og andre som jobber på togene har en pensjonsalder på 52, mens de som jobber «på bakken» kan pensjonere seg ved 58 år, sier Malnes.

De jernbaneansatte peker på at godene de har kompenserer noe for ugunstige arbeidstider og relativt lav lønn. Det gir Malnes dem rett i.

– De har noen sjenerøse rettigheter, men lønnen deres er ikke spesielt høy: Gjennomsnittslønnen til de jernbaneansatte er omtrent på gjennomsnittet til andre lønnsmottakere i Frankrike. De som protesterer mot Macron er provosert over at han setter inn støtet mot en gruppe arbeidstakere som i enkelte henseende er privilegerte, men ellers ikke spesielt privilegerte. De mener Macrons planer styrker inntrykket av at Macron er «de rikes president», sier Malnes.

De jernbaneansatte mener det er investeringene i høyhastighetstogene TGV som er årsaken til at jernbaneverket har høy gjeld, og at dette ikke bør ramme de ansatte.

De rike fornøyd

Samtidig kan president Macron vise til at han har mange i befolkningen med seg. Flere målinger har vist at folket er omtrent delt på midten i spørsmålet, men en Ifop-måling nylig viste at 61 prosent av de spurte mener regjeringen bør gå videre med reformene.

Det er ikke bare jernbanesektoren Macron vil reformere. Han vil liberalisere økonomien, og mange mener grepene han har satt i gang er nødvendige.

– Vi har ikke hatt søkelys på enkelte offentlige tjenester på mange år eller tiår, sa arbeidsminister Muriel Penicaud til Europe 1 radio forrige uke.

– Emmanuel Macron ble valgt fordi folk vil at ting skal forbedres på det økonomiske og sosiale området, og når det gjelder arbeidsledighet, sa ministeren.

Selv om Macron framsto som en sentrum-høyre-kandidat da han ble valgt som president i mai i fjor, driver han langt på vei høyrepolitikk, påpeker Raino Malnes.

– Han har egentlig alltid vært godt plassert på høyresiden. Og vi ser nå at de velstående er fornøyd med ham, mens de lavtlønte ikke er det, sier han.

Han påpeker at mange av velgerne på venstresiden som stemte på Macron i andre valgomgang i fjor, gjorde det fordi alternativet var Marine Le Pen fra Nasjonal Front på ytre høyre.

I parlamentet har Macrons partigruppe rent flertall.

– De franske sosialistene ligger nede, og det eneste alternativet er gruppen bak Jean-Luc Mélenchon, som ligger for langt ute på ytre venstre for mange franske velgere, sier Malnes, som samtidig påpeker at mange av fagforeningene i Frankrike, deriblant de som demonstrerer mot Macrons reformer, ligger langt til venstre i politikken.

Tyrkiske demonstranter møtte massivt politioppbud 1. mai

Trenger seier

De jernbaneansatte lover å kjempe så lenge de kan, og streiken skal pågå på utvalgte dager helt til slutten av juni. Men det ene kammeret i parlamentet godkjente reformplanene med overveldende flertall nå i april, med 454 mot 80 stemmer. Den ventes å gå like glatt gjennom senatet i mai.

– I fjor fikk Macron gjennom arbeidslivsreformen, neste år skal pensjonsreformen på plass, og Macron vil trenge denne symbolske seieren for å få gjennom videre reformer, sier Malnes.

I 1995 førte omfattende protester og streiker til at den daværende regjeringen til slutt ga etter og droppet omstridte reformplaner.

– Det er flere eksempler i Frankrike på at slike reformer er blitt stanset på grunn av sosialt opprør, og dersom problemene blir for store og samfunnet lammes, kan det skje igjen. Men det krever at fagforeningene står samlet, og at konflikten utvides med flere streikende, også fra privat sektor, og det vil neppe skje. Macron har dessuten bygget opp et inntrykk av å være sterk og kompromissløs. En ettergivelse fra Macron vil sitte uhyre langt inne. Det beste de streikende kan håpe på er noen mindre innrømmelser, tror Malnes.

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
02.05.2018
07:32
03.05.2018 08:37



Mest lest

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Dette bør du vite om «halv skatt» i desember

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Hanna Skotheim. Innfelt: Leif Martin Kirknes

Nav-ansatte fortviler over regjeringas kutt: – Vil skyve folk over på sosialhjelp, mener Rødts Mimir Kristjánsson

Håvard Sæbø

Mona (19) fortalte ingen at hun søkte på bygg og anlegg

PRESEDENS: Stendi-saken vil få betydning for norsk arbeidsliv, mener advokat Kjetil Edvardsen, som har ført saken for Fagforbundets medlemmer.

PRESEDENS: Stendi-saken vil få betydning for norsk arbeidsliv, mener advokat Kjetil Edvardsen, som har ført saken for Fagforbundets medlemmer.

Werner Juvik

Nå kan Gry juble for millionutbetaling: – Jeg har nesten ikke ord

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

Colourbox

Arbeidsløse «Per» (55) advarer alle som mistet jobben under korona: Du kan tape den gullkantede AFP-pensjonen

Kommentar

Leif Martin Kirknes

«Politikerne har fått strømsjokk», skriver Kjell Werner

Leif Martin Kirknes

Slik vil LO-toppen kutte strømregninga

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

Håvard Sæbø

AFP-pensjonen kan bli utsatt til 2024. LO-lederen innrømmer at det er komplisert

Håvard Sæbø

Tillitsvald fekk skriftleg åtvaring: – Aldri kjekt å bli herja med

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Leif Martin Kirknes

Kan en arbeidsgiver trekke deg i lønn, bare for at det står i arbeidsavtalen? Høyesterett avgjør saken snart

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

Erelnd Angelo/Ole Palmstrøm/Leif Martin Kirknes

Slik kan strømprisen påvirke lønnsoppgjøret, ifølge forbundslederne

Omar Jørgensen

SV, Ap og Sp enige om nytt statsbudsjett: Her er noe av det de ble enige om

Colourbox.com

Det blir likevel feriepenger på dagpenger for arbeidsløse og permitterte

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Jan Inge Haga

Klubbleder Gry jubler for feriepenger på dagpenger: – Vi har ikke så mye fra før av

Colourbox.com

De aller rikeste har en fordel. Derfor øker ulikheten

PENGER UT AV LANDET: Økonomiprofessor ved UiO Karen Helene Ulltveit-Moe reagerer på at utenlandske eiere tar millioner i utbytte etter å ha fått støtte under pandemien.

PENGER UT AV LANDET: Økonomiprofessor ved UiO Karen Helene Ulltveit-Moe reagerer på at utenlandske eiere tar millioner i utbytte etter å ha fått støtte under pandemien.

Tri Nguyen Dinh

Utenlandske eiere tok ut 722 millioner kroner i utbytte fra krisestøttede bedrifter

Jan-Erik Østlie

Øker snittprisen på strøm med 10 øre, vil det koste bedriften Stian jobber i 300 millioner mer i året

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

Det skal bli vanskeligere å ansette midlertidig. Nå vil regjeringa endre loven

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

Jan-Erik Østlie

Bedriftene må få korona-støtte for å holde folk i jobb, krever LO

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

Erlend Angelo

Coop-ansatte får dårligere betalt for søndagsarbeid enn før


Flere saker